Din kjipeste jul?

[AnonymBruker]

Hvordan var din kjipeste julaften? Kan være alt fra vanskelige svigermødre til mislykket julemat, feil gaver etc. Jeg tenker egentlig mest på luksusproblemene og ikke på de virkelig åpentbart kjipe som hvis man har mistet noen nære i julen e.l. Sett bort fra det siste så har jeg vel to historier. En der vi bestemte å feire jul hver for oss, og det ble tolket som at jeg ikke ønsket julegaver. Selv i voksen alder merket jeg det sved litt å ta runden rundt med julegaver og hele veien få til svar "ja, vi har ikke rukket noe til deg, du får få det i januar". Er ikke opptatt av det materielle, men det er noe med spenningen av å åpne en pakke der man ikke kjenner innholdet. Ellers koste jeg meg med juleprogrammene på tv,  spiste det jeg ville ha til jul og ikke det man "skal", osv. Så det var egentlig gavedelen som var litt kjip. Men året etter feiret jeg med litt perifere folk, det var egentlig verre. Jeg var vant med en veldig avslappet julefeiring, så der kom jeg da vanlig pent kledt, men ikke stivpyntet. Og moren i huset sa jeg kunne låne rommet hennes når jeg skulle skifte til middag. Eh, javel? Dette viste seg også å være en sånn familie der man pakker opp gavene en etter en mens hele gjengen stirrer på deg. Jeg fikk hetta. Så da var alenevarianten bedre likevel.

Dere synes sikkert ikke disse historiene er så kjipe, og har sikkert langt verre å bidra med.

Anonymkode: d20ef...0d0

[melatonin]

Den første julen da alle tradisjoner ble revet bort og vi feirer jul med familien til svogeren min, de bare kranglet og slengte dritt til hverandre hele kvelden, samt barneskrik og hyling til langt på kveld. Det var nullstemning, og jeg tror ingen hadde savnet meg om jeg ikke var der, noe jeg da ønsket jeg ikke var. Pakkene for oss voksne ble ikke startet på før ca kl 23, og da var jeg allerede dritt lei, satt til langt på natt og folk drakk og ble mer og mer høylytt og mer og mer griseprat.. ALDRI MER!

[Gjest Belle âme]

I år, fordi eg er vegeterianer 👎🏼

[AnonymBruker]

Hvordan var din kjipeste julaften? Kan være alt fra vanskelige svigermødre til mislykket julemat, feil gaver etc. Jeg tenker egentlig mest på luksusproblemene og ikke på de virkelig åpentbart kjipe som hvis man har mistet noen nære i julen e.l. Sett bort fra det siste så har jeg vel to historier. En der vi bestemte å feire jul hver for oss, og det ble tolket som at jeg ikke ønsket julegaver. Selv i voksen alder merket jeg det sved litt å ta runden rundt med julegaver og hele veien få til svar "ja, vi har ikke rukket noe til deg, du får få det i januar". Er ikke opptatt av det materielle, men det er noe med spenningen av å åpne en pakke der man ikke kjenner innholdet. Ellers koste jeg meg med juleprogrammene på tv,  spiste det jeg ville ha til jul og ikke det man "skal", osv. Så det var egentlig gavedelen som var litt kjip. Men året etter feiret jeg med litt perifere folk, det var egentlig verre. Jeg var vant med en veldig avslappet julefeiring, så der kom jeg da vanlig pent kledt, men ikke stivpyntet. Og moren i huset sa jeg kunne låne rommet hennes når jeg skulle skifte til middag. Eh, javel? Dette viste seg også å være en sånn familie der man pakker opp gavene en etter en mens hele gjengen stirrer på deg. Jeg fikk hetta. Så da var alenevarianten bedre likevel.

Dere synes sikkert ikke disse historiene er så kjipe, og har sikkert langt verre å bidra med.

Anonymkode: d20ef...0d0

Trodde alle gjorde de sånn jeg?

Anonymkode: ed268...5c4

[AnonymBruker]

Trodde alle gjorde de sånn jeg?

Anonymkode: ed268...5c4

Etter diverse tråder på kvinneguiden har jeg forstått det er veldig vanlig, ja. Mareritt for en med sosial angst. Akkurat den gangen var jeg glad jeg ikke fikk så mange. Og så må man late som alt faller like godt i smak. I min familie gjør vi det heldigvis mer avslappet, alle åpner ting i ro og mak samtidig så man slipper alles øyne på seg.

Anonymkode: d20ef...0d0

[Gjest Vevila]

Har hatt en del fæle julaftener som ung, som regel grunnet småkrangling og grining. Husker en gang jeg bare meldte meg ut av kranglingen fordi det bare blir verre om jeg sier fra, så da satt jeg å skrev på mobilen i stedet. Da ble det rabalder for hvor frekk jeg var som meldte meg ut av "samtalen".  

[AnonymBruker]

Svigermor ødela julen for vår familie en gang med sin manglende evne å ta hensyn til andre og sette seg i andres situasjon, men har beklaget siden, så det smaker ikke så vondt lenger. Likevel er det litt bismak i munnen hver jul. Klarer å nyte tiden likevel.

Anonymkode: ac4c0...2d5

[AnonymBruker]

Tja, jeg må innrømme det var ganske kjipt den julen postbudet kom på døra med min fars klær og klokke (han døde på sykehus utenbys noen dager før jul). 

Min mor og jeg syntes liksom julen mistet en god del av sin sjarm det året, så julemiddagen ble Fjordland svinestek. Ingen av oss orket gå i gang med å lage noe skikkelig. 

Anonymkode: 69097...0e6

[Sølvrosen]

Det var et år vi egentlig skulle reise til besteforeldrene våre og feire jul der. Så ble både mamma og pappa syke like før, så da måtte vi bli hjemme. Det var heldigvis mulig å få tak i julemat på kort varsel, så det gikk bra. Vi barna ble satt til å bake noen ekstra runder med julekaker så det skulle holde hele jula.

Gavene var det verre med, for de befant seg i en annen del av landet. Det meste av slekta bor der, og de som ikke gjør det sender pakker dit uansett. De var på vei i posten, men pakker som sendes 22. kommer gjerne ikke fram før i romjula.

Gaveoppakkingen tok ikke mye tid, og resulterte ikke i noen nye leker å leke med. Vi kunne godt sett på tv og spist julekaker, men TVen døde lille juleaften. Vi endte opp med å spille litt brettspill før vi la oss tidlig.

 

I romjula ble det bedre. Når gavene kom i posten hadde vi en ekstra gaveoppakning, og når butikkene åpnet kjøpte pappa noen filmer, så da samlet vi oss rundt datamaskina og så istid og nemo.

[Okapi]

Jula 2011 må vel egentlig ha vært verst. Tilbrakte den med en mamma jeg har lite til felles med og en stefar jeg ikke kommer overens med, og ingen andre, fordi stesøsken var hos sin mor, og min bror var på jobb. Veide rundt 40 kg etter et lengre sykehusopphold, hadde dundrende hodepine og orket ingenting. Lå i senga og spiste smertestillende til jeg klarte å sovne engang sånn i tretida.

Ser ikke veldig frem til denne jula heller, egentlig, mest på grunn av stefamilien. Er generelt ikke så komfortabel i grupper, spesielt ikke når man liksom skal ha det koselig, men egentlig kjeder seg og føler seg utilpass. Men, blir iallefall lenge til neste gang.

Endret 13. desember 2015 av Okapi

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene i jula mange ganger. Både godt og sårt. Den såreste var den jula jeg overhode ikke fikk noen julepresanger. Da følte jeg meg virkelig glemt og ikke viktig. Pleide å få fra den aller nærmeste familien iallfall. De får alltid fra meg.

Anonymkode: 0ad60...8fd

[AnonymBruker]

Etter diverse tråder på kvinneguiden har jeg forstått det er veldig vanlig, ja. Mareritt for en med sosial angst. Akkurat den gangen var jeg glad jeg ikke fikk så mange. Og så må man late som alt faller like godt i smak. I min familie gjør vi det heldigvis mer avslappet, alle åpner ting i ro og mak samtidig så man slipper alles øyne på seg.

Anonymkode: d20ef...0d0

jeg har sosial angst, og det er da null problem, det er jo bare de nærmeste...

Anonymkode: ed268...5c4

[ajarRun]

Hver jul med mamma, hun er gal.

[CMHuser]

Det må være i 2013, det samme året mammaen min døde. Hun døde i september, og det splitta hele familien i hundre tusenvis av deler. Så da satt jeg der med samboeren og pappa, det var ikke pyntet eller rengjort til jul, jeg satt der i pysjen, også kom tantene mine med julemat til oss, og det var det liksom. Jeg var bare 22 år da, så det synes jeg var en ganske så miserabel jul!

[AnonymBruker]

Den gangen jeg hadde omgangssyke og lå og spydde hele dagen... lukten av ribbe og pinnekjøtt var bare kvalmende den dagen.

Anonymkode: c6a89...41b

[SillyFlamingo]

2013: Eks'n slo opp med meg 1. Juledag

2014: Satt alene på julaften, ble ikke invitert pga en gal tante som liker å ødelegge for meg... Inviterte alle bortsett fra meg. 

2015: Gjenstår å se, men tror jeg blir alene. Tanten min er på saken for å få det til å skje...

[Rosa Sitron]

2013: Eks'n slo opp med meg 1. Juledag

2014: Satt alene på julaften, ble ikke invitert pga en gal tante som liker å ødelegge for meg... Inviterte alle bortsett fra meg. 

2015: Gjenstår å se, men tror jeg blir alene. Tanten min er på saken for å få det til å skje...

Hva slags familie er det du har som lar henne gjøre det?

[Gjest O.G.]

Julen 2002 hvor min far var døende.

[AnonymBruker]

 

Hver eneste jul, hvor veldig mange i familien skal feire under samme tak. Dette er dømt til å skape friksjoner og masse krangel gjennom heile julen. På stuen står det ett stort spisebord, hvor vi pleier å spise middag hver dag. Men ett par andre familie-medlemmer har benket seg sammen i en lang sofa, rundt ett annet stue-bord. Så de sitter stort sett der gjennom julen. I den andre enden på stuen, står det en TV. Men den delen av familien som har benket seg sammen i stuen, sier plent nei til at TV-apparatet skal stå på. Med mindre det er ett eller annet som de er interesserte i.

 

Foreldrene mine har i tillegg bestemt at disse familie-medlemmenes ord skal gjelde uansett. Dersom jeg har lyst til å se noe på TV, så sier de andre bastant nei. For å hindre krangel og bråk, sier foreldrene mine alltid at vi til enhver tid skal gjøre som de andre i familien mener og krever. De andre som sitter der, behøver selvfølgelig ikke å sitte der heller. De kunne ha gått til sine egne rom (eller en helt annen del av huset) hvis de ikke er interessert i å følge med på TV. Dette gidder de ikke.

 

Men hvis de har lyst til å se noe på TV (som jeg ikke er interessert i) så er regelen deres at jeg kan bare pelle meg vekk, hvis jeg ikke er interessert i det samme som dem. Dessuten er de jo veldig mye større og sterkere enn meg, så jeg har tydeligvis null og niks jeg skal ha sagt.

Anonymkode: 14d9c...99b

[AnonymBruker]

Verste julaften som barn: Da pappa insisterte på at jeg skulle være den som delte ut gavene, for så å sitte hele kvelden og kritisere at jeg delte ut for fort eller for sent. Som om den oppgaven liksom var for vanskelig for meg. I tillegg filmet han absolutt hele seansen, og han klikket hver gang noen gikk rett foran kameraet/sto med ryggen mot kameralinsen.

Verste julaften som tenåring: Utpå kvelden nevnte jeg at jeg hadde fått 5 i et fag, og ikke den sedvanlige 6'eren. Pappa kjeftet (!) på meg, og mente at jeg sluntret unna skolearbeidet. Jeg unnskyldte meg fra bordet og la meg. Gråt halve natten. 

Verste julaften som voksen: Feiret for første gang med svigers, var gravid med førstemann, såvidt jeg klarte å stå oppreist pga svangerskapskvalme. Alt var annerledes enn hva jeg var vant til, for ikke å snakke om maten. Selv om jeg ikke elsket julefeiringene hos mine foreldre, var julefeiringen hos svigers hakket verre. Hele stua var fylt med gaver, for i den familien gir man tydeligvis hundrevis av gaver seg i mellom. Alt var en parade av "Se-så-dyr-og-flott-gave-jeg-har-kjøpt-til-den-og-den", og pakkeåpningen varte til sent på natt. Etterpå ble det satt frem en bitteliten skål med julegodteri, og jeg skjønte jo at der i gården prioriterte man Rolex fremfor et par esker konfekt. Jeg dro hjem og gråt, var så skuffet over hele kvelden.

Anonymkode: c0c08...bc2