kreft... ingen forsikring!

[MapleSirup]

OK, jeg trodde at en ikke fikk refundert reiseutgifter mindre enn egenandelen. Min feil at jeg fikk greie på det for sent. Men igjen - småpenger.
En tilfeldig hjemmesykepleier var ikke kompetent til å skifte på såret mitt: spesiell bandasje og en tettskrevet side som stadig måtte konsulteres de første ukene, så jeg måtte nok møte på legekontoret. Det er ikke langt dit, bare 2 mil. Uansett, vegen er ikke lengre for meg enn for helsepersonellet! Derimot mye dyrere for dem.

Anonymkode: f027e...a00

Det er jo sant.

 

[QueenOfTheSidewalk]

For å rette på det jeg mener.

La oss nå si jeg har kreft. Jeg har kreft, ferdig med den saken. 
Hva skjer da, økonomisk? 

Jeg mottar AAP. Så er ikke økonomisk-sterk. 
Hva skjer videre? Kan jeg bli nektet behandling på grunn av økonomien? Hva slags muligheter har jeg, når jeg ikke har noen form for forsikring (glem det med om jeg får eller ei. Jeg har ikke forsikring, punktum). 

Det jeg lurte på.
Samme om jeg har hatt det før eller ei, om det er kreft eller ei. Om jeg kan få forsikring, hva slags forsikring, det er ikke relevant for det jeg lurer på. 

Uten forsikring, dårlig økonomi, hva har jeg i vente?

ts

Anonymkode: 7dbeb...8df

AAP eller midlertidig uføre. Støtte fra NAV får du hvertfall  

Nei, du blir ikke nektet behandling  og behandlingen er gratis selv om du ikke har forsikring. Det er bare småting som ikke er gratis, som bandasje og lignende ting. 

Det er også mulighet for å søke støtte fra kreftforeningen  

Endret 13. desember 2015 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Du må betale gebyr for hvert sårskift iallefall. Har betalt flere tusen for dette som ikke inngår i frikortordningen

Anonymkode: ea26c...23b

[AnonymBruker]

TS her. 

Jeg har egentlig forlatt denne tråden, for jeg orket ikke "det er ikke sant", "det er ikke slik det er, du lyver" etc. Jeg bestemmer hvilken informasjon jeg skal gi på nett. Jeg bestemmer når jeg har sagt nok, jeg bestemmer om jeg skal gi dere all informasjon eller 1/3 av det. Derfor forventer jeg svar uti fra det jeg skriver, ikke "Men det kan ikke være sånn, for egentlig er det sånn og sånn, du lyver! legg ut kopi av legejournalen din!". 

Jeg har vært hos kontroll 4 ganger, 2 akutte timer. En operasjon (det er grunnen til alle turene til lege, infeksjon og annet dritt). 
Har kreft. Hurra for meg. Venter på at infeksjonen skal gå over før jeg fortsetter på behandling. For å være ærlig så har jeg koblet helt ut. Jeg husker nesten ikke noe av det som blir sagt av lege og slikt. Jeg bare møter opp. Det er min jobb. Mamma og pappa har hjulpet meg ufattelig mye, både med skyss, bandasje skifting og husker på beskjeder og info vi får fra lege. 

Jeg har valgt å fremleie leiligheten min i 1 år, også bor jeg hjemme til jeg kommer meg opp på beina. Det er vell dette man kaller bunnen? Vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Økonomi og regninger er det siste jeg tenker på om dagene. 
Det er kreft, men ingen spredning og alt skal gå fint for seg. De tror de fikk tatt alt under operasjonen, men det er ganske rotete inni der nå, skal ta flere prøver når såret har grodd og jeg har be kvitt infeksjonen. Det er ikke snakk om liv og død, for det ble oppdaget såpass tidlig. Hvis jeg må igjennom cellegift så blir jeg vell redusert en liten tid, og flere måneder med uvisshet om tilbakefall. Men jeg er ikke sikker, orker ikke å tenke. Jeg vet ikke når jeg skal dit neste gang, mamma som holder orden på alt det. Jeg bare møter opp jeg. 

Men, de kontrollene jeg har vært på til nå + operasjon gikk på frikort-ordningen. Ikke vært år man får frikort innen Januar er over 
Hva som skjer videre vet jeg ikke. Orker ikke å tenke.

ts

Anonymkode: 7dbeb...8df

[Ragnar89]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Jeg har egentlig forlatt denne tråden, for jeg orket ikke "det er ikke sant", "det er ikke slik det er, du lyver" etc. Jeg bestemmer hvilken informasjon jeg skal gi på nett. Jeg bestemmer når jeg har sagt nok, jeg bestemmer om jeg skal gi dere all informasjon eller 1/3 av det. Derfor forventer jeg svar uti fra det jeg skriver, ikke "Men det kan ikke være sånn, for egentlig er det sånn og sånn, du lyver! legg ut kopi av legejournalen din!". 

Jeg har vært hos kontroll 4 ganger, 2 akutte timer. En operasjon (det er grunnen til alle turene til lege, infeksjon og annet dritt). 
Har kreft. Hurra for meg. Venter på at infeksjonen skal gå over før jeg fortsetter på behandling. For å være ærlig så har jeg koblet helt ut. Jeg husker nesten ikke noe av det som blir sagt av lege og slikt. Jeg bare møter opp. Det er min jobb. Mamma og pappa har hjulpet meg ufattelig mye, både med skyss, bandasje skifting og husker på beskjeder og info vi får fra lege. 

Jeg har valgt å fremleie leiligheten min i 1 år, også bor jeg hjemme til jeg kommer meg opp på beina. Det er vell dette man kaller bunnen? Vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Økonomi og regninger er det siste jeg tenker på om dagene. 
Det er kreft, men ingen spredning og alt skal gå fint for seg. De tror de fikk tatt alt under operasjonen, men det er ganske rotete inni der nå, skal ta flere prøver når såret har grodd og jeg har be kvitt infeksjonen. Det er ikke snakk om liv og død, for det ble oppdaget såpass tidlig. Hvis jeg må igjennom cellegift så blir jeg vell redusert en liten tid, og flere måneder med uvisshet om tilbakefall. Men jeg er ikke sikker, orker ikke å tenke. Jeg vet ikke når jeg skal dit neste gang, mamma som holder orden på alt det. Jeg bare møter opp jeg. 

Men, de kontrollene jeg har vært på til nå + operasjon gikk på frikort-ordningen. Ikke vært år man får frikort innen Januar er over 
Hva som skjer videre vet jeg ikke. Orker ikke å tenke.

ts

Anonymkode: 7dbeb...8df

God bedring TS og en klem til deg. Godt å høre at det ikke er så alvorlig og at du mest sannsynlig blir frisk

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Ragnar89 skrev:

God bedring TS og en klem til deg. Godt å høre at det ikke er så alvorlig og at du mest sannsynlig blir frisk

Tusen takk.

Det er ikke kreften i seg selv som har ført til at jeg er som jeg er. Deprimert og på bunnen.
Det har vært en lang rekke med tragedier etter hverandre de siste 5 årene. Først seksuellovergrep og depresjon pga det, droppet utav skole, prøvde tepari, så døde en i nær familie, så ulykken som førte til PTSD, her begynte jeg til behandling igjen pga PTSD og depresjon. Så enda en ulykke som førte til en operasjon, mye uvisshet og smerter, så mistet jeg min eneste venninne pga selvmord.
Jeg var endelig på vei opp igjen. Jeg flyttet ut, jeg fikk meg en jobb, jeg gikk til behandling med gode resultater. Også skjedde dette, kreft. Vær gang har jeg kommet meg litt opp og frem, så er det 5 steg tilbake og enda tyngre å komme meg opp igjen. 

Jeg er lei av å kjempe! Jeg vil bare ligge under dynen og ha det jævlig en liten stund, samle krefter, få kreften bort og utav mitt liv, så kan jeg begynne å kjempe for fult igjen. Som mamma sa "Nå er det på tide at du legger deg ned, spiller syk og nyyter smerten, smerten er din verden, så sniker du deg opp på smerten og sparker den så hardt i ballene slik at den aldri kommer tilbake. Vips så er du frisk og fin igjen".
Mamma sa dette til meg den dagen jeg fikk diagnosen. Psykologen er enig, så her ligger jeg da, men min gode kompis Mr. Smerte  

ts

Anonymkode: 7dbeb...8df

[AnonymBruker]

Håper du blir frisk snart  

Anonymkode: 9fea7...bfa