Trening og kosthold har overtatt livet mitt

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 21 år. Har alltid vært aktiv og sprek, og trent flere ganger i uka. Tidligere klarte jeg å balansere mine behov innenfor trening med livet ellers, altså at jeg hadde tid til å trene så mye som jeg ønsket, i tillegg til at jeg prioriterte sosiale ting med venner og familie. Jeg hadde et sunt kosthold, men skeiet ut en med jevne mellomrom, slik livet burde være. 

Det siste året har jeg dessverre blitt en treningsnarkoman. Har trent omtrent hver dag, og jeg kjenner at jeg prioriterer trening foran alt annet (både venner, familie, skole osv.). Jeg legger opp dagen min etter når og hva jeg skal trene, og skeier nesten aldri ut lengre, toppen én gang i uka. Har mistet nesten alle vennene mine, fordi jeg rett og slett ikke møter dem lengre. Tanken på å ikke få trent så mye som jeg ønsker og føler jeg må (fordi jeg vil ikke være dårligere på treningen enn jeg har vært den siste tiden), får meg til å grøsse, og slik går treningen foran alt. 

Jeg vet jo innerst inne at dette ikke er bra, og at jeg har et usunt forhold til trening og kosthold. Det har rett og slett overtatt livet mitt. Selv om jeg ønsker å gjøre noe med det, så klarer jeg det ikke. Føler nesten at det ikke er jeg som bestemmer over meg selv. Har vært i kontakt med legen, men jeg er ikke "syk nok" til å få noe mer behandling enn generelle råd om hva jeg bør gjøre. Men det nytter ikke å vite hva man skal gjøre med det, når man ikke klarer å ta seg selv i nakken. 

Tror dette har pågått så lenge at det har blitt en veldig inngrodd vane, og jeg skammer meg over at jeg ikke forutså dette tidligere, og gjorde noe med det "før det var for sent". 

Er det noen her inne som har råd til meg? Hvordan kommer jeg i gang? Jeg er så livredd for at jeg skal bli i dårligere form, legge på meg, bli styggere/fælere etc dersom jeg ikke opprettholder treningsrutinene mine  

Anonymkode: 0dd6f...84f

[AnonymBruker]

Dette er et stort problem i dagens samfunnog visstnok en forstyrrelse mange sliter med. Trening og kosthold er viktig og det er ikke et problem i seg selv så lenge det er lystbetont og gjort riktig, men når du begynner å miste venner og konstant sliter med dårlig samvittighet er det et problem. Du vet hva som skal til. Hvis du ikke klarer å gjøre noe med det selv anbefaler jeg deg en tur til fastlegen for å få henvisning videre. Evt. gå direkte til en psykolog. Høres drastisk ut, men det er ikke det hvis det ødelegger livskvaliteten din. Ingen vits i å vente til det blir verre.

Anonymkode: 497b8...c4f

[AnonymBruker]

Har alltid vært aktiv og sprek, og trent flere ganger i uka.

....

Er det noen her inne som har råd til meg? Hvordan kommer jeg i gang? Jeg er så livredd for at jeg skal bli i dårligere form, legge på meg, bli styggere/fælere etc dersom jeg ikke opprettholder treningsrutinene mine  

Anonymkode: 0dd6f...84f

Tenk tilbake til den gangen du hadde et normalt forhold til mat og trening. Var du i dårlig form, feit, stygg og fæl da?

Nei, du var jo ikke det, du var jo aktiv og sprek, skriver du.

Du må huske på at det er dette stadiet du skal tilbake til, ikke et liv hvor du sitter i sofaen og spiser junk hele dagen lang. Joda, du blir kanskje litt mindre sprek enn du er nå, men du vil jo faktisk fremdeles være aktiv og sprek og trene flere ganger i uka, for å sitere dine egne ord. Det var faktisk bra nok den gang, og det vil være bra nok i dag.

 

Anonymkode: 0df33...67c

[AnonymBruker]

Så bra for deg at du har fått en så fin hobby. Den kommer til å ta slutt av seg selv senere i livet når du får andre prioriteringer. 

Glad på dine vegne!

Anonymkode: 8c388...60e

[AnonymBruker]

Dette er et stort problem i dagens samfunnog visstnok en forstyrrelse mange sliter med. Trening og kosthold er viktig og det er ikke et problem i seg selv så lenge det er lystbetont og gjort riktig, men når du begynner å miste venner og konstant sliter med dårlig samvittighet er det et problem. Du vet hva som skal til. Hvis du ikke klarer å gjøre noe med det selv anbefaler jeg deg en tur til fastlegen for å få henvisning videre. Evt. gå direkte til en psykolog. Høres drastisk ut, men det er ikke det hvis det ødelegger livskvaliteten din. Ingen vits i å vente til det blir verre.

Anonymkode: 497b8...c4f

Men er det ikke veldig dyrt å gå direkte til psykolog? Har ikke penger til sånt… Snakket om sagt med fastlegen, men opplevde å ikke bli tatt på alvor, da han ga meg bare generelle råd og belyste det som det var et lite problem. 

Anonymkode: 0dd6f...84f

[AnonymBruker]

Så bra for deg at du har fått en så fin hobby. Den kommer til å ta slutt av seg selv senere i livet når du får andre prioriteringer. 

Glad på dine vegne!

Anonymkode: 8c388...60e

Hæ? 

Anonymkode: 0dd6f...84f

[AnonymBruker]

Men er det ikke veldig dyrt å gå direkte til psykolog? Har ikke penger til sånt… Snakket om sagt med fastlegen, men opplevde å ikke bli tatt på alvor, da han ga meg bare generelle råd og belyste det som det var et lite problem. 

Anonymkode: 0dd6f...84f

Det kan være veldig dyrt. Er du student, så du kan ha tilbud via studenthelsetjenesten? Uansett, hvis fastlegen din ikke tar deg på alvor bør du bytte fastlege. IKS kan også gi råd: http://www.iks.no/iks/spiseforst/?_ga=1.259831562.1498870302.1400336156

Det er mulig jeg overdriver litt her. Kanskje er det nok for deg å skjønne at dette er et problem, snakke litt med noen du stoler på og så klarer du å snu dette selv. Husk at du skal ikke slutte å trene og spise sunt. Du skal bare lære deg å drite litt i det innimellom, prioritere tid med venner og familie høyere enn treningen og la deg selv spise junk i ny og ne. Fordi det er bra for deg og gjør deg mentalt sunnere. 😊

Anonymkode: 497b8...c4f

[AnonymBruker]

Det kan være veldig dyrt. Er du student, så du kan ha tilbud via studenthelsetjenesten? Uansett, hvis fastlegen din ikke tar deg på alvor bør du bytte fastlege. IKS kan også gi råd: http://www.iks.no/iks/spiseforst/?_ga=1.259831562.1498870302.1400336156

Det er mulig jeg overdriver litt her. Kanskje er det nok for deg å skjønne at dette er et problem, snakke litt med noen du stoler på og så klarer du å snu dette selv. Husk at du skal ikke slutte å trene og spise sunt. Du skal bare lære deg å drite litt i det innimellom, prioritere tid med venner og familie høyere enn treningen og la deg selv spise junk i ny og ne. Fordi det er bra for deg og gjør deg mentalt sunnere. 😊

Anonymkode: 497b8...c4f

Jeg er privatist nå for tiden, så da regnes jeg vel ikke som student. Men blir ordentlig student igjen til høsten, da. 

Det er jo dette med overdrivelse jeg også lurer på.. Altså, problematiserer jeg dette mer enn jeg burde. Mange vil nok si at "det er jo bare å trene mindre og ikke være så streng med seg selv", men det er faktisk mye lettere sagt enn gjort. Som jeg skrev i HI, så føles det som noen andre styrer kroppen min av og til. Jeg vet jo hva som er riktig og hva jeg bør gjøre, men jeg klarer ikke å utføre det i praksis. Jeg vet at det er mye bedre og at jeg blir mye sunnere av å være snill med meg selv, skeie ut i ny og ned, og bare nyte livet, slik jeg gjorde før. Men jeg fatter ikke at det kan være så vanskelig å endre rutinene jeg har hatt det siste året  

Anonymkode: 0dd6f...84f

[AnonymBruker]

De fleste har det omvendt, at de ikke klarer å komme seg på trening å prioritere det. 

Men, er det egentlig så viktig å ha en flott figur? Tror du at du mister hele formen bare av å trene litt mindre? Er det virkelig verdt det å bruke mangfoldige timer i uka, bare for å få en strammere figur? Er det virkelig viktigere enn venner og familie?

WHO CARES hvordan du ser ut   Du ser sikkert kjempe flott ut når du "bare" trener 2-3 ganger i uken også. 

Anonymkode: fab6f...0f5

[AnonymBruker]

De fleste har det omvendt, at de ikke klarer å komme seg på trening å prioritere det. 

Men, er det egentlig så viktig å ha en flott figur? Tror du at du mister hele formen bare av å trene litt mindre? Er det virkelig verdt det å bruke mangfoldige timer i uka, bare for å få en strammere figur? Er det virkelig viktigere enn venner og familie?

WHO CARES hvordan du ser ut   Du ser sikkert kjempe flott ut når du "bare" trener 2-3 ganger i uken også. 

Anonymkode: fab6f...0f5

Jeg prøver å tenke slik. Har alltid vært slank, men blitt enda slankere det siste året (grenser mot undervektig). Kjenner jeg er "redd" for at feks. ingen gutter skal like meg hvis jeg legger på meg. Opplever å få oppmerksomhet fra gutter nå, og vil ikke legge på meg i tilfelle jeg da blir mindre attraktiv. Er også redd for at bekjente skal snakke om at jeg har lagt på meg, selv om jeg ikke er overvektig eller noe. Vet dette høres teit ut, og jeg prøver å tenke at det ikke er så nøye at jeg ser akkurat sånn og sånn ut, og at gutter ikke er verdt det hvis de ikke godtar meg for den jeg er. Men det er vanskelig å få det til å bli noe annet enn bare tanker. I tillegg er jeg redd for å bli "latere" enn jeg er nå, og få dårligere helse osv. Hater at jeg har rotet meg borti dette. 

Anonymkode: 0dd6f...84f

[AnonymBruker]

First world problems

Anonymkode: fcdf8...4a8

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 21 år. Har alltid vært aktiv og sprek, og trent flere ganger i uka. Tidligere klarte jeg å balansere mine behov innenfor trening med livet ellers, altså at jeg hadde tid til å trene så mye som jeg ønsket, i tillegg til at jeg prioriterte sosiale ting med venner og familie. Jeg hadde et sunt kosthold, men skeiet ut en med jevne mellomrom, slik livet burde være. 

Det siste året har jeg dessverre blitt en treningsnarkoman. Har trent omtrent hver dag, og jeg kjenner at jeg prioriterer trening foran alt annet (både venner, familie, skole osv.). Jeg legger opp dagen min etter når og hva jeg skal trene, og skeier nesten aldri ut lengre, toppen én gang i uka. Har mistet nesten alle vennene mine, fordi jeg rett og slett ikke møter dem lengre. Tanken på å ikke få trent så mye som jeg ønsker og føler jeg må (fordi jeg vil ikke være dårligere på treningen enn jeg har vært den siste tiden), får meg til å grøsse, og slik går treningen foran alt. 

Jeg vet jo innerst inne at dette ikke er bra, og at jeg har et usunt forhold til trening og kosthold. Det har rett og slett overtatt livet mitt. Selv om jeg ønsker å gjøre noe med det, så klarer jeg det ikke. Føler nesten at det ikke er jeg som bestemmer over meg selv. Har vært i kontakt med legen, men jeg er ikke "syk nok" til å få noe mer behandling enn generelle råd om hva jeg bør gjøre. Men det nytter ikke å vite hva man skal gjøre med det, når man ikke klarer å ta seg selv i nakken. 

Tror dette har pågått så lenge at det har blitt en veldig inngrodd vane, og jeg skammer meg over at jeg ikke forutså dette tidligere, og gjorde noe med det "før det var for sent". 

Er det noen her inne som har råd til meg? Hvordan kommer jeg i gang? Jeg er så livredd for at jeg skal bli i dårligere form, legge på meg, bli styggere/fælere etc dersom jeg ikke opprettholder treningsrutinene mine  

Anonymkode: 0dd6f...84f

dette er som jeg skulle skrevet det selv. du er ikke alene. har ikke lest gjennom de andre kommentarene, så det skal jeg gjøre nå!

Anonymkode: 7009e...ad9