Tenker mye på spontanabort...

[Babyface]

Midt oppi gleden ved å være gravid (!), tenker jeg mye på spontanabort. Det virker som "alle" rundt meg har slike aborter bak seg. Både mamma, alle tantene mine og begge bestemødrene mine har opplevd dette, derfor lurer jeg på om dette kan være en familiesvakhet eller bare tilfeldigheter. Jeg leste dessuten et aller annen sted at i 5. uke, hvor jeg er nå, er sjansen for å spontanabortere 1/10. Synes dette er veldig mye. I august skal jeg til Tenerife og jeg har da enda ikke kommet over de tre første, kritiske månedene. Tenk om det skjer noe på Tenerife!

Er jeg bare overfølsom fordi jeg er gravid tro?

[Romle]

Du er vel ikke overfølsom. Jeg er ikke gravid, men tror jeg ville tenke på akkurat samme måte.

Endelig har du blitt gravid, så det er jo ikke rart at du ikke vil miste det igjen.

Det eneste rådet jeg kan gi deg, er at du bare må ta det litt med ro, og ikke tenke så mye på det. Det er ikke noe du kan gjøre, hvis det skulle vise seg at noe slikt skulle skje. Du må bare håpe, og prøve å leve så normalt som mulig. Du bør kanskje ikke lese så mye slik statistikk heller... :-?

Det går helt sikkert bra, Jeg holde tomler for deg!!

[Gjest Anonymous]

skjønner godt at du tenker slik.Første gang jeg var gravid aborterte jeg i utlandet i uke 13.Denne gangen var jeg også i utlandet på samme tid,men passet på å få et ultralyd før jeg dro som viste at det lille hjerte slo-da er risken minimal.

Anbefaler deg å ta en ultralyd før du drar-så du slipper å engste deg mens du er på ferie og skal slappe av.

hilsen gravid i uke 39

[Hestehoven]

Hei :D

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver. Jeg var også livredd for at noe skulle gå galt. Jeg vil også anbefale at dere tar dere råd til en privat ultralyd før du drar på ferie. Jeg var på UL på Oslo City legesenter i uke 10. Det var helt fantastisk å se det bittelille mennesket . Legen viste oss hjertet som slo, at armer og bein var under utvikling og at fosteret størrelse tilsvarte det antall uker jeg var på vei. Han kunne nærmest love at det skulle gå bra, da det veldig sjelden går galt dersom hjertet har slått etter uke 8-10. Etter den UL'en ble jeg helt rolig, og begynte å tro på at det skulle gå bra. Og det har det jo gjort .

Lykke til, og prøv å ikke tenke så mye på det - selv om det ikke er lett!

Hilsen Hestehoven T-12

[Gjest Anonymous]

Kjære Venn

Skjønner hva du mener.

Jeg ble gravid to mnd etter at vi begynte å prøve, og fikk en gutt i 1998. Da gutten var to bestemte vi oss for å få en til. Jeg ble bokstavelig talt gravid ved første forsøk. Jeg var ofte sliten og trett den siste gangen og ta jeg var 13 uker på vei, gikk vannet og jeg måtte få en utskrapning. Det var fryktelig trist, men jeg tengte at det kanskje var det beste, da kroppen som regel støter ut foster som ikke er friskt. Vi prøvde igjen og har nå fått en datter.

Håper dette ikke skremmer deg, men får deg til å forstå at hvis det skjer er det veldig trist men, barnet hadde mest sannsynlig ikke vært friskt, eller hatt noe her ute i verden å gjøre.

Husk at de fleste svangerskap går veldig bra, og at kroppen rydder opp så godt den kan.

Lykke til.

[Gjest luna27]

Hei hei!

Jeg er gravid i ca uke 6 og glede avløses med redsel, er redd for at det skal skje noe galt med den lille, da vi har gledet oss så enormt til dette. Varierer om jeg er redd eller glad etter om jeg har lest en artikkel eller et eller annet som for meg blåses opp til katastrofalt. Heldigvis har jeg en tålmodig mann som beroliger meg. Jeg er ikke kvalm og ønsker egentlig å spy hver dag (utrolig nok) da det liksom skal være et sunnhetstegn. Ikke vet jeg. Jeg vet ihvertfall at disse neste 6 ukene kommer til å gå laaangsomt..

Lykke til er alt jeg kan si! Ta vare på deg selv, har du det bra, vil babyen også ha det bra

[Gjest motorrypa]

vet hvordan du har det. tenker åsså mye på abort. er i 14 uke nå å selv om skrekken har begynnt å slippe taket litt nå så sitter den fremdeles der nede en plass. hadde ei venninne som mista for et par år sia. det var skikkelig fælt.

men jeg antar at slike tanker å følelser for barnet som du har i magen er helt normalt. det er jo ingen som vil miste med vilje . hvis dem vil det så går man jo på et sykehus eller

nei prøv å slappe av å kos deg. det går nu vel helst bra