Samlivsbrudd og mine -dine barn, helt

[AnonymBruker]

Lang historie kort. Flytter fra samboer da hans barn ønsker egentid med sin far. Vel og bra det, jeg vil ikke stå i veien. Selv har jeg to barn som er blitt veldig glad i min samboer. Vi levde, trodde jeg, i et tilsynelatende godt liv med mine,dine barn. Nå er alt snudd på hodet, mildt sagt. Hans barn ønsker oss ikke i livene sine. Dette finner jeg veldig rart da jeg har opplevd det som fryd og gammen dem i mellom. De har hatt sine fighter, men hvem har ikke det? Barnas mor er/har vært endel på banen i det siste, eller kanskje lenger, grunn til at jeg tenker det er nettopp fordi samboer ikke har så lett for å snakke, i hvertfall til meg. For dette slår ned som lyn fra klar himmel for meg. 

 

Sønnen har ikke villet være så mye hos oss pga venner,skole og annet som han har i nærmiljøet hos sin mor. Helt forståelig. Minstesønnen har tilsynelatende gledet seg til å komme til oss, men er ikke det nå lenger. Jeg aner ikke hva som har skjedd, og grunn til at det har skjedd. Jeg veksler mellom at dette klarer jeg og bunnløs fortvilelse. Jeg klarer ikke å se for meg å være med samboer annen hver uke, barna hans vil jo ikke ha meg og mine barn i livet sitt. Ser derfor ingen fremtid. På jobb i dag trodde jeg at det ikke syntes på meg at ting ikke er så greit, alle spurte meg om jeg var ok, og stå å kjempe med tårene og si st alt er ok var helt forferdelig. Gråter mens jeg skiver dette. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal begynne. Noen som har vært igjennom dette? Setter veldig pris på råd, eller gode tanker. Takk for at du leste!

Anonymkode: 37c36...566

[MapleSirup]

Jeg tenker du nå skal igjennom en uvant og rar kjærlighetssorg, forvirring og i det hele tatt kaos.

Unntakstilstanden er et faktum og det er vondt og tar tid  

Men når det gjelder det rent fysiske som skal skje så er det lite du kan gjøre annet enn å jobbe med å akseptere situasjonen.

Mange har det slik og se det positive i at du "slipper" de barna (avviser de deg så er det ikke naturlig for deg å ville ha de i lengden heller...Dine barn får mer av sin mor.

Frykten er vel at dette er begynnelsen på slutten med samboer?

[Biloba]

Dette synes jeg er rart at barn får bestemme. 

[AnonymBruker]

Synes det er ekstremt rart å overlate en så stor avgjørelse til barn. 

Anonymkode: 238c9...729

[AnonymBruker]

Dette skal ikke barn bestemme. Alle barn ønsker alenetid med foreldrene, dessverre er denne tiden begrenset og man får det som er tilgjengelig. 

Mistenker at dette er en feig måte å gjøre det slutt på. Bruddet kommer nok når du har funnet deg ny bolig og kommet deg til rette der. 

Anonymkode: 8f4b0...f71

[AnonymBruker]

Enig med vedkommende over meg. Dette er et brudd og ekskjæresten din er for feig til å si det rett ut, men skyver barna foran seg.

Anonymkode: 411dc...a1b

[AnonymBruker]

Til dere som sier at barn ikke kan bestemme dette. Hvorfor ikke? Jeg ville aldri tvunget min sønn til å bo med en mann han ikke hadde noen relasjon til. Han hadde ikke fått bestemme at vi ikke skulle være kjærester, men han får være med å bestemme hvem vi lar flytte inn.

Anonymkode: 30b9a...763

[Gjest O.G.]

Den fyren lyver nok litt når han sier at det er hans barn som har avgjort det her. 

[AnonymBruker]

Til dere som sier at barn ikke kan bestemme dette. Hvorfor ikke? Jeg ville aldri tvunget min sønn til å bo med en mann han ikke hadde noen relasjon til. Han hadde ikke fått bestemme at vi ikke skulle være kjærester, men han får være med å bestemme hvem vi lar flytte inn.

Anonymkode: 30b9a...763

Da synes jeg du lar barnet ditt få ta for voksne beslutninger. Beslutninger h*n ikke er moden nok til å ta. Hvis barnet ditt ikke ville begynne på skolen, får h*n bestemme det også? 

Anonymkode: 8f4b0...f71

[MapleSirup]

Da synes jeg du lar barnet ditt få ta for voksne beslutninger. Beslutninger h*n ikke er moden nok til å ta. Hvis barnet ditt ikke ville begynne på skolen, får h*n bestemme det også? 

Anonymkode: 8f4b0...f71

Det er ikke TS sine barn som bestemmer dette. Følg med! Helst FØR du retter kritikk

[MapleSirup]

Den fyren lyver nok litt når han sier at det er hans barn som har avgjort det her. 

Tipper det er den største frykten til TS også..

[AnonymBruker]

Tanken har streifet meg ja, at han bruker barna. Samtidig har han og sagt at han ikke er enig at jeg skal flytte. 

 

Ts

Anonymkode: 37c36...566

[AnonymBruker]

Det er ikke TS sine barn som bestemmer dette. Følg med! Helst FØR du retter kritikk

Svaret var til meg, ikke TS. Tror jeg.

Anonymkode: 30b9a...763

[AnonymBruker]

Da synes jeg du lar barnet ditt få ta for voksne beslutninger. Beslutninger h*n ikke er moden nok til å ta. Hvis barnet ditt ikke ville begynne på skolen, får h*n bestemme det også? 

Anonymkode: 8f4b0...f71

Nei, å slutte på skolen hadde nok aldri vært aktuelt. Min mening kommer nok av at jeg har opplevd at noen har flyttet inn selv, og derfor vil jeg ikke utsette mitt barn for det. Jeg var ikke moden da, men heldigvis hadde jeg en god mor som prioriterte meg og søsteren min sine behov. Mamma har selv sagt at forholdet uansett ikke hadde fungert siden vi barna mistrivdes med det.

Anonymkode: 30b9a...763