Vurderer å avslutte samboerskap

[AnonymBruker]

Jeg vurderer sterkt å avslutte samboerskapet. Vi har små barn, men jeg tror barna vil få det bedre uten en mamma og pappa som ikke lenger har noen følelser ovenfor hverandre. Det merkes på barna at det er noe som ikke er helt som det skal mellom mamma og pappa. Når minstejenta på 7 år setter seg i sofaen, prøver hun å få mamma og pappa til å holde hender og klemme hverandre. 9-åringen gleder seg til jul for da skal "mamma og pappa" stå under mistelteinen og kysse, sier hun. Han slenger stadig ut spydige bemerkninger til meg og får meg til å ta til tårene. Prøver så godt jeg kan å skjule de for han, for jeg vil ikke virke svak. Jeg vet han er utro og jeg har funnet kjærlighetsbrev, kondomer i bilen vår og sett flere kontaktannonser han har på nett. I går hadde han fødselsdag, og istedet for å feire dagen sin sammen med meg og de to barna våre på 7 og 9 år "måtte" han dra innom jobben i kveld, sa han.  Jeg vet så inderlig godt at han ikke er der og jeg har en sterk følelse av hvor han har dratt, til elskerinnen sin.

Jeg har nylig arvet en leilighet som jeg har fått solgt, og har penger på bok. Dessverre er jeg arbeidsledig, men begynner på skole i januar.  Det jeg lurer på er: Hvis jeg flytter ut, har han krav på noen av de pengene jeg har stående i banken fra salget av leiligheten? Hvordan er reglene for når man bryter ut av et forhold (samboere). Har jeg krav på de tingene jeg tok med meg inn i leiligheten når vi flyttet sammen? Leiligheten står i hans navn.

Anonymkode: 28c68...4b4

[cmask]

Dere er ikke gift? I såfall har han ikke krav på en krone av pengene dine så lenge ikke leiligheten også stod i hans navn  

[Kattekvinne]

Problemet her er jo ikke at dere "ikke har følelser for hverandre". Det tror jeg man kan komme seg forbi, man kan være bestevenner og et kjempegodt team som har en flott familie sammen. Problemet deres er jo rett og slett at du lider og at samboeren din er en drittsekk og behandler deg respektløst. 

[AnonymBruker]

Dere er ikke gift, og med mindre dere har en samboeravtale som sier noe annet så er det du hadde med inn i forholdet ditt, og arven din har han ikke rett på uansett. Så blir det en vurdering i forhold til samvær m.m., men regner med at han også må betale bidrag (hvis ikke han skal ha hovedomsorg for ungene)

Og helt ærlig, om han er som du beskriver er det mye bedre for alle parter at dere bryter. Men husk at han har lik rett på ungene som deg.

Anonymkode: 727bf...0df

[AnonymBruker]

Jeg vurderer sterkt å avslutte samboerskapet. Vi har små barn, men jeg tror barna vil få det bedre uten en mamma og pappa som ikke lenger har noen følelser ovenfor hverandre. Det merkes på barna at det er noe som ikke er helt som det skal mellom mamma og pappa. Når minstejenta på 7 år setter seg i sofaen, prøver hun å få mamma og pappa til å holde hender og klemme hverandre. 9-åringen gleder seg til jul for da skal "mamma og pappa" stå under mistelteinen og kysse, sier hun. Han slenger stadig ut spydige bemerkninger til meg og får meg til å ta til tårene. Prøver så godt jeg kan å skjule de for han, for jeg vil ikke virke svak. Jeg vet han er utro og jeg har funnet kjærlighetsbrev, kondomer i bilen vår og sett flere kontaktannonser han har på nett. I går hadde han fødselsdag, og istedet for å feire dagen sin sammen med meg og de to barna våre på 7 og 9 år "måtte" han dra innom jobben i kveld, sa han.  Jeg vet så inderlig godt at han ikke er der og jeg har en sterk følelse av hvor han har dratt, til elskerinnen sin.

Jeg har nylig arvet en leilighet som jeg har fått solgt, og har penger på bok. Dessverre er jeg arbeidsledig, men begynner på skole i januar.  Det jeg lurer på er: Hvis jeg flytter ut, har han krav på noen av de pengene jeg har stående i banken fra salget av leiligheten? Hvordan er reglene for når man bryter ut av et forhold (samboere). Har jeg krav på de tingene jeg tok med meg inn i leiligheten når vi flyttet sammen? Leiligheten står i hans navn.

Anonymkode: 28c68...4b4

Hei, jeg skjønner at du har holdt ut så lenge pga ungene, men tro meg, når først et forhold rakner, så er det ikke det beste for barna å holde sammen.

Når det gjelder det siste, så lenge pengebeløpet klart kan tilbakeføres til deg, så er alt ditt. Så rådet er at du ikke begynner å bruke de tingene på fellesutgifter, fordi pengene vil du aldri få igjen.

Anonymkode: 91a66...269

[Hanna!]

Stakkars deg! Du har min fulle støtte og medfølelse.

Ja, pengene er dine og tingene du tok med, er dine. Men jeg ville prøvd å vært storsinnet og ikke kranglet om små ting, ikke for å være grei, men for å unngå mest mulig konflikt. 

[Gjest Klaveret]

For en utrolig lite sympatisk samboer du har!

Arv er heldigvis alltid særeie.

Lykke til!

[mjauritz]

Jeg syntes egentlig ikke at man ikke har følelser for hverandre er et godt nok argument for å bryte opp når man har små barn. Jeg tror det er noe som kommer og går, og som man må jobbe med aktivt. De aller aller fleste opplever fra tid til annen at man ikke lenger føler det samme for partner som tidligere, men det betyr ikke at det ikke kan komme tilbake.

Utroskapen derimot! Det er grunn til å gå! Jeg hadde gått ut døren og aldri sett meg tilbake hvis min samboer hadde hatt et forhold på siden! En ting er en engangsfeil, den kan jeg jobbe med, men å over tid nesten "etablere" et nytt forhold er for meg helt utilgivelig. Du er ikke caught up in the moment i flere måneder! Syntes du burde konfrontere han.

Men så lenge dere ikke har skrevet noe avtale, jeg husker ikke hva det heter - men sånn som man får når man er gift og som man KAN skrive som samboere, så har han ikke krav på noe. Dere må bli enige dere imellom hva som tilhører hvem, men pengene dine er dine så lenge de står i ditt navn.

Lykke til! 

[Peter007]

Hei TS.

Det som står på din konto er i utgangspunktet ditt. Står det på felles konto er det begges. Men arven er din uansett om den ikke er brukt opp på felles f.eks. eiendom. Arven kan spores, det vil si hva som gikk til deg når din arv av leiligheten ble solgt.

Men som sagt blandes arven inn i f.eks. oppussing av bolig som er eies av dere begge er arven utgangstidspunktet tapt. 

Deres bolig deles vanligvis etter eierbrøk. Skal den ene overta kjøpes den andre ut. Det vanlige er å bruke takst som grunnlag for delingen.

Skulle boligen eies av den ene kan den andre kreve andel ved samlivsbrudd. Dette spesielt om dere har barn sammen, og det er bidratt med investeringer på boligen. Her er det ikke noe fasit, ofte er dette advokat saker.

Endret 11. desember 2015 av Peter007