AnonymBruker Skrevet 9. desember 2015 #1 Skrevet 9. desember 2015 Lang historie kort. Flytter fra samboer da hans barn ønsker egentid med sin far. Vel og bra det, jeg vil ikke stå i veien. Selv har jeg to barn som er blitt veldig glad i min samboer. Vi levde, trodde jeg, i et tilsynelatende godt liv med mine,dine barn. Nå er alt snudd på hodet, mildt sagt. Hans barn ønsker oss ikke i livene sine. Dette finner jeg veldig rart da jeg har opplevd det som fryd og gammen dem i mellom. De har hatt sine fighter, men hvem har ikke det? Barnas mor er/har vært endel på banen i det siste, eller kanskje lenger, grunn til at jeg tenker det er nettopp fordi samboer ikke har så lett for å snakke, i hvertfall til meg. For dette slår ned som lyn fra klar himmel for meg. Sønnen har ikke villet være så mye hos oss pga venner,skole og annet som han har i nærmiljøet hos sin mor. Helt forståelig. Minstesønnen har tilsynelatende gledet seg til å komme til oss, men er ikke det nå lenger. Jeg aner ikke hva som har skjedd, og grunn til at det har skjedd. Jeg veksler mellom at dette klarer jeg og bunnløs fortvilelse. Jeg klarer ikke å se for meg å være med samboer annen hver uke, barna hans vil jo ikke ha meg og mine barn i livet sitt. Ser derfor ingen fremtid. På jobb i dag trodde jeg at det ikke syntes på meg at ting ikke er så greit, alle spurte meg om jeg var ok, og stå å kjempe med tårene og si st alt er ok var helt forferdelig. Gråter mens jeg skiver dette. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal begynne. Noen som har vært igjennom dette? Setter veldig pris på råd, eller gode tanker. Takk for at du leste! Anonymkode: 18ba0...ae4
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2015 #2 Skrevet 24. desember 2015 Uff, for en kjedelig situasjon. Du skriver ikke hvilken alder barna er i eller fars reaksjon på dette. Hva mener du med at mor til disse barna har vært inne i bildet? Tror du hun har påvirket noe her? Hvorfor har ikke far reagert? Det er min første tanke. Jeg ville tatt en prat med barna for å finne ut hva som er den egentlige årsaken her. Kanskje er det hele en bagatell eller misforståelse. Barnas far burde absolutt kommet mer på banen her. Eller synes han det hele er greit? Anonymkode: a8dd8...df6
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2015 #3 Skrevet 24. desember 2015 Synes det er helt merkelig at barna får ansvar for en så stor avgjørelse. Er du sikker på at han ikke bruker dem som en unnskyldning for å gradvis dumpe Deg? Anonymkode: 4ed50...c65
Ms. Steele Skrevet 24. desember 2015 #4 Skrevet 24. desember 2015 Men hva sier far da? Er han enig i at det skal være slutt slik helt uten videre?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå