Sivilingeniør

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg er ei jente på 18 år, som har lyst å bli sivilingeniør i min kommende framtid. Noen som har erfaringer med studiet (hardt, mye jobbing?), er det mange jenter som er studenter, hvilke mulige "emner" finnes det innenfor studiet?

Har tenkt litt på å fordype meg innefor olje, marine o.l.

[vilde]

Det er hardt ja! Det er masse realfag, så du bør like det godt for å komme deg gjennom særlig de første årene;)Er sikkert endel jenter på olje-linjene. Ta en titt på www.ntnu.no for å få mer info:)

[kiri]

Hei!

Jeg er byggingeniør (ikke siving), men kan vel fortelle litt likevel.

Det er absolutt et flertall gutter på siving, men jenteandelen kommer seg. Studiet er nokså hardt i starten med masse matte og realfag, men liker du den type fag går det greit. Noe av grunnen til at en del detter av matten det første året er at det er et sprik mellom hva man kunne av matte før og etter reform -94. Nå kan man mindre fra videregående, men det forventes at man kan det samme som før, derfor er det mange som detter av.

Etter hvert vil du få fag som blir mer og mer spesifisert. Du velger også valgfag/retning etter hvert og skriver til slutt en diplomoppgave som gjør deg til ekspert på ditt felt.

Det blir sagt om siving at det er en utdannelse som gir både bredden og spisskompetanse. Det er nemlig utrolig mange ting man kan velg mellom. (Snakket med en som hadde spesialisert seg på akustikk i bygninger og dem er det nok ikke så mange av.)

En fordel med å jobbe i et mannsdominert yrke er at lønna er høyere enn typiske kvinneyrker med like lang utdannelse.

Det sies også at det er en hel drøss med etterkrigsbarn som er ing/sivinger og som går av med pensjon om noe få år. Da trengs det mange nye, så det bør være greit å få jobb. Desverre er det ikke så lett å få jobb i dag, men markedet er på vei oppover.

Som student så må du jobbe en del akkurat som på andre studier. Likevel er det nok en del flere tyngre fag på denne utdannelsen.

Siden du er interessert i olje er nok geofag og petroleumsteknologi noe for deg. Se litt på www.studier.ntnu.no og les litt rundt under "alle studietilbud" og "teknologistudier/siving". Må advare deg om at nettsiden ikke alltid er lett å bli klok på...

Når man går på marin så er det nesten som maskin, men det er båter det er snakk om. Tror ikke marin dreier seg om planter i havet for å si det sånn.. Heller om motoren på en båt, bølger, skrågkonstruksjoner og hva vet jeg.

Jeg vil anbefale deg og tenke over muligheten av å gå på ingeniørstudiet først og så gå over på siving. Begynner du på ingeniør "er" du noe etter tre år og kan da velge å gå ut i arbeidslivet dersom situasjonen skulle ha endret seg. Eller du kan ta de to siste årene på siving og ende opp der du hadde tenkt. Jeg vet det blir sagt at de som har gått tre år på feks byggingeniørstudiet kan så mye mer om hva som faktisk skjer i en byggeprosess, enn de som har gått tre år på siving. Blandt ingeniører blir det sagt sivilingeniør går på "teoriskolen". Sivingfolka føler seg vistnok underlegne når det kommer ingeniører inn på kullet 4. året.

Jeg vil si at det beste stedet å studere for å bli siving helt klart er Trondheim. Nå tenker jeg kun på "bystatus" og ikke det faglige eller miljøet på skolen. Vet rett og slett ikke noe om hvordan det er i Grimstad, Porsgrunn eller andre steder, men Trondheim er og blir en super studentby. Du bør kanskje være klar over at det er store forhold på NTNU, men det blir man fort vant med. Trondheim som by er veldig vant med at de har over 25000 studenter hvorav en stor del er splitter nye og trenger litt veiledning. Studentene setter sitt markante preg på byen og trøndere er hyggelige folk. Trondheim er også stor nok til at det meste finnes her, men har et lite og koselig sentrum.

Et annet tips når det gjelder søking; søk på flere linjer enn den du vil inn på. Det viktigste er at du kommer inn for da er det mye lettere å bytte linje internt. Se etter hvilke linjer som hadde lave krav i år og søk på disse i tillegg (dersom du ikke er sikker på at du kommer inn, selv om kravet øker).

Jeg håper du blei litt klokere nå og at du finner ut av hva du vil. Bare spør ingen. Lykke til med studievalg.

Jeg har aldri angret på at jeg blei ingeniør!

[Cajsa]

Hei!

Jeg vil anbefale deg og tenke over muligheten av å gå på ingeniørstudiet først og så gå over på siving. Begynner du på ingeniør "er" du noe etter tre år og kan da velge å gå ut i arbeidslivet dersom situasjonen skulle ha endret seg. Eller du kan ta de to siste årene på siving og ende opp der du hadde tenkt. Jeg vet det blir sagt at de som har gått tre år på feks byggingeniørstudiet kan så mye mer om hva som faktisk skjer i en byggeprosess, enn de som har gått tre år på siving. Blandt ingeniører blir det sagt sivilingeniør går på "teoriskolen". Sivingfolka føler seg vistnok underlegne når det kommer ingeniører inn på kullet 4. året.

Dette gjør jeg også! Tar treåring ingeniør i kjemi, og har mange overgangsmuligheter etter endt studie til våren. (Ntnu, NLH i Ås, universitetet i Oslo, utlandet osv osv) Likevel har man også muligheten til å ta en pause og jobbe, eller å si seg fornøyd. Fem år på et hardt studium er ganske drøyt!

Lykke til!

[Helena]

Sivingfolka føler seg vistnok underlegne når det kommer ingeniører inn på kullet 4. året.

Er nok ikke så mange som føler seg underlegne nei. Tror heller du kan endre utsagnet ditt til "noen føler seg snytt", ettersom de ender opp med samme tittel etter et mye enkere studium. Men arbeidsgivere ser heldigvis hele utdanningsløpet på CV-en så de får nok uttelling uansett.

Før måtte de som kom fra høyskolen starte i 3.klasse, dvs gå 6 år tilsammen. Dette ble endret, men på marin f.ex endret de dette tilbake, da de som kom fra høyskolen ikke hadde nok kompetanse til å klare seg i 4.klasse. Nå har de vært nødt til å endre tilbake igjen etter omgjøringa til bachelor/master.

Det er forskjell på et høyskole- og et universitetsstudium. På høyskolen lærer du et yrke, mens du på universitetet lærer teorien bak, slik at du er bedre rustet til å løse nye oppgaver.

Hvis du vil jobbe innen forskning vil jeg absolutt anbefale å bli "fullstendig siving"(du blir uansett master nå).

Ja jeg går på et sivingstuduim selv, men nei, jeg er ikke sjalu på noen i klassen som kommer fra høyskolen, da de ikke finnes på linja mi, den er nemlig for teoretisk for høyskoleingeniører.

[Cajsa]

Er nok ikke så mange som føler seg underlegne nei. Tror heller du kan endre utsagnet ditt til "noen føler seg snytt", ettersom de ender opp med samme tittel etter et mye enkere studium. Men arbeidsgivere ser heldigvis hele utdanningsløpet på CV-en så de får nok uttelling uansett.

Før måtte de som kom fra høyskolen starte i 3.klasse, dvs gå 6 år tilsammen. Dette ble endret, men på marin f.ex endret de dette tilbake, da de som kom fra høyskolen ikke hadde nok kompetanse til å klare seg i 4.klasse. Nå har de vært nødt til å endre tilbake igjen etter omgjøringa til bachelor/master.

Det er forskjell på et høyskole- og et universitetsstudium. På høyskolen lærer du et yrke, mens du på universitetet lærer teorien bak, slik at du er bedre rustet til å løse nye oppgaver.

Hvis du vil jobbe innen forskning vil jeg absolutt anbefale å bli "fullstendig siving"(du blir uansett master nå).

Ja jeg går på et sivingstuduim selv, men nei, jeg er ikke sjalu på noen i klassen som kommer fra høyskolen, da de ikke finnes på linja mi, den er nemlig for teoretisk for høyskoleingeniører.

Jeg tror en bør passe seg for å dømme noe som helst jeg :fy:

Helt enig i at jeg ikke tror noen på siving føler seg underlegne, men de har da absolutt ingen grunn til å føle seg overlegne heller! Det er da min mening

[kiri]

Sivingfolka føler seg vistnok underlegne når det kommer ingeniører inn på kullet 4. året.

Rettelse: Jeg vet om noen som sier at de føler seg underlegne på den praktiske delen på bygg og maskin. Hvor stor prosent disse utgjør vet jeg ikke.

Jeg vet om noen ingeniører som synes sivinger kan forbausende lite om det som skjer i praksis (nå snakker jeg om folk på bygg og maskin). Jeg vet om ingeniører som sliter med vanskelig matte i andre fag fordi de ikke er vant med å bruke så mye teori og fordi det rett og slett er tungt stoff. Dette gjelder spesielt de som går på marin (som jeg har møtt.)

Siste året på ingeniør kan man velge et ekstra mattefag som valgfag. Dette må man ha om man vil gå videre til siving. Dette faget skal ta for seg det av matte som sivingfolka har hatt og ikke ingeniørfolka har hatt. Sånn er det i hvertfall på hist. I deler av dette faget er det folk fra de ulike linjene som spør: Hva trenger vi dette til? Svaret har flere ganger vært: Dette trenger de som skal gå på marin. Jeg vet at det er tøft å gå over til siving på marin, men har ikke det samme inntrykket når det gjelder bygg og maskin. Resten av linjene vet jeg ikke noe om.

Håper du finner ut av det og velger det som er rett for deg.

[Gjest Anonymous]

(tårdstarter)

Tusen takk for utfyllende og gode svar. Det har gått opp for meg, at jeg virkelig har lyst å satse på ingeniørstudiet. Men, jeg har et lite problem. Er intr i i matte og kjemi (som jeg har som fag), men likevel får jeg ikke kjempegode karakterer i fagene. Ligger på en treer i begge. Ettersom jeg ikke får så veldig gode resultater, kommer jeg da trolig til å slite meg igjennom ingeniørstudiet?

[Helena]

Det kan godt hende du vil klare deg bra på et ingeniørstudium, men matteprofessorene på siving ønsker at det skal være et minstekrav om 4 i alle mattefagene fra vidregående, ettersom 30-40% stryker i matte det første året. Hvis har jobbet hardt for å få 3 er det kanskje lurere å ta ingeniørutdanning.

[Scheherazade]

Selv om du ikke har så gode mattekarakterer fra videregående, behøver det ikke bety all verden. For å ta NTNU som eksempel, de har reformert Matte1, som er begynnerkurset i matte. Nå får du masse oppfølging og hjelp underveis, så dersom du er villig til å jobbe litt kommer det helt sikkert til å gå bra.

Selv var jeg vant til å surfe gjennom videregående, karakterene kom av seg selv. Dette resulterte i at jeg ikke hadde lært meg skikkelige studievaner da jeg kom på universitetet. Dette, kombinert med mye sykdom gjorde at jeg gikk på en smell første året. Studievaner har alt å si! Selv har jeg ikke lært det ordentlig ennå, jobber vel i snitt ikke mer en seks timer daglig og knapt det. Likevel, går i høyere årstrinn på siving, datateknikk, trives kjempebra!

Uansett har du aldri BARE mattefag, du vil ha linjefag også. På NTNU er det slik at vi har fire fag hvert semester, og så er vi ferdig med de. Ingen fag som går over et år og så videre altså.

[Gjest Anonymous]

Hva slags super- teoretisk linje er det du går, Helena?

[Gjest Anonymous]

Det er forskjell på et høyskole- og et universitetsstudium. På høyskolen lærer du et yrke' date=' mens du på universitetet lærer teorien bak, slik at du er bedre rustet til å løse nye oppgaver. [/quote']

Takk for den. Jeg er så lei fagfolk med utdanning fra høyskole, verdensmestre som de tror de er.

[Helena]

Hva slags super- teoretisk linje er det du går' date=' Helena?[/quote']

Hvis du lurer kan du få vite det gjennom pm.

[Gjest Anonymous]

Hei!

Andel jenter på siv.ing varierer veldig fra linje til linje. Og ofte også fra kull til kull. Mitt kull var nok 30% jenter (fysikk og matematikk) mens kullet under var færre igjen.

Siv.ing er jobbing - og det er ofte hard jobbing. Men det er det nok på mange andre studier også. Presset varierer nok også litt fra linje til linje har jeg inntrykk av (fra de som har byttet linje). Det sies at ingeniørene skal kunne hva som skjer, mens en siv.ing skal vite hvorfor det skjer. En ingeniørutdanning er nok mer praktisk - men har nok dermed også mindre av den bakenforliggende teorien. Dette på godt og vondt.

Om dine karakterer innen matte og kjemi blir et problem er opp til deg. I Trondheim er det godt opplegg for studentene om de er villig til å bruke det. Hvor bruk du har for kjemi spørs jo på hvilken linje du tar. Men alle linjer har forholdsvis mye matematikk (i alle fall de to første årene).

Jeg har hatt 5 fine år i Trondheim. Det er en fin by å studere i. Og siv.ing kan anbefales. Men det er bare du som kan avgjøre hva du ønsker å gjøre - og om det er ingeniørveien eller rett på master er rette veien for deg.

Jeg svarer gjerne på spørsmål om du skulle ha flere.

[Gjest Fru Fomle iil]

Vil bare opplyse om at det utdannes siv.ing. andre steder enn i Trondheim også. Har selv offshoreutdanning (siv.ing) fra Stavanger, dette er en påbygning som kan velges etter de fleste ingeniørutdanninger. Da har man flere ben og stå på og er mindre sårbar for de svingningene som er i den bransjen, noe som kom veldig godt med da jeg var ferdig utdannet i 1999 (oljepris på 10 dollar).

Må si jeg blir mektig irritert over folk som tror at NTNU er det eneste som teller, det blir faktisk gode ingeniører av oss andre også.

[Gjest Ethereal]

UITØ har også en bra siv. ing-utdanning (der studentene faktisk får oppfølging), men få retninger å velge imellom.

[Gjest Gjest]

Ville berre seie at "Universitetet for Miljø og Biovitenskap" på Ås også utdannar "sivilingeniørar" - eller dagens nye tittel: "Master og teknologi/sience".

Eg studerar Byggeteknikk og arkitektur - 5 årig, og trivast kjempebra!!! Få studentar gjev god oppfølging og me er "venner" med forelesarane! Eg hadde også dårlege karakterar i matte og fysikk frå vidaregåande, men hard jobbing har ført fram til målet! Og så er det jo mange andre interessante fag å ta i tillegg! Stå på!!!

Klikk deg inn på www.umb.no for meir informasjon om fleire interessante studier!

Og forresten - alle karane er hyggjelege, og det er ingen mindreverdigheitsfølelse å vere jente innanfor teknologiens verden

[Gjest Gjest]

Ville berre seie at "Universitetet for Miljø og Biovitenskap" på Ås også utdannar "sivilingeniørar" - eller dagens nye tittel: "Master og teknologi/sience".

Nei, du blir master men ikke siv. ing. NTNU er fremdeles en av de få plasser(eneste) som har kranglet seg til å beholde Siv Ing tittelen. Dvs de får 2 titler sammen med Master. Tilsvarende utfanning i f.eks. UiO gir master tittel men ikke SIv Ing.

[Gjest TomKrus]

Nei, du blir master men ikke siv. ing. NTNU er fremdeles en av de få plasser(eneste) som har kranglet seg til å beholde Siv Ing tittelen. Dvs de får 2 titler sammen med Master. Tilsvarende utfanning i f.eks. UiO gir master tittel men ikke SIv Ing.

←

Kanskje ikke så rart, da siv.ing. tross alt betyr utrolig mye mer for NTNU (tidligere NTH) enn for noen andre universitet.

Lets face it: det var helst en siv.ing fra nth du skulle være. En tittel fra hit eller en annen høyskole var liksom ikke helt det samme.

[Gjest Gjest]

Tre gutter fra min tidligere klasse på videregående skole er i dag sivilingeniører. De hadde alle karakterene 2 og 3 i matte og kjemi fra skolen...(og bedre i andre fag.

I dag jobber de i elkraftverk unnatt en, han jobber i en kommune. De to i privat sektor tjener over 500.000,- mens han i kommunen tjener 390.000,- og de har alle jobbet i 4 år.