Når far ikke virker interessert i barnet...

[AnonymBruker]

Jeg og min tidligere samboer har et barn sammen på litt over 1år, og jeg har alt av ansvar alene. Vi har en midlertidlig avtale, pga far ikke kunne begynne med annenhver helg samvær pga helsen. Nå er far "frisk", han klarer å feste hver helg, pusse opp hus og leilighet(til fam og venner). MEN! Når det kommer til mer samvær med barnet, virker han ikke interessert. 

Jeg er kjempe sliten, og har ikke hatt noe avlastning på kjempe lenge. (Kanskje 1 dag, da jeg har blitt bedd i bursdag eller noe). Uansett! Jeg er veldig frustrert over måten han er på, når han faktisk setter festingen før sitt eget barn. 

Hva skal jeg gjøre??! Jeg får så vondt i mammahjertet når jeg ser hvor glad barnet blir når far kommer på dagssamvær 1 gang i uken, og jeg vet at det kun er da far orker å bruke tid på han. Han KAN ha barnet annenhver helg, men da bruker han det imot meg at det er kun for at jeg skal gjøre noe. 

Jeg blir så frustrert og lei meg! :(

Anonymkode: d4c1d...88f

[Mearrasámi]

Synes du burde ta en real alvorsprat med mannen. Han prioriterer fest før sitt barn som er fullstendig tullete. Få frem viktigheten over at han er der for barnet som et mannlig forbilde. Samt at det hadde hjulpet deg masse om han hadde ville passet på barnet og vært sammen med det. Minn han også på at barnet kommer til å bli mindre glad i ham, sette mindre pris på ham i voksen alder om han ikke er der for barnet i barndommen. Det er en konsekvens mange menn angrer på når barnet blir voksent og hvor mye fedrene mistet av barndommen deres.

[ajarRun]

Kanskje du burde tenkt på det før du fikk en bebis med han. Du bør spørre han om han fortsatt vil ha bebisen, kanskje du må finne en annen pappa.

[Belbus]

Var han glad for at du ble gravid og gledet seg til å bli pappa da?

[AnonymBruker]

Synes du burde ta en real alvorsprat med mannen. Han prioriterer fest før sitt barn som er fullstendig tullete. Få frem viktigheten over at han er der for barnet som et mannlig forbilde. Samt at det hadde hjulpet deg masse om han hadde ville passet på barnet og vært sammen med det. Minn han også på at barnet kommer til å bli mindre glad i ham, sette mindre pris på ham i voksen alder om han ikke er der for barnet i barndommen. Det er en konsekvens mange menn angrer på når barnet blir voksent og hvor mye fedrene mistet av barndommen deres.

Når jeg prøver å ta det opp med han, blir han bare sur og gretten, altså til ingen nytte dessverre  Det har faktisk hendt at når far har kommet på samvær, at barnet ikke har vist interesse for han, og bare snudd seg vekk og holdt seg fast i meg. DET var en ekkel situasjon for meg.

-TS

Anonymkode: d4c1d...88f

[AnonymBruker]

Festing er enkelt. Det er noe han kan. 

Å ha barn er et helt annet liv. Noe man må lære.

Jeg vet ikke, men kan han være redd for forelderrollen? Og vise dette ved å være uinteressert? 

Det blir kanskje også enklere for ham når barnet blir eldre, det kan prate og kommunisere bedre. Kanskje han føler han ikke får det til, han strekker ikke til, han duger ikke som far. 

Hvem har vel ikke kjent på slike følelser i blant? Kanskje det stikker noe dypere hos ham, særlig fordi han har hatt lite med barnet å gjøre, og han vet "du får det bedre til". 

Det jeg nevner her, er ganske vanlig selv i en "vanlig" familie, hvor mor og far bor sammen. 

Og det er helt naturlig at barnet henvender seg til deg og ikke har noen interesse av far - du er primær omsorgsperson. Du er tryggheten i barnets liv. 

Anonymkode: 7ebe9...356

[AnonymBruker]

Var han glad for at du ble gravid og gledet seg til å bli pappa da?

Det var han som faktisk foreslo at jeg skulle slutte på pillen. Og jeg hadde fått inntrykk lenge før jeg ble gravid at han ville ha barn og familie. Det virker som om at han bare vil være far når det passer han og når det er kult å være far...

-TS

Anonymkode: d4c1d...88f

[Mearrasámi]

Når jeg prøver å ta det opp med han, blir han bare sur og gretten, altså til ingen nytte dessverre  Det har faktisk hendt at når far har kommet på samvær, at barnet ikke har vist interesse for han, og bare snudd seg vekk og holdt seg fast i meg. DET var en ekkel situasjon for meg.

-TS

Anonymkode: d4c1d...88f

Barnet merker mer enn vi voksne tror. Barnet føler nok allerede at far ikke er interessert og da blir barnet usikker på situasjonen når far er der. Det er vanskelig å skulle forhandle med personer som ikke klarer å ta selvkritikk og bare blir sure. Ettersom han ønsket barn med deg er det utrolig egoistisk av ham å oppføre seg slik nå både mot barnet og deg. 

[AnonymBruker]

Må bare nevne også at familien til BF heller ikke viser interesse ovenfor barnet. Og jeg har sagt til moren til BF at hun må bare si ifra hvis hun vil ha litt tid sammens med barnet, overnatting osv. Men det er ingen respons. Så jeg skjønner virkelig INGENTING av det som skjer. Syns så synd i barnet som ikke får bli kjent med resten av familien sin  

-TS

Anonymkode: d4c1d...88f

[Belbus]

Det var han som faktisk foreslo at jeg skulle slutte på pillen. Og jeg hadde fått inntrykk lenge før jeg ble gravid at han ville ha barn og familie. Det virker som om at han bare vil være far når det passer han og når det er kult å være far...

-TS

Anonymkode: d4c1d...88f

veldig trist situasjon.. Med tiden vil han kanskje skjønne hva han går glipp av, men vanskelig å si hva du kan gjøre nå.

ville familieterapi vært aktuelt?

[AnonymBruker]

Var han glad for at du ble gravid og gledet seg til å bli pappa da?

nei. jeg tror han trodde han fikk oppholdstillatelse eller noe. dessuten så er det temaet her hundre år gammelt.

Anonymkode: 95788...b0a

[Belbus]

nei. jeg tror han trodde han fikk oppholdstillatelse eller noe. dessuten så er det temaet her hundre år gammelt.

Anonymkode: 95788...b0a

du er ikke ts?

[Peter007]

Jeg og min tidligere samboer har et barn sammen på litt over 1år, og jeg har alt av ansvar alene. Vi har en midlertidlig avtale, pga far ikke kunne begynne med annenhver helg samvær pga helsen. Nå er far "frisk", han klarer å feste hver helg, pusse opp hus og leilighet(til fam og venner). MEN! Når det kommer til mer samvær med barnet, virker han ikke interessert. 

Jeg er kjempe sliten, og har ikke hatt noe avlastning på kjempe lenge. (Kanskje 1 dag, da jeg har blitt bedd i bursdag eller noe). Uansett! Jeg er veldig frustrert over måten han er på, når han faktisk setter festingen før sitt eget barn. 

Hva skal jeg gjøre??! Jeg får så vondt i mammahjertet når jeg ser hvor glad barnet blir når far kommer på dagssamvær 1 gang i uken, og jeg vet at det kun er da far orker å bruke tid på han. Han KAN ha barnet annenhver helg, men da bruker han det imot meg at det er kun for at jeg skal gjøre noe. 

Jeg blir så frustrert og lei meg!

Anonymkode: d4c1d...88f

Hei Ts.

Deres vanskelige situasjon kommer nok av flere årsaker. Har dere bodd sammen når barnet var født? 

Er far etnisk norsk? 

Endret 13. desember 2015 av Peter007

[Peter007]

du er ikke ts?

Ja lurer på det samme. Det ser ut som ulike innsendere. 

[Luckiness]

Du må snakke med ham! Spør ham om det er en spesiell grunn som gjør at han ikke virker interessert. Men sørg for å ikke spør/snakk anklagende. Det kan jo være så "enkelt" som at han er usikker, redd for å ikke få god kontakt med barnet sitt pga lite samvær, redd for å gjøre noe feil, ikke mestre rollen? 

[nelipot]

Kanskje du burde tenkt på det før du fikk en bebis med han. Du bør spørre han om han fortsatt vil ha bebisen, kanskje du må finne en annen pappa.

Er du egentlig en seriøs bruker?

[Gjest O.G.]

Når jeg prøver å ta det opp med han, blir han bare sur og gretten, altså til ingen nytte dessverre  Det har faktisk hendt at når far har kommet på samvær, at barnet ikke har vist interesse for han, og bare snudd seg vekk og holdt seg fast i meg. DET var en ekkel situasjon for meg.

-TS

Anonymkode: d4c1d...88f

Du må trekke ham til familievernkontoret.

[AnonymBruker]

nei. jeg tror han trodde han fikk oppholdstillatelse eller noe. dessuten så er det temaet her hundre år gammelt.

Anonymkode: 95788...b0a

Hvorfor svarer du som om du er meg(TS)? Jeg kan svare for meg selv, trenger ikke hjelp fra deg. 

-TS

Anonymkode: d4c1d...88f

[AnonymBruker]

veldig trist situasjon.. Med tiden vil han kanskje skjønne hva han går glipp av, men vanskelig å si hva du kan gjøre nå.

ville familieterapi vært aktuelt?

Har vurdert det, men tror ikke det blir til noe hjelp. Vi gikk til FVK når vi var sammen, og det funket ikke.

-TS

Anonymkode: d4c1d...88f

[AnonymBruker]

Hei Ts.

Deres vanskelige situasjon kommer nok av flere årsaker. Har dere bodd sammen når barnet var født? 

Er far etnisk norsk? 

Ja, vi har bodd sammen før og etter barnet kom til. Ja, han er etnisk norsk.

-TS

Anonymkode: d4c1d...88f