Gå til innhold

Slutte med snus = mentalt ustabil?


Anbefalte innlegg

Skrevet

:trist:

Prøver å slutte med snus for tiden, resultatet har foreløpig vært så som så. Ender "alltid" opp med å kjøpe meg en boks etter et visst tidsrom (alt fra dager til uker), når jeg føler jeg virkelig trenger det. Jeg vet ikke om mangel på snus har blitt min kilde til mental ubalanse eller om det kommer fra andre ting, men jeg tror jeg fatter et mønster opp i det hele. 

Når jeg prøver å slutte er noen dager ok, men de fleste dagene er jeg trist og gråter mye (har for så vidt lett for å gråte ellers, men ikke en så altoppslukende gråt som jeg opplever for tiden), sliter med å sove, er irritabel, tenker utelukkende nedlatende om meg selv og så videre. Attpåtil har jeg mensen en uke i måneden, det er til tider nesten uutholdelig og enkelte ganger leker jeg med tanken på å forlate verden i egen fordervelse.. og nikotinmangel. 

Uansett, når jeg faller for fristelsen igjen og kjøper meg snus, føler jeg meg ok, nesten helt bra igjen. :bond:

Hele snusslutten er så altoppslukende jævlig at jeg sliter med å finne en løsning, siden studentbudsjettet mitt ikke er kompatibel med nikotinbehovet. Noen som har opplevd det samme under nedtrapping/slutting med nikotin, at det ødelegger livskvalitet? Eventuelt hva gjorde dere videre?

Anonymkode: 4db66...c1d

Skrevet

Ja, det gikk vel over etter ca 4 uker men jeg får fortsatt lyst på en snus i visse situasjoner. 

Skrevet

Første gangen jeg sluttet å røyke var jeg slik. Den første dagen begynte jeg å gråte hver gang jeg åpnet kjøleskapet, gikk inn i et annet rom osv. Etter å ha begynt å gråte på butikken 3 ganger orket jeg ikke mer, så jeg begynte å røyke igjen. Røyket i noen måneder, og så bestemte jeg meg for å slutte igjen. Den andre gangen har jeg ikke hatt noen sånne reaksjoner i det hele tatt, og nå er det 5 måneder siden jeg tok en røyk sist. Det beste rådet jeg kan gi deg er å holde deg opptatt med andre ting. Hver gang du har lyst på snus - begynn med en oppgave av noe slag. 

Anonymkode: ffa25...1ac

Skrevet

Ja, det gikk vel over etter ca 4 uker men jeg får fortsatt lyst på en snus i visse situasjoner. 

Første gangen jeg sluttet å røyke var jeg slik. Den første dagen begynte jeg å gråte hver gang jeg åpnet kjøleskapet, gikk inn i et annet rom osv. Etter å ha begynt å gråte på butikken 3 ganger orket jeg ikke mer, så jeg begynte å røyke igjen. Røyket i noen måneder, og så bestemte jeg meg for å slutte igjen. Den andre gangen har jeg ikke hatt noen sånne reaksjoner i det hele tatt, og nå er det 5 måneder siden jeg tok en røyk sist. Det beste rådet jeg kan gi deg er å holde deg opptatt med andre ting. Hver gang du har lyst på snus - begynn med en oppgave av noe slag. 

Anonymkode: ffa25...1ac

Takk for innvendinger! Prøver å sysselsette meg, men noen gang er det sabla vanskelig når jeg gråter og akker meg hele tiden. Godt å høre at det ble bedre.

Anonymkode: 4db66...c1d

Skrevet

 

Takk for innvendinger! Prøver å sysselsette meg, men noen gang er det sabla vanskelig når jeg gråter og akker meg hele tiden. Godt å høre at det ble bedre.

Anonymkode: 4db66...c1d

Prøv å overse gråtingen helt, konsentrer deg hardt om det du driver med. Finn en aktivitet som ikke krever alt for mye, men som du kan konsentrere deg helt om.

Anonymkode: ffa25...1ac

Skrevet

Sliter med det samme. Hvis jeg ikke har brukt løssnus på noen timer så blir jeg veldig rastløs og irritert for den minste ting. Får nesten tunnelsyn, men når jeg har lagt inn snusen så roer alt seg ned etter en stund. 

Anonymkode: bea08...9d0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...