Finland vil erstatte landets trygdesystem med borgerlønn

[yxnyx]

Og som jeg forklarte i stad til noen andre, så er det ikke den nominelle pengeverdien man får utbetalt fra måned til måned som teller til syvende og sist, det er den relative kjøpekraften. Når alle får et visst beløp uansett, som nedre "gulv" per måned, så øker man jo kjøpekraften generelt, og spesielt blant de som også har jobb i tillegg. Når prisene stiger så vil det spekuleres vilt i både utleiebolger og kjøpeboliger, samt man vil sannsynligvis se en generell prisstigning. Når mange flere har ekstra penger mellom hendene så er det rene markedsmekanismer. 

Anonymkode: 0a576...22d

Men regnestykket er jo ikke så enkelt.

For det første vil borgerlønn utgjøre en tilsvarende eller endatil redusert kjøpekraft for dagens trygemottakere.  Dette er ihht SSB en stor andel nordmenn: "I 2012 var 28,5 prosent av alle personer i aldersgruppen 15-74 år utenfor arbeidsstyrken, det vil si verken sysselsatte eller arbeidsledige." Spesielt en del pensjonister vil jeg tippe får mindre enn hva de gjør i dag.

For det andre er det vel naturlig å tro at man må skattlegge vanlig lønnsinntekt noe hardere for å finansiere ordningen. Det betyr at staten gir en del med den ene hånda og tar noe tilbake med den andre overfor de som jobber. Det vil vel samtidig være naturlig å heve bunnfradraget betraktelig, for ikke å slå ordningen helt ihjel.

For det tredje vil noe av borgerlønna være penger staten sparer på ordningen, i form av lønn til NAV-ansatte, lokaler, driftsutgifter som datasystemer osv.  

Så om/hvor stor økning borgerlønn (som sikrer levelig standard for mottakerne) utgjør i bruk av offentlige midler tror jeg det trengs gode analyser på.   

[AnonymBruker]

Men regnestykket er jo ikke så enkelt.

For det første vil borgerlønn utgjøre en tilsvarende eller endatil redusert kjøpekraft for dagens trygemottakere.  Dette er ihht SSB en stor andel nordmenn: "I 2012 var 28,5 prosent av alle personer i aldersgruppen 15-74 år utenfor arbeidsstyrken, det vil si verken sysselsatte eller arbeidsledige." Spesielt en del pensjonister vil jeg tippe får mindre enn hva de gjør i dag.

For det andre er det vel naturlig å tro at man må skattlegge vanlig lønnsinntekt noe hardere for å finansiere ordningen. Det betyr at staten gir en del med den ene hånda og tar noe tilbake med den andre overfor de som jobber. Det vil vel samtidig være naturlig å heve bunnfradraget betraktelig, for ikke å slå ordningen helt ihjel.

For det tredje vil noe av borgerlønna være penger staten sparer på ordningen, i form av lønn til NAV-ansatte, lokaler, driftsutgifter som datasystemer osv.  

Så om/hvor stor økning borgerlønn (som sikrer levelig standard for mottakerne) utgjør i bruk av offentlige midler tror jeg det trengs gode analyser på.   

Neida, regnestykket er i ikke enkelt og jeg innrømmer at jeg ikke har finregnet på dette. Likevel betyr det jo at 71,5 prosent av de mellom 15-74 år ER i arbeidsstyrken og slik jeg forstår forslaget så skal man da også gi denne gruppen like mye som de som står utenfor arbeidslivet. Ergo øker man den nominelle utbetalingen for denne gruppen på 71,5 prosent som da er majoriteten i denne sammenhengen, og som følge av det er det stor risiko for prisstigning. En tilsvarende reduksjon i ytelsene til de som er på eksisterende ytelser (f. eks. pensjonsiter og andre mottakere) i minoritetsgruppen på 28,5% vil vanskelig kompensere for prispresset i den mye større gruppen på 71,5 prosent. 

Selv bare dette grove regnestykket indikerer jo prisstigning og at folk ikke får økt kjøpekraft som følge av dette og det er derfor jeg er skeptisk.

Når det gjelder hva staten sparer så er jo også det et tveeget sverd. For mange av disse tjenestene leveres av private, f. eks. it tjenester o.l. Å stimulere en ordning som fører til ennå færre arbeidsplasser indikerer at ordningen er ennå mer urealistisk. 

Anonymkode: 0a576...22d

[AnonymBruker]

Kjempe bra dette ! Støtter borgerlønn !
Det betyr såklart ikke at man ikke skal jobbe (slik som enkelte idiotiske "NAVere") men at alle er forsikret å kunne kjøpe brød og melk for å overleve og ønsker man noe utover det så jobber man som alle andre .

Anonymkode: 71b77...ddc

[Chiubi]

Det er ikke mulig å leve av 7400 kr pr mnd, hverken her eller i Finland. 

[AnonymBruker]

Det er ikke mulig å leve av 7400 kr pr mnd, hverken her eller i Finland. 

Er mange som gjør det

Anonymkode: 251a0...406

[Chiubi]

Er mange som gjør det

Anonymkode: 251a0...406

Forklar gjerne hvordan man kan leve av 7400 kr pr mnd. 

[yxnyx]

Er mange som gjør det

Anonymkode: 251a0...406

Livsoppholdssatsen til NAV er på kr 8 048.

https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Utbetalinger/Snarveier/satser--380089?kap=380094

 

Norge har et noe høyere prisnivå enn Finnland, så jeg vil tro satsen er satt etter hva det er regnet som mulig å overleve på i Finnland.

http://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/pppvare

[Antlers]

Livsoppholdssatsen til NAV er på kr 8 048.

https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Utbetalinger/Snarveier/satser--380089?kap=380094

 

Norge har et noe høyere prisnivå enn Finnland, så jeg vil tro satsen er satt etter hva det er regnet som mulig å overleve på i Finnland.

http://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/pppvare

Men da får man dekket husleie og strøm utenom dette.

[AnonymBruker]

Forklar gjerne hvordan man kan leve av 7400 kr pr mnd. 

Med tanke på at en hybel koster rundt 5000-6000kr i mnd får man bare håpe at strøm og internett er inkludert i prisen. 

Anonymkode: 251a0...406

[Mann 42]

http://www.dagbladet.no/2015/07/05/nyheter/borgerlonn/nederland/utrecht/39967703/

 

"Effekten av politikken var forbløffende. Legebesøk og sykehusinnleggelser ble redusert, folks mentale helse ble bedre og flere tenåringer fullførte videregående skole."

Anonymkode: 251a0...406

Jeg liker tanken med at man skrer en viss basisiinntekt for dem som allerede mottar sosiale ytelser, og at de ikke kan risikere å bli stående på bar bakke igjen dersom de forsøker seg i arbeidslivet og mislykes eller mister en jobb.

[Druid]

Både leie- og kjøpspriser på boliger kan jo enkelt holdes nede ved å regulere boligmarkedet.

ja, for det vet vi jo virker SÅ bra...

[Pterinochilus]

ja, for det vet vi jo virker SÅ bra...

Ja, et regulert boligmarked fungerer veldig bra og lavere leie- og kjøpspriser er en fordel for de aller fleste. Det er mulig at boligspekulanter som Olav Thon får litt mindre penger å gjemme vekk i utlandet, men for landet burde det være et mål at flest mulig eier egen bolig.  De siste 15-20 årene har vi hatt en enorm prisstigning i markedet og det er vanskelig for folk som ikke allerede eier bolig å etablere seg på markedet. Et avregulert og oppblåst boligmarked fører også til en vesentlig større risiko for finanskriser, hvilket vi så i 2008 da amerikanske banker fikk store problemer på grunn av enorme utlån til boligkjøpere. Ringvirkningene spredde seg verden rundt, og priskrakket på boliger fører fortsatt til store problemer i f.eks. Irland og Spania.  

Det er også bare tull at et fornuftig regulert marked fører til boligkøer og manglende utbygging. Som jeg allerede har nevnt, så steg andelen boligeiere i Oslo fra 27% til 76% i perioden 1946 til 1981, da regjeringen Willoch deregulerte markedet. Denne perioden sammenfalt også med en stor utbygging. Man ser heller ingen utbyggingsproblemer eller store boligkøer i Danmark og Sverige, som fortsatt opererer med et regulert marked. Det er imidlertid vesentlig lettere for unge mennesker å etablere seg i Stockholm eller København enn i Oslo. 

[FrittgåendeBurugle]

Forklar gjerne hvordan man kan leve av 7400 kr pr mnd. 

Mange studenter gjør det. 

[Chiubi]

Mange studenter gjør det. 

De fleste studenter må jobbe ved siden av, og noen får økonomisk støtte fra foreldrene. Studietiden er uansett begrenset til noen få år, mens uførhet varer livet ut.

[Larsern]

Interessant. Jeg er i grunnen ganske skeptisk til konseptet, men hva vet man før det er prøvd og erfart? Jeg ser en viss fordel av at mennesker som fra før befinner seg utenfor arbeidslivet og mottar trygdeytelser og som ikke tørr ta seg arbeid i frykt for å miste støtten man allerede har, kan motiveres til å arbeide slik det nevnes i artikkelen. Samtidig så må man være klar over at dette ikke er gratis penger på noen som helst måte, og at dette er en utgift som staten må balansere ved å enten kutte på andre utgifter (f.eks fjerne egenandeler eller andre støtteordninger) eller å øke skatter og avgifter eller en kombinasjon, alt dette rammer også de som kun har sin borgerlønn. I tillegg er mesteparten av pris på tjenester og varer markedsstyrt, så hvordan kan man sikre seg mot at ikke kostnader øker tilsvarende det man får utbetalt? Lønnsomheten av ordningen er også avhengig av at pengene stimulerer den norske økonomien, dersom pengene sendes utenlands så bortfaller denne effekten. Og hvordan skal denne lønnen justeres? Skal den indeksjusteres eller skal den justeres slik som f.eks barnetrygden, altså stå på stedet hvil en generasjons tid mens kostnadsnivået øker med 40%? Skal den gjenspeile lønnsnivået i landet slik at det gjenspeiler forskjellene i kostnadsnivå? Hvordan avvikle ordningen dersom den er for dyr?

Spennende konsept, men det er mange usikkerheter.

 

[Anonymbruker3]

Antallet som jobbet var det samme blandt de som fikk borgerlønn som de som ikke fikk det.

https://www.bbc.com/news/world-europe-47169549

[Madame Butterfly]

Er den for lav får vi en ny klasse «fattige», er den for høy kan folk miste inisiativet for å jobbe. 

Vil en få større fremvekst av private forsikringer, om ikke trygden er tilstrekkelig? 

NAV er jo delt i stat og kommune, for de statlige trygdene etter folketrygdloven dreier det seg om de som har sykdom, eller skade. I tillegg til noen tidsbegrensede stønader for vanskelig livssituasjon. 

Når det dreier seg om de kommunale ytelsene, der er det ikke noe krav til sykdom. Det er for de som ikke har nok inntekt til å klare sine utgifter. Det er relativt få som mottar sosialhjelp.

Det er sikkert mange som vil trenge sosialhjelp i tillegg for en borgerlønn. Det er allerede i dag mange som har så lave trygder at de trenger sosialhjelp i steder for. 

Synes der bør være et krav om helse, for en slik borgerlønn, og da blir det jo vare trygd. 

Synes kanskje at sosualhjelisordningen kan reformeres. Borgerlønn kan være et alternativ der. Allikevel skeptisk. 

Swr man det for seg som en barnetrygd, som blir sendt ut når man ikke har skattepliktig inntekt? Samme om man har behov eller ikke? 

Der er derimot arbeidbesparende. Behandling av sosiLhjelpssønader er en omfattende affære. 

[Gjest theTitanic]

På 7.12.2015 den 14.47, Summers skrev:

Nei, alle får ikke samme sum netto. De tar penger fra noen og gir til andre. En som er rik vil få borgerlønn, men han vil jo også betale langt mer i skatt enn det han får.

Selv om pengene hadde kommet fra intet så hadde det vært en omfordeling siden relativ inntekt teller. Og det å gi samme sum til alle mennesker endrer den relative inntekten. 7000 kroner mer for en fattig relativt større økning i inntekt enn 7000 kroner for en riking.             

Å gi penger til en som er rik blir da tullete?

[Gjest theTitanic]

5 minutter siden, Madame Butterfly skrev:

Er den for lav får vi en ny klasse «fattige», er den for høy kan folk miste inisiativet for å jobbe. 

Vil en få større fremvekst av private forsikringer, om ikke trygden er tilstrekkelig? 

NAV er jo delt i stat og kommune, for de statlige trygdene etter folketrygdloven dreier det seg om de som har sykdom, eller skade. I tillegg til noen tidsbegrensede stønader for vanskelig livssituasjon. 

Når det dreier seg om de kommunale ytelsene, der er det ikke noe krav til sykdom. Det er for de som ikke har nok inntekt til å klare sine utgifter. Det er relativt få som mottar sosialhjelp.

Det er sikkert mange som vil trenge sosialhjelp i tillegg for en borgerlønn. Det er allerede i dag mange som har så lave trygder at de trenger sosialhjelp i steder for. 

Synes der bør være et krav om helse, for en slik borgerlønn, og da blir det jo vare trygd. 

Synes kanskje at sosualhjelisordningen kan reformeres. Borgerlønn kan være et alternativ der. Allikevel skeptisk. 

Swr man det for seg som en barnetrygd, som blir sendt ut når man ikke har skattepliktig inntekt? Samme om man har behov eller ikke? 

Der er derimot arbeidbesparende. Behandling av sosiLhjelpssønader er en omfattende affære. 

Om trygden ikke er tilstrekkelig så blir det fremvekst av private forsikringer ja. De som vinner på dette er forsikringsselskapene og de med god helse. De med dårlig helse er det ingen som vil forsikre og de vil være fattige og ikke ha råd til behandling. Mange av uteliggerne i USA har hatt jobb men ikke helseforsikring. Mistet jobben pga dårlig helse og ikke har hatt penger til medisiner og behandling. Istedenfor å bli friske er de da syke på gaten. Eller blir friske igjen men har mistet alt. Mange psykiatripasienter der. Vil vi ha det slik? Veldig fint om du jobber deg opp til å kjøpe deg et slott og leve i luksus men ikke fullt så fint for de fattige og nedre middelklasse. 

[Anonymbruker3]

1 hour ago, theTitanic said:

Å gi penger til en som er rik blir da tullete?

Et av hovedargumentene til de som er for er at man skal spare mye penger på å ikke behovsprøve det. Hvis rike ikke få må man man behovsprøve.