Har dagens foreldre mista kontrollen over sine barn?

[AnonymBruker]

Jeg opplever til stadig vekk småbarnsforeldre som ikke har kontroll over barna sine. På offentlig transport sitter foreldrene og later som ingen ting mens ungene løper rundt og plager medpassasjerer. Om de så sitter ved siden av en av foreldrene, kan de fort sitte og sparke i seteryggen foran, sparke passasjerer som sitter imot dem (på tbanen, toget), lugge andre uten at foreldrene bryr seg. Om en stakkar skulle prøve å få barnet til å slutte, blir personen kjefta huden full av foreldrene. (Han er bare et barn, barn oppfører seg slikt osv). Vel da sier jeg at du er ikke egnet til å skulle ha rett til å oppdra et barn overhodet.

Selv har jeg også opplevd at småbarn på barnskolen er kjempefrekke mot voksne uten en spesiell grunn. Sier stygge ting for å provosere. (Disse barna kan ikke være mer enn 8-9 år gamle).

Dette er ting jeg observerer til daglig. Foreldrene eier ikke kontroll over ungene sine lenger og det er barna som kontrollerer foreldrene med manipulasjon til de grader.

Anonymkode: 6ec3d...1dd

[dillyduzit]

Er så enig. 

Når jeg var barn, hadde man respekt for foreldre og de eldre. Jeg vet ikke om moren min var super streng med meg, men tenkte jeg tanken på å plage noen andre (sparke i setet forran etc) så var neste steg å få huden kjeftet full. På butikken skulle jeg følge etter mamma og pappa, og aldri tenke at jeg skulle løpe rundt i butikken og knuse ting. 

Barnas unge har så lite respekt for oss eldre, og det verste er egentlig foreldrene som ikke enser hva barnet holder på med. "Hva? Nei, det kan ikke barnet mitt ha gjort, det er jo så hyggelig og gjør aldri noe!" Neida.. 

[AnonymBruker]

jeg vet ikke helt...

Har to små barn, og reiser MYE kollektivt, og for meg er det ett mareritt fra start til slutt.

Jeg forsøker desperat å få ungene til å sitte helt stille og prate rolig, Jeg forsøker alle mulige former for avleding/underholding som kan holde dem rolige, og jeg forsøker hele tiden å være i forkant, slik at om de dingler med bena, prøver jeg å få slutt på det, før de er uheldige å treffer noen.... Men av og til hender det at mens man avleder den ene, finner den andte på noe....

 

Og det å få små barn til å sitte helt stille og ikke lage noen høye lyder, som kan plage andre, er nesten umulig.

Men jeg prøver og prøver og prøver, og det håper jeg virkelig for ser....

Problemet med å "ta dem hardt" er jo at de begynner å hylvræle i stedet, og det er jo heller ikke så trivelig.

 

men kom gjerne med noen gode tips, for jeg ønsker virkelig ikke at ungene mine skal plage noen!!

Anonymkode: d4042...a57

[AnonymBruker]

jeg vet ikke helt...

Har to små barn, og reiser MYE kollektivt, og for meg er det ett mareritt fra start til slutt.

Jeg forsøker desperat å få ungene til å sitte helt stille og prate rolig, Jeg forsøker alle mulige former for avleding/underholding som kan holde dem rolige, og jeg forsøker hele tiden å være i forkant, slik at om de dingler med bena, prøver jeg å få slutt på det, før de er uheldige å treffer noen.... Men av og til hender det at mens man avleder den ene, finner den andte på noe....

 

Og det å få små barn til å sitte helt stille og ikke lage noen høye lyder, som kan plage andre, er nesten umulig.

Men jeg prøver og prøver og prøver, og det håper jeg virkelig for ser....

Problemet med å "ta dem hardt" er jo at de begynner å hylvræle i stedet, og det er jo heller ikke så trivelig.

 

men kom gjerne med noen gode tips, for jeg ønsker virkelig ikke at ungene mine skal plage noen!!

Anonymkode: d4042...a57

Du prøver i det minste å få ungene til å være rolige og det er ikke problemet. Problemet er foreldre som totalt overser/lar barna holde på som de vil uten å snakke til de/få de til å være rolige. Det er den adferden jeg reagerer på, ikke foreldre som prøver å få barn til å være rolige. Jeg reiser med kollektivt daglig og ser begge deler, men når foreldrene ikke griper inn når barna bevisst plager andre med sparking i stolryggen, lugging eller sparking av andre da er det et mareritt å reise med kollektivtransport.

Anonymkode: 6ec3d...1dd

[Gjest Sunflower-Delight]

Synes også at det er mange frekke og uoppdragne unger rundt omkring. Personlig kjenner jeg til ei som lot barnet hennes kaste ting jeg hadde på bordet for så å fortelle meg at det var mitt eget ansvar med å passe på sakene mine etter at jeg kom tilbake fra toalettet. Naturligvis skulle ikke ho si i fra til barnet sitt, ho satt der istedenfor og lo da jeg kom tilbake og mens jeg så litt sjokkert på tinga mine som lå strødd utover gulvet. 

Klart det finnes foreldre som ønsker å gi barna sine god oppdragelse og å lære dem god oppførsel/ta hensyn til andre mennesker rundt seg. De som prøver sitt beste er det ingenting i veien med, det er disse andre foreldrene som ikke ønsker å ta ansvar for hvordan barnet sitt oppfører seg som er irriterendes. Barn er foreldrenes ansvar og ikke andre mennesker's ansvar, foreldre burde ikke sitte der å la barnet sitt gjøre som de vil og så å gi skylden til andre som ikke passet litt ekstra på tingene sine, eller hva annet det er snakk om. 

[AnonymBruker]

jeg vet ikke helt...

Har to små barn, og reiser MYE kollektivt, og for meg er det ett mareritt fra start til slutt.

Jeg forsøker desperat å få ungene til å sitte helt stille og prate rolig, Jeg forsøker alle mulige former for avleding/underholding som kan holde dem rolige, og jeg forsøker hele tiden å være i forkant, slik at om de dingler med bena, prøver jeg å få slutt på det, før de er uheldige å treffer noen.... Men av og til hender det at mens man avleder den ene, finner den andte på noe....

 

Og det å få små barn til å sitte helt stille og ikke lage noen høye lyder, som kan plage andre, er nesten umulig.

Men jeg prøver og prøver og prøver, og det håper jeg virkelig for ser....

Problemet med å "ta dem hardt" er jo at de begynner å hylvræle i stedet, og det er jo heller ikke så trivelig.

 

men kom gjerne med noen gode tips, for jeg ønsker virkelig ikke at ungene mine skal plage noen!!

Anonymkode: d4042...a57

Du skal ha kred for å prøve. Men på meg virker det som om det er ungene dine som styrer og du forsøker å få kontroll. Jeg vet det er vanskelig, men du må snu dette, og selv ha kontrollen. Jeg vet det er vanskelig, men barn som får klar beskjed gang på gang om hva som er akseptert og ikke, de lærer fortere.
Noen mennesker er bare slik at de blir respektert av andre.
Jeg har hatt små barn og jeg var som deg, følte jeg ikke gjorde annet enn å små kjefte på ungene for å få de til å oppføre seg osv.
Jeg hadde/har en venninne med små barn som er veldig flink med å sette grenser. Og jeg må si jeg har tatt meg selv i det mange ganger å ønske jeg var som henne. Fra ungene går på toget eller bussen eller er borte på besøk, er hun krystallklar på hva hun forventer av ungene, og jeg må si de er veldig vel oppdratt. 
Nå høres hun sikkert veldig streng ut, men hun er egentlig ikke det, for hun er en veldig kjærlig og hengiven mor, hun er bare veldig klar på hva hun forventer av ungene sine. Når det er sagt så er hun også den type menneske som får respekt av alle rundt seg. 

Anonymkode: 6d875...ea9

[AnonymBruker]

Jepp.

Ganske enig i mye. Er og så heldig å jobbe i en butikk for barn, og ser mye hver eneste dag .....

Anonymkode: f15a7...177

[AnonymBruker]

Jeg tror det største problemet er at mange har skilte foreldre, dermed er de stort sett vant til å gjøre hva de vil. For hvis pappa plutselig vil at de skal oppføre seg så kan de jo bare dra til mamma... Vi har et veldig godt eksempel nå der far prøver så godt han kan å få ungene til å oppføre seg. Dette ønsker de ikke å gjøre og vi har fått hele familien på nakken fordi de mener vi er for strenge. De aner ikke noe om hvordan ungene egentlig er hjemme og har selv unger som mangler totalt oppdragelse. Vi kan ikke ha med ungene noe sted uten at de lager bråk. Og vi har virkelig prøvd det meste!

Anonymkode: 69785...2cb

[AnonymBruker]

Ja, foreldre har totalt mistet kontroll på egne barn, og det ser man på alle offentlige steder. Jeg har selv nappet tak i et barn som løp ut i trafikken, hvor mor satt med ei venninne og ikke enste hva sol skjedde. Blir redd av slike foreldre! 

Generelt irriterer det meg veldig at foreldre velger å ta med barn på restaurant etter typ barne-tv tid. Har opplevd et par ganger at barn kommer hen og vil snakke eller bare stirre på meg når jeg er ute med venner eller mannen. Jeg synes ikke det er så koselig. Foreldrene ser hen på meg og smiler eller lager "ntåååw" lyder over at barnet valgte meg under middagen, for så å snu seg vekk igjen.  HALLO! 

Men det verste er virkelig måten de lar barn løpe rundt på OVERALT hvor de er. De skriker og plager alle rundt, hvor jeg helt ærlig ikke alltid ser hvem foreldrene er, mye fordi de ikke er i nærheten eller viser interesse for barna. 

Anonymkode: e7734...7f3

[Gjest Blomsterert]

jeg vet ikke helt...

Har to små barn, og reiser MYE kollektivt, og for meg er det ett mareritt fra start til slutt.

Jeg forsøker desperat å få ungene til å sitte helt stille og prate rolig, Jeg forsøker alle mulige former for avleding/underholding som kan holde dem rolige, og jeg forsøker hele tiden å være i forkant, slik at om de dingler med bena, prøver jeg å få slutt på det, før de er uheldige å treffer noen.... Men av og til hender det at mens man avleder den ene, finner den andte på noe....

 

Og det å få små barn til å sitte helt stille og ikke lage noen høye lyder, som kan plage andre, er nesten umulig.

Men jeg prøver og prøver og prøver, og det håper jeg virkelig for ser....

Problemet med å "ta dem hardt" er jo at de begynner å hylvræle i stedet, og det er jo heller ikke så trivelig.

 

men kom gjerne med noen gode tips, for jeg ønsker virkelig ikke at ungene mine skal plage noen!!

Anonymkode: d4042...a57

Det er lurt å si til dem før dere reiser,og,fortell konsekvensene om de ikke gjør som du sier.Får det konsekvenser for dem?

[AnonymBruker]

Ja. Nå skal man ikke være forelder, man skal være venn. Barn skal settes ned og diskuteres med om regler og rutiner, i stedet for at foreldre setter grenser, og lærer rett vs galt. 

Anonymkode: 17f72...657

[Gjest Stringfellow1]

 

jeg har en venninne som er litt overvektig, en ettermiddag skulle hun gå seg en tur. Så stod det fem-seks snørrunger med akebrett, og smålo av henne. I tillegg til at de ropte ting som hei tjukka, hvorfor er du så j*vla feit? 

hun bodde ikke så veldig langt fra disse ungene, og hadde fått med seg hvor foreldrene deres bodde.
men da hun besøkte foreldrene deres og forklarte situasjonen, så fikk hun til svar at barna deres bare ropte ting som dette "for å være morsomme"

og så lenge foreldrene tydeligvis mener at litt overvektige mennesker på en måte "fortjener" å få alle mulige dritt-kommentarer og stygge blikk slengt etter seg. Så er det plent umulig å få barn / ungdommer til å oppføre seg, vise folkeskikk og slenge rundt seg med all mulig dritt.

[AnonymBruker]

jeg vet ikke helt...

Har to små barn, og reiser MYE kollektivt, og for meg er det ett mareritt fra start til slutt.

Jeg forsøker desperat å få ungene til å sitte helt stille og prate rolig, Jeg forsøker alle mulige former for avleding/underholding som kan holde dem rolige, og jeg forsøker hele tiden å være i forkant, slik at om de dingler med bena, prøver jeg å få slutt på det, før de er uheldige å treffer noen.... Men av og til hender det at mens man avleder den ene, finner den andte på noe....

 

Og det å få små barn til å sitte helt stille og ikke lage noen høye lyder, som kan plage andre, er nesten umulig.

Men jeg prøver og prøver og prøver, og det håper jeg virkelig for ser....

Problemet med å "ta dem hardt" er jo at de begynner å hylvræle i stedet, og det er jo heller ikke så trivelig.

 

men kom gjerne med noen gode tips, for jeg ønsker virkelig ikke at ungene mine skal plage noen!!

Anonymkode: d4042...a57

Avlede, underholde, være i forkant. Hvorfor gidder du det? Ta en eller to ganger hvor du blir sint og gjør det klart at slik oppførsel ikke er greit, så slipper du at bussturen blir mareritt lenger. 

Foreldre nå skal dulle så innmari, alt skal avledes, oversees, prøves på. Jeg er ikke interessert i å prøve og få barnet mitt til å oppføre seg på toget. Jeg krever det jeg. Punktum.

Anonymkode: f028c...c3f

[AnonymBruker]

Jeg minnes juletrefesten jeg var på i fjor. 

Det var show og alle barna satt på gulvet med unntak fra to som hadde slåsskamp midt i. De datt oppå flere barn. Foreldrene gjorde alt de kunne. De hvisket navnet deres kjempelavt flere ganger. Sånn som 3 åringer lærer av det eller respekterer voksne på grunn av det.  Tilslutt var det en av de som jobbet der som tok dem med seg ut på gangen! 

Men ja, jeg tror noen har mistet helt kontroll.... 

Anonymkode: 832a7...8e0

[Vox_populi]

og så lenge foreldrene tydeligvis mener at litt overvektige mennesker på en måte "fortjener" å få alle mulige dritt-kommentarer og stygge blikk slengt etter seg. Så er det plent umulig å få barn / ungdommer til å oppføre seg, vise folkeskikk og slenge rundt seg med all mulig dritt.

Ja, det er foreldra som har svikta. 

Vegen forbi huset mitt har 50-grense. Etter en skarp sving er det 400 m rett strekning forbi butikk og to kafeer, bl.a. Her kjøres det fort: rekorden lyder på 210 km/t. Noen snakka med faren til 20-åringen om han kunne få gutten til å roe seg, det var farlig kjøring, mente de. Nix, sa faren, slik hadde han moret seg da han var i den alderen, så der var det ikke hjelp å få!

[AnonymBruker]

Avlede, underholde, være i forkant. Hvorfor gidder du det? Ta en eller to ganger hvor du blir sint og gjør det klart at slik oppførsel ikke er greit, så slipper du at bussturen blir mareritt lenger. 

Foreldre nå skal dulle så innmari, alt skal avledes, oversees, prøves på. Jeg er ikke interessert i å prøve og få barnet mitt til å oppføre seg på toget. Jeg krever det jeg. Punktum.

Anonymkode: f028c...c3f

Selvfølgelig krever jeg, men når de ikke hører etter hva da? Jeg kan jo ikke sitte på bussen/t-banen og skrike høyt i sinne heller. (selv om jeg har lyst) Og de har ofte fått konsekvenser i etterkant, men det forstår de lite av, spessielt 2 åringen.

Og flere ganger når de de helst vil gå i midtgangen, eller snurre ved stolpen på t-banen, har jeg tatt tak i dem og satt de meget bestemt ned på setet igjen, og det ender jo bare med en voldsom hylekonsert, som ikke er så grei å takle på t-banen...

Det er jo derfor jeg prøver å avlede og være i forkant, slik at de skal være minst mulig til plage for andre.

Anonymkode: d4042...a57

[AnonymBruker]

Da jeg var i Thailand var det påfallende at det bare var skandinaviske barn som løp rundt og hylte. 

Og her hjemme har jeg ofte sett foreldre som lar barna løpe rundt og hyle og leke på restaurant. Så kommer far og kjefter litt etter en lang stund og så går han igjen. Barna fortsetter så med å hyle og løpe rundt. Selvfølgelig gjør de det. Det får jo ingen konsekvenser for dem! Sukk!

Anonymkode: e1497...dc6

[Sushi]

Selvfølgelig krever jeg, men når de ikke hører etter hva da? Jeg kan jo ikke sitte på bussen/t-banen og skrike høyt i sinne heller. (selv om jeg har lyst) Og de har ofte fått konsekvenser i etterkant, men det forstår de lite av, spessielt 2 åringen.

Og flere ganger når de de helst vil gå i midtgangen, eller snurre ved stolpen på t-banen, har jeg tatt tak i dem og satt de meget bestemt ned på setet igjen, og det ender jo bare med en voldsom hylekonsert, som ikke er så grei å takle på t-banen...

Det er jo derfor jeg prøver å avlede og være i forkant, slik at de skal være minst mulig til plage for andre.

Anonymkode: d4042...a57

Det er da 10 000 ganger bedre at du setter ungene dine bestemt ned og de hyler resten av turen én eller to ganger enn at de er helt ute av kontroll på offentlig transport resten av barndommen sin (og vokser opp til å bli drittunger)! Beklager, men jeg måtte bare svare på denne.

Man kan gjerne avlede, distrahere og underholde for at ungene skal være rolige, men det er i tillegg til å sette grensene og bestemme, ikke i steden for.

[altflyter]

At barn er vanskelig tror jeg ikke noen har problemer med å forstå, men jeg må si meg enig med TS. Uoppdragne, frekke, ufyselige barn er det verste jeg vet. Om et barn plager en medpassasjer på bussen blir jeg forbannet, men om foreldrene prøver å stoppe ungen blir det jo noe helt annet! Du har nok av dem som gir faen helt til du sier ifra, for da er det DU som er fæl og blander deg.

Så lenge foreldrene gjør så godt de kan, tåler jeg mye fra små barn, men gir de faen i ungene blir jeg forbannet.

[Gjest Blomsterert]

Jeg opplever til stadig vekk småbarnsforeldre som ikke har kontroll over barna sine. På offentlig transport sitter foreldrene og later som ingen ting mens ungene løper rundt og plager medpassasjerer. Om de så sitter ved siden av en av foreldrene, kan de fort sitte og sparke i seteryggen foran, sparke passasjerer som sitter imot dem (på tbanen, toget), lugge andre uten at foreldrene bryr seg. Om en stakkar skulle prøve å få barnet til å slutte, blir personen kjefta huden full av foreldrene. (Han er bare et barn, barn oppfører seg slikt osv). Vel da sier jeg at du er ikke egnet til å skulle ha rett til å oppdra et barn overhodet.

Selv har jeg også opplevd at småbarn på barnskolen er kjempefrekke mot voksne uten en spesiell grunn. Sier stygge ting for å provosere. (Disse barna kan ikke være mer enn 8-9 år gamle).

Dette er ting jeg observerer til daglig. Foreldrene eier ikke kontroll over ungene sine lenger og det er barna som kontrollerer foreldrene med manipulasjon til de grader.

Anonymkode: 6ec3d...1dd

Det er jo like godt generasjonen over som har mislyktes i så fall,ved å ikke være gode nok forbilder for dagens foreldre.

Ellers kan en sikkert skylde på annet.Men gode foreldre setter sitt preg på neste generasjon.Og så akker og ojer en seg alltid over resultatene.Sånn er det bare :-)