KRISE! Bestevenninna mi ble 30 - eg droppa bursdagen utan å seie i frå

[AnonymBruker]

Bestevenninna mi hadde nylig bursdag. Eg hadde pakka inn gåve. Plutselig fekk eg panikkangst. Eg har hatt sterk sosialangst i de siste månadene. Denne dagen fekk eg akutt oppkast og diare. Eg greidde ikkje gå. Fekk ein sint melding dagen etter eg ikkje har turt svara på. Har ikkje gått ut av huset på fem dagar. Eg skammar meg så. Har ikkje fortalt noe om sosialangsten til andre enn mamma.

Anonymkode: 627ca...322

[Cata]

Sa du ikke fra? Du kunne jo bare sagt der og da at du hadde akutt omgangssyke. Det er som kjent noe man ikke rår over og symptomene er like. (Det kan faktisk være at det var det du fikk, det trenger ikke ha noe med angsten å gjøre.) 

Men synes også du bør forklare venninnen din at du har sosialangst når ting har roet seg litt. For henne ser det nok ut som du bare glemte dagen hennes eller ikke gadd komme, så for fremtiden kan det være enklere når hun vet at du sliter med angst. 

 

[Kattekvinne]

Du har ingenting å skamme deg over. Psykisk sykdom er sykdom. Det du må gjøre så fort som mulig er å gi beskjed til venninna di om at du sliter. Hun er din beste venn og fortjener å vite hvordan det går med deg. Og enda viktigere fortjener du at hun er der for deg og kan støtte deg. Jeg forstår det er flaut nå, men det er fordi du er midt oppi det. Andre vil ikke synes det er flaut eller tenke vonde tanker om deg. Så send henne en melding eller la i verste fall moren din snakke med vennen din og forklare. Når du er så langt nede som nå, så kan det faktisk være en løsning.

Har du oppsøkt profesjonell hjelp? Det kan være veldig vanskelig å kjempe denne kampen alene.

Håper du får det bedre!

[skruf]

Du burde ha sendt ei melding og skrevet at du kastet opp og hadde diare, og derfor ikke kunne komme. 

Utover det så vil jeg anbefale deg å snakke med venninna di om det, særlig hvis hun er bestevenninne og du føler du kan stole på henne. Få hull på den vonde angstbyllen. Det blir bedre når du har noen fortrolige som du kan snakke med og være åpne mot, ikke bare moren din. Inviter henne til deg og fortelle henne hvordan du har det, så skal du ikke se bort ifra at hun viser forståelse og at hun ikke blir sur lengre. 

[Luckiness]

Dersom dette er en nær venninne så ville jeg sagt sannheten. Da slipper du også tenke på at samme problem kan oppstå med samme venninne en annen gang. Kanskje gi henne informasjonsbrosjyre eller en god nettside med info om sosial og panikkangst. Lettere å forstå da kanskje. Tror de aller aller fleste respekterer dette. Og det er mye vanligere å ha angst enn man tror!

[AnonymBruker]

Å være psykisk syk er ingen unnskyldning for manglende folkeskikk. Det er greit at du ikke orket å gå, men det er normal høflighet å sende en melding om at du dessverre ikke kommer pga omgangssyke.

Anonymkode: 19fcc...e30

[avida30]

Jeg syns det er trist at du ikke har følt deg trygg nok på bestevenninda di til å fortelle hun at du har så kraftig angst.

Det kan du fint dele med bestevenninda di, og jeg syns du bør forklare henne det nå siden hun ikke forstår hvorfor du ikke kom.

[AnonymBruker]

Å være psykisk syk er ingen unnskyldning for manglende folkeskikk. Det er greit at du ikke orket å gå, men det er normal høflighet å sende en melding om at du dessverre ikke kommer pga omgangssyke.

Anonymkode: 19fcc...e30

Skjerp deg. Jeg tviler på at TS ikke sa ifra bevisst. 

Anonymkode: a9039...3bb

[AnonymBruker]

Skjerp deg. Jeg tviler på at TS ikke sa ifra bevisst. 

Anonymkode: a9039...3bb

Hvor bevisstløs var hun da tror du?

Sett deg i venninnens sted, du fyller 30 og inviterer til selskap. Så dukker ikke bestevenninnen din opp, uten å si ifra, og uten at det er en (så vidt du vet) logisk og forståelig grunn til at hun verken dukket opp eller sier ifra på forhånd. Jeg hadde blitt veldig lei meg ihvertfall.

TS, ring venninna di, be om unnskyldning for at du ikke sa ifra på forhånd og forklar henne akkurat hvorfor du ikke kom. Dette er ikke noe du bør holde hemmelig for din beste venninne. I tillegg er dette noe din beste venninne gjerne vil vite om deg.

Anonymkode: 1f7ef...84c

[AnonymBruker]

Hvor bevisstløs var hun da tror du?

Sett deg i venninnens sted, du fyller 30 og inviterer til selskap. Så dukker ikke bestevenninnen din opp, uten å si ifra, og uten at det er en (så vidt du vet) logisk og forståelig grunn til at hun verken dukket opp eller sier ifra på forhånd. Jeg hadde blitt veldig lei meg ihvertfall.

TS, ring venninna di, be om unnskyldning for at du ikke sa ifra på forhånd og forklar henne akkurat hvorfor du ikke kom. Dette er ikke noe du bør holde hemmelig for din beste venninne. I tillegg er dette noe din beste venninne gjerne vil vite om deg.

Anonymkode: 1f7ef...84c

Men trenger ikke være ved bevissthet for å være bevisst på noe man gjør. Så klart kan jeg forstå venninna. Det må jo være sykt kjipt for henne. Og jeg hadde selv blitt dritskuffa om venninna mi ikke hadde kommet i bursdagen min uten å si ifra. Så ja, jeg klarer å sette meg inn i hennes perspektiv. 
 

Men samtidig, TS sliter med panikkangst. Det kan være ganske alvorlig. og i denne tilstanden TS var i, kan jeg ha forståelse for TS også. Men nå burde hun si ifra så fort som mulig og forklare situasjonen. Jeg tror det er best for begge parter at de vet om denne angstlidelsen

Anonymkode: a9039...3bb

[Gjest O.G.]

 

Bestevenninna mi hadde nylig bursdag. Eg hadde pakka inn gåve. Plutselig fekk eg panikkangst. Eg har hatt sterk sosialangst i de siste månadene. Denne dagen fekk eg akutt oppkast og diare. Eg greidde ikkje gå. Fekk ein sint melding dagen etter eg ikkje har turt svara på. Har ikkje gått ut av huset på fem dagar. Eg skammar meg så. Har ikkje fortalt noe om sosialangsten til andre enn mamma.

 

 

 

 

Anonymkode: 627ca...322

Du kunne skrevet du fikk influensa. Den er jo på vei oppover.

[AnonymBruker]

Men trenger ikke være ved bevissthet for å være bevisst på noe man gjør. Så klart kan jeg forstå venninna. Det må jo være sykt kjipt for henne. Og jeg hadde selv blitt dritskuffa om venninna mi ikke hadde kommet i bursdagen min uten å si ifra. Så ja, jeg klarer å sette meg inn i hennes perspektiv. 
 

Men samtidig, TS sliter med panikkangst. Det kan være ganske alvorlig. og i denne tilstanden TS var i, kan jeg ha forståelse for TS også. Men nå burde hun si ifra så fort som mulig og forklare situasjonen. Jeg tror det er best for begge parter at de vet om denne angstlidelsen

Anonymkode: a9039...3bb

Jeg har full forståelse for at TS ikke gikk i selskapet, for all del, men ikke for at hun ikke sa ifra på forhånd og ikke for at hun ikke har beklaget seg og forklart venninna årsaken i ettertid.

Anonymkode: 1f7ef...84c