Samvær med barnefar?

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg er gravid med min første, men er ikke sammen med barnefar. Det ble slutt veldig tidlig i svangerskapet, og han har verken ville svart meg på meldinger, eller tatt telefon når jeg har ringt. Så nå som jeg ikke orker å prøve å være en del av livet hans lenger, så har vi ingen form for kontakt. 

 

Lurer på hvilken ordning som er mest normalt med en baby? Med tanke på alt som har skjedd mellom oss, så blir det ikke så utrolig kult å måtte se han nesten daglig.. Vet at mange har annenhver søndag, eller hver søndag.. 

 

Hva mener dere? Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: a7bda...7da

[AnonymBruker]

Du er såpass heldig at siden du ikke er sammen med mannen nå så får du automatisk full foreldrerett og omsorg for barnet (tjener du på økonomisk og), så da slipper du hvertfall å dra han med på passkontoret.

Hva angår samvær så virker det som om du ikke trenger å involvere han noe spesielt, men i starten som maksimum snakker vi timer og ikke dager. Etterhvert kan han begynne å kreve annen hver HELG og en dag i uka.

 

Hva som er lurt eller ikke går mer på hva du mener er det beste for barnet.. Er du en flink og god mor så vil du kunne sette deg selv til side og velge det som er beste for barnet uansett hva det måtte bety for deg.
Han er nok ikke til stede nå, men du må også tenke på at der du kjenner livet som vokser inni deg, vil han først skjønne hva som skjer ETTER barnet er ute. Han får igjennom flere ulike føleser hvor han vurderer om han vil være til stede eller ikke, og mest sannsynlig vil han ikke skjønne det nå med en gang. Eksen min gikk fra å ville hyre leiemorder, ikke se barnet og bare betale bidrag til å faktisk ønske å ha kontakt med barnet. Han er en veldig flink pappa, men han trengte å få alle tanker på plass og innimellom tar det litt tid.
Jeg er kanskje ikke enig i hennes beslutninger rundt det å nekte han samvær fordi hun "føler".. Får bare satse på at ungen blir like dum som henne og ikke like smart som han, for da får hun massive problemer.

Det jeg ville frem til var egentlig kun det at du må huske at barnet ditt en dag blir stor og kan danne egne meninger... Hvis du har mye dritt på din sti som ikke kan rettferdiggjøres i barnets øyne sitter du potesielt med:
A. en skadd unge
B. en unge som hater deg. Barn er IKKE dumme, og jug/falskheter kommer alltid til overflaten.

Gjør det beste ut av situasjonen du sitter i og lykke til!

Anonymkode: 1db02...9e9

[AnonymBruker]

Du er såpass heldig at siden du ikke er sammen med mannen nå så får du automatisk full foreldrerett og omsorg for barnet (tjener du på økonomisk og), så da slipper du hvertfall å dra han med på passkontoret.

Hva angår samvær så virker det som om du ikke trenger å involvere han noe spesielt, men i starten som maksimum snakker vi timer og ikke dager. Etterhvert kan han begynne å kreve annen hver HELG og en dag i uka.

 

Hva som er lurt eller ikke går mer på hva du mener er det beste for barnet.. Er du en flink og god mor så vil du kunne sette deg selv til side og velge det som er beste for barnet uansett hva det måtte bety for deg.
Han er nok ikke til stede nå, men du må også tenke på at der du kjenner livet som vokser inni deg, vil han først skjønne hva som skjer ETTER barnet er ute. Han får igjennom flere ulike føleser hvor han vurderer om han vil være til stede eller ikke, og mest sannsynlig vil han ikke skjønne det nå med en gang. Eksen min gikk fra å ville hyre leiemorder, ikke se barnet og bare betale bidrag til å faktisk ønske å ha kontakt med barnet. Han er en veldig flink pappa, men han trengte å få alle tanker på plass og innimellom tar det litt tid.
Jeg er kanskje ikke enig i hennes beslutninger rundt det å nekte han samvær fordi hun "føler".. Får bare satse på at ungen blir like dum som henne og ikke like smart som han, for da får hun massive problemer.

Det jeg ville frem til var egentlig kun det at du må huske at barnet ditt en dag blir stor og kan danne egne meninger... Hvis du har mye dritt på din sti som ikke kan rettferdiggjøres i barnets øyne sitter du potesielt med:
A. en skadd unge
B. en unge som hater deg. Barn er IKKE dumme, og jug/falskheter kommer alltid til overflaten.

Gjør det beste ut av situasjonen du sitter i og lykke til!

Anonymkode: 1db02...9e9

Okei, tusen takk for svar! Så han har ikke noe KRAV på å være tilstede når barnet blir født om jeg ikke ønsker han på sykehuset, verken under fødsel eller barsel? ☺️ 

 

Vil gjøre det beste utav situasjonen, og tiden får bare vise hvor mye interesse han viser for å ta en del av barnets liv.. Er bare redd for at han skal være "ufornøyd" med å ikke se barnet når han selv vil, og vil søke om retten. Hva skal egentlig til for at han skulle ha vunnet noe sånt når barnet er såpass lite? :)

Anonymkode: a7bda...7da

[AnonymBruker]

Okei, tusen takk for svar! Så han har ikke noe KRAV på å være tilstede når barnet blir født om jeg ikke ønsker han på sykehuset, verken under fødsel eller barsel? ☺️ 

 

Vil gjøre det beste utav situasjonen, og tiden får bare vise hvor mye interesse han viser for å ta en del av barnets liv.. Er bare redd for at han skal være "ufornøyd" med å ikke se barnet når han selv vil, og vil søke om retten. Hva skal egentlig til for at han skulle ha vunnet noe sånt når barnet er såpass lite? :)

Anonymkode: a7bda...7da

Og nå mener jeg selvsagt hvor barnet skal bo når det er såpass lite, ikke samvær  

Anonymkode: a7bda...7da

[AnonymBruker]

Under selve fødselen er det DU som bestemmer hvem du vil ha med. Ellers, når det kommer til samær anbefales det hyppige men korte samvær til å begynne med. Det er en brosjyre om dette på, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/barn-og-ungdom/oppdatert.pdf

Anonymkode: 10eeb...049

[AnonymBruker]

Okei, tusen takk for svar! Så han har ikke noe KRAV på å være tilstede når barnet blir født om jeg ikke ønsker han på sykehuset, verken under fødsel eller barsel? ☺️ 

 

Vil gjøre det beste utav situasjonen, og tiden får bare vise hvor mye interesse han viser for å ta en del av barnets liv.. Er bare redd for at han skal være "ufornøyd" med å ikke se barnet når han selv vil, og vil søke om retten. Hva skal egentlig til for at han skulle ha vunnet noe sånt når barnet er såpass lite?

Anonymkode: a7bda...7da

Neida, han har ikke et konkret kav på å få være til stede...!
Likevel ville jeg ikke avslått han helt om han ønsker å besøke deg på barsel. Hvis du er parten som motarbeider vil du med en gang stå svakere i evt rettsak.

Du får dra en tur på familievernkontoret så snart ungen er ute sammen med barnefar, så finner dere en løsning på samvær sammen.
Hvis du ikke er i stand til å ta vare på barnet eller hvis du er en hurpe uten like vil han kunne vinne i retten.. Retten er opptatt av hva som er beste for barnet og hvis du saboterer sliter du om han har en god advokat.

Anonymkode: 1db02...9e9

[Peter007]

Hei!

 

Jeg er gravid med min første, men er ikke sammen med barnefar. Det ble slutt veldig tidlig i svangerskapet, og han har verken ville svart meg på meldinger, eller tatt telefon når jeg har ringt. Så nå som jeg ikke orker å prøve å være en del av livet hans lenger, så har vi ingen form for kontakt. 

 

Lurer på hvilken ordning som er mest normalt med en baby? Med tanke på alt som har skjedd mellom oss, så blir det ikke så utrolig kult å måtte se han nesten daglig.. Vet at mange har annenhver søndag, eller hver søndag.. 

 

Hva mener dere? Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: a7bda...7da

Hei der.

Far kan involvere seg fra første stund han blir far. Du kan ikke nekte han å treffe barnet. Det er kun en rettslig kjennelse som kan gjøre dette. De menn som ikke er i en spesiell negativ situasjon får samvær. Foreldre ansvar får far ikke automatisk når dere ikke bor sammen. Far kan be om foreldre ansvar om han ønsker dette. Han har da krav innsyn i barnets liv. Melding fra barnehage og skole. Du som mor plikter informere om ting i barnets liv. Alle menn får foreldreansvar så sant de ikke har noen straffbare forhold som involverer barn. Vil du som mor ikke la han få dette er det retten som avgjør dette til slutt.

Er det en mann som vil være far har det ikke noen betydning om du prøver unngå han. Han har jussen på sin side til samvær og kontakt med barnet.

Vil far ha kontakt fra første stund kan han dette. Gradvis samvær og overnatting fra tre år kan du ikke sette deg i mot. Vanlig samvær er definert som 10 overnattinger i mnd. Dette annen hver helg og 1 dag i uka. - Barnelova.

[AnonymBruker]

Hei ts,

Jeg har vært i samme situasjon som deg noen år tilbake og vil virkelig anbefale deg å la far og barn knytte bånd helt fra starten av.Da gjør du både deg selv,barnet og far en stor tjeneste for fremtiden og du viser villighet til å legge tilrette for samvær og en god realsjon for far og barn.

Du trenger ikke ha far med på fødsel om du føler det er ukomfortabelt, men far bør få treffe barnet sitt så fort det lar seg gjøre etter at det er født. Her var far hos oss på sykehuset flere timer etter fødsel og dagen etter. Han hadde også samvær med barnet noen timer annenhver dag hjemme hos oss i starten og etterhvert begynte han å komme hjem til oss å trille turer osv når været tillot det. Det kan være veldig tøft å måtte forholde seg til å treffe far så ofte i barselsperioden, men du legger et kjempegodt grunnlag for kontakten mellom far og barn, og på sikt demper det gjerne også konfliktnivået mellom deg og far om du er samarbeidsvillig fra starten av.

 

Anbefaler dere også å bestille tid på failievernkontoret etter at barnet er født og få en enighet rundt ting.

 

Lykke til

Anonymkode: bb2e2...c29

[AnonymBruker]

Hei der.

Far kan involvere seg fra første stund han blir far. Du kan ikke nekte han å treffe barnet. Det er kun en rettslig kjennelse som kan gjøre dette. De menn som ikke er i en spesiell negativ situasjon får samvær. Foreldre ansvar får far ikke automatisk når dere ikke bor sammen. Far kan be om foreldre ansvar om han ønsker dette. Han har da krav innsyn i barnets liv. Melding fra barnehage og skole. Du som mor plikter informere om ting i barnets liv. Alle menn får foreldreansvar så sant de ikke har noen straffbare forhold som involverer barn. Vil du som mor ikke la han få dette er det retten som avgjør dette til slutt.

Er det en mann som vil være far har det ikke noen betydning om du prøver unngå han. Han har jussen på sin side til samvær og kontakt med barnet.

Vil far ha kontakt fra første stund kan han dette. Gradvis samvær og overnatting fra tre år kan du ikke sette deg i mot. Vanlig samvær er definert som 10 overnattinger i mnd. Dette annen hver helg og 1 dag i uka. - Barnelova.

Okei. Ja, det var litt den biten der jeg tenker på, når er det normalt at han får overnatting? Det er ikke det at jeg IKKE vil han skal ha barnet, men tenker bare på det å være fra barnet i det heletatt.. Kommer selvsagt til å være imøtekommende med han(som jeg har vært fra dag 1), men blir bare litt vanskelig til å fortsette å oppdatere han, informere han osv angående graviditeten, når han ikke frivillig tar kontakt for å spørre. Føler han får alt "servert", mens han lever sitt liv. 

 

Han sier også at jeg burde tenke meg godt gjennom før jeg finner meg noen andre, pga jeg må sette ungen først. Og det forstår jeg selv, og det kommer jeg til å gjøre. Mens han igjen, flyr rundt og har jenter i hytt og pine uten å ta ansvar. 

Anonymkode: a7bda...7da

[Peter007]

Okei. Ja, det var litt den biten der jeg tenker på, når er det normalt at han får overnatting? Det er ikke det at jeg IKKE vil han skal ha barnet, men tenker bare på det å være fra barnet i det heletatt.. Kommer selvsagt til å være imøtekommende med han(som jeg har vært fra dag 1), men blir bare litt vanskelig til å fortsette å oppdatere han, informere han osv angående graviditeten, når han ikke frivillig tar kontakt for å spørre. Føler han får alt "servert", mens han lever sitt liv. 

 

Han sier også at jeg burde tenke meg godt gjennom før jeg finner meg noen andre, pga jeg må sette ungen først. Og det forstår jeg selv, og det kommer jeg til å gjøre. Mens han igjen, flyr rundt og har jenter i hytt og pine uten å ta ansvar. 

Anonymkode: a7bda...7da

Overnatting er individuelt. Men den den  tenkte "vanlig  samvær" er av div.eksperter regnet fra amme-slutt til tre år. Nå er det også slik at mor er bortreist i parforhold før det er amme-slutt. Det finnes erstatninger og en kan ta med medbrakt morsmelk.  Dette selve tidspunktet for overnatting er som sagt individuelt. En kan begynne med en natt og utvide når det går bra. Hele poenget er at barnet er fortrolig med far. De første samvær bør vel prøves på dagtid uten innblanding fra deg.

Du som mor må slippe barnet en gang. Du kan ikke være "hønemor" og tro at far ikke klarer ivareta barnet. Det flere måter å løse barnets behov på. Alle kan være like gode og en må ikke se bare at ens egne løsninger er korrekte.

Du trenger ikke oppdatere han om graviditeten. Graviditeten er deg og ikke barnet, Mannen blir først far når barnet er født. Altså ingen plikter for deg og ingen rettigheter for han opp mot deg som person. Her er det viktig du ikke blander deg og barnet som kommer. Mannen er ikke far så lange det er et foster.

Jeg skjønner du serverer han alt om graviditeten uten at han spør. Jeg ville ventet til han spurte før jeg sa noe, da om du vil fortelle det. Det er privat så lenge barnet ikke er født.

Jeg ville bare sagt at jeg er ansvarlig og ikke inngår noe nytt forhold før jeg er sikker. Hev deg over hans livsførsel. Det får du ikke gjort noe med uansett. Hans livsførsel kan også føre til at han ikke klarer ivareta å være far på en god måte. Men dette er hans oppgave å se. Det kan nå tenkes han blir far på nytt og "smeller ei eller flere damer på tjukken" om han  i hytt og pine uten regnfrakken på. Ei ulykke kommer sjelden alene vet du.  (Vet om en svenske som hadde seks barn, på under fire år med seks damer).

Jeg tror du fikser dette greit

 

[regine]

Kjære TS - gratulerer med kommende baby!

Jeg tenker at det du må gjøre nå er å konsentrere deg om nettopp det - dvs. deg selv og barnet i magen. Du skal ikke behøve å bruke tid og energi på å "involvere" far, når han helt åpenbart ikke er interessert. Med dette mener jeg selvsagt ikke at du skal være vrang, men far har et selvstendig ansvar for sitt forhold til både deg og barnet. Han ønsker ikke kontakt, da ville jeg rett og slett latt han ta ansvar for evt kontakt/mangel på kontakt, og ikke stadig forsøkt å kontakte ham. Det handler om å ansvarliggjøre far for sine valg, det er ikke noe som heter "krev din rett" uten at man også "gjør sin plikt" og det gjelder i aller høyeste grad også fars forhold til sine barn.

Når det gjelder fødsel, så er det du og bare du som bestemmer både hvem som skal være med under selve fødselen og hvem som skal besøke dere på barsel. Dersom du skal ha med noen så er det for DIN del, ikke for hans del, noen som faktisk er der for å støtte deg, ikke for å kunne skryte av at han var med etterpå. Besøk på barsel bør også du styre ifht hva du orker, for baby er det aller viktigst at DU ikke stresser deg for mye opp, men er tilstede for å knytte bånd, få igang amming etc.

Når det gjelder samvær med spedbarn og småbarn så er det som en sier over viktig med korte, men hyppige samvær. Men igjen: Dette er FAR også ansvarlig for, ikke bare du. Jeg vil anbefale at du sender sms/epost når ungen er født og tilbyr far å treffe ungen og å etablere en ordning med korte, hyppige samvær. Dersom han ikke responderer på dette, så har du faktisk gjort ditt, og det er ingen grunn til at du skal fortsette å "mase" på ham.

Barnet har rett til samvær, men vil ikke far, så hjelper ikke barnets rett noe som helst. I en sånn situasjon er det vesentlig at barnet iallfall har en voksen - deg - som er der for barnet, og som ikke sliter seg ut ved å "tilrettelegge" for en voksen mann. Ditt primære ansvar er overfor BARNET - og det betyr, igjen at du ikke skal bruke all din tid og energi på en mann som ikke vil, eller som er vrang.

Far har heller ingenting med om du får deg ny kjæreste eller ikke. Dere to har kun en relasjon til hverandre pga barnet. Barnets far har mao ingenting med ditt liv å gjøre - på samme måten som du heller ikke har noe med hans å gjøre. Jo før du (og han)innser det jo bedre.

Igjen: lykke til - og tenk på deg og barnet mer enn på barnets far. Han er voksen og må selv ta ansvar for sine handlinger. Du skal selvsagt ikke være vrang, men å "ikke være vrang" betyr faktisk ikke å legge seg flat eller å hoppe når far sier hopp. Det viktigste er barnets beste, ikke fars beste.