Vil flytte vekk herifra....men vet ikke hvordan?

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år. Ble slutt mellom meg og min blivende eks-mann i sommer. Vi deler et barn på litt over 2 år sammen. Jeg bodde i utlandet med han, og bestemte meg for å flytte hjem til Norge og studere. For å spare penger til leilighet så var den beste løsningen å bo hos min mor med datteren min, moren min hadde ikke sett henne så mye i oppveksten. Vel, det gjør jeg nå, men jeg er så ufattelig lei allerede.......

Saken er den at min mor er veldig deprimert. Hun er også SVÆRT perfeksjonist av seg, til de grader at om man har satt glasset på feil plass i oppvaskmaskinen så får man kjefting. Det gjelder alle her i heimen, samboeren hennes gjennom 20+ år, og min 16 år gamle søster. Så er det slik at en av grunnene til depresjonen til min mor er pga min søster. Min søster er kort fortalt - en utakknemmelig og egosentrisk tenåring til de grader. Vel - man kan si at med henne så har moren min feilet som mor, og jeg har på følelsen at min mor vet dette. 

Tingen er at det er direkte slitsomt og usunt for datteren min å bo her. Min mor er en veldig god mormor men ikke en god nok mor - dessverre - for min søser. Min søster får høre ganske stygge ting fra min mor. Når jeg sier at hun ikke skal si sånt, blir jeg klandret for å ta min søsters parti, noe jeg abolutt ikke gjør fordi hennes oppførsel ER svært dårlig, men jeg aksepterer ikke dritt-slenging fra en mor til en datter. 
Moren min kan være ganske fæl med å kjefte og smelle.. Misforstå meg ikke, hun er egentlig en veldig veldig god kvinne og mor, men hennes depresjon og perfeksjon ødelegger så mye for henne.... Ikke vil hun ha noe hjelp heller... Hun ser bare på feilen på alle oss, og ikke på henne selv .. hun kan oppføre seg som et barn til tider... Hun er en slik "stakkars meg" - person....

Jeg har også begynt å gå litt ut på byen igjen.. dette har jeg ikke gjort på flere år, og jeg føler jeg trenger dette. Men drar jeg ut, og spør om hun kan passe datteren min over natten, blir jeg klandret for å oppføre meg løst (!) selv om jeg ikke en gang nevner at jeg skal møte en mann. Jeg sier alltid venninner uansett (selv om ikke dette er helt tilfelle), men spørsmål og graving får jeg uansett i haugevis, og jeg sier ikke noe til henne uansett og ber henne slutte å grave. Noe hun ikke gjør.
Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe til hjemme, men jeg får jo høre om alle feilene jeg gjør med rydding så det er egentlig bare et ork å rydde. Men lekene rydder jeg nå iallfall. Jeg har sagt til henne at jeg synes det er urettferdig at jeg skal rydde opp etter ALLE i huset, når ingen tar noe etter seg. Da kan vi heller rydde SAMMEN.
Jeg handler av og til, og betaler for ting også. Jeg setter jo pris på all hjelpen jeg får med datteren min, men det virker som at jeg må være "perfekt" og gi all respekt ovenfor min mor selv om hun ikke gir noe tilbake, for at hun skal være fornøyd og blid med meg.

Jeg har siden August spart opp ca 30 000kr. Jeg tenker at om jeg finner meg en plass nærmere studiestedet (Oslo) så vil alle pengene jeg har spart gå på depositum, og ingenting til overs til møbler eller husleie osv....
Barnet må omplasseres i barnehage også...
Lån via husbanken til kjøp av bolig får jeg bare om jeg får fast jobb... 
Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal få til dette med flytting?
Jeg vil egentlig bo her for å spare mer enn dobbelt så mye som jeg har gjort til nå, men jeg er litt redd for at hodet mitt eksploderer snart! Jeg er så glad i moren min men hun ødelegger så mye for seg selv.. om jeg sier noe som ikke er på plass så sier jeg unnskyld, men hun er så opp i sitt eget hode at det eneste hun bryr seg om er hvordan HUN har det.

Ble litt langt dette her, men jeg vet ærlig talt ikke hva jeg burde gjøre, eller hvordan jeg får gjort det.! 

Anonymkode: dcac8...073

[Gjest Ravna]

.

Endret 19. januar 2018 av Ravna

[AnonymBruker]

Er det mulig å sette seg ned med din mor og snakke med henne, først gjøre det klart at du ikke ønsker å såre eller starte en krangel, og så fortelle henne hva du føler og ha du ønsker, etc?  

Dette har jeg prøvd mange ganger.. venninner av henne har prøvd, samboeren hennes har prøvd.. ingenting nytter.. hun er kanskje for gammel til å forandre synet sitt/tankegangen hennes..  Hun sier "det er vel best for alle at jeg bare forsvinner herifra" eller "jeg hater den jenta (søstra mi) og hun ødelegger livet mitt"...  Virker som at den eneste personen som gjør henne glad er barnebarnet hennes, for de to nyter veldig tiden sammen. Merk: om moren min kjefter og smeller i nærheten av min datter ber jeg henne om å ikke gjøre det pga min datter, og hun behersker seg oftest på det. 

Anonymkode: dcac8...073

[AnonymBruker]

Skal sies at jeg må nok på 10'000kr i mnd i husleie om jeg bor i Oslo, og jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne klare dette...?
Det jeg får er: overgangsstønad, dobbelt barnetrygd, forsørgerstipend fra lånekassen, utgifter til barnetilsyn. Kanskje det er noe mer. Litt usikker, husker ikke (får ikke barnebidrag da bf ikke har noen inntekt fordi han studerer). Og utdanningsstøtte da, men dette går jo til skolen så det tas ikke med i dette regnestykke...

Anonymkode: dcac8...073

[Rosalie]

Som student ved et av disse studiestedene kan du søke bolig via SiO. Som enslig forsørger har du fortrinnsrett på familieleiligheter. 

Endret 7. desember 2015 av Rosalie

[Rosalie]

Du har for øvrig krav på bidragsforskudd fra NAV selv om barnefar ikke kan eller vil betale bidrag. Du kan også ha krav på bostøtte fra Husbanken. Studenter får normalt ikke det, men studenter med barn kan få det.

[Gjest Blomsterert]

Det blir ofte konflikter når voksne barn flytter hjem.Det er ingen god løsning i lengden,og her blir det jo både deg og barnet ditt.Pluss en vanskelig 16-åring.Ikke bidrar du heller annet enn til å handle nå og da.Er ikke rart moren din er sliten.Snakker du med søsteren din om oppførselen hennes?

Du vil ikke bo der,og påstår det er usunt for barnet ditt.Vel,da flytter du,kort og godt.Kanskje du ikke får leilighet der du vil i første omgang,men som du utrykker det,så må vel alt være bedre enn dette?

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig ikke man kan klage på en mor når man bor hjemme som 28 åring. Er man 28 år og mor åpner hjemmet sitt for både deg og datteren din bør man vel være litt ydmyk og takknemlig for det.
Du har jo et valg, du kan flytte, du er voksen og bør være i stand til å ta vare på deg selv om datteren din. Og mener du at det er usunt for datteren din og deg å bo hjemme så må du jo bare gjøre noe med situasjonen.
Støtter de som mener det sjelden går så bra å flytte hjem i voksen alder etter å ha vært borte fra hjemmet en stund.

Anonymkode: c8322...e4c

[AnonymBruker]

Det blir ofte konflikter når voksne barn flytter hjem.Det er ingen god løsning i lengden,og her blir det jo både deg og barnet ditt.Pluss en vanskelig 16-åring.Ikke bidrar du heller annet enn til å handle nå og da.Er ikke rart moren din er sliten.Snakker du med søsteren din om oppførselen hennes?

Du vil ikke bo der,og påstår det er usunt for barnet ditt.Vel,da flytter du,kort og godt.Kanskje du ikke får leilighet der du vil i første omgang,men som du utrykker det,så må vel alt være bedre enn dette?

Jeg har ikke sagt at jeg ikke bidrar med noe. Jeg BIDRAR hjemme, ved å hjelpe til med husarbeid. Men hun klager på hvordan jeg gjør ting, og tro meg - jeg gjør ikke ting på en dårlig måte, bare ikke HELT på hennes måte.
Men jo, hennes depresjon er dyp og ødeleggende mest for henne selv..
 

Jeg synes egentlig ikke man kan klage på en mor når man bor hjemme som 28 åring. Er man 28 år og mor åpner hjemmet sitt for både deg og datteren din bør man vel være litt ydmyk og takknemlig for det.
Du har jo et valg, du kan flytte, du er voksen og bør være i stand til å ta vare på deg selv om datteren din. Og mener du at det er usunt for datteren din og deg å bo hjemme så må du jo bare gjøre noe med situasjonen.
Støtter de som mener det sjelden går så bra å flytte hjem i voksen alder etter å ha vært borte fra hjemmet en stund.

Anonymkode: c8322...e4c

I vår kultur er det veldig godtatt at man kan flytte hjem som voksen i en periode, til man får livet på plass igjen. Det er ikke like populært hos etniske norske kanskje, men hos oss er det mer vanlig (jeg er født og oppvokst her men moren min er utenlandsk).

Men tingen er jo at jeg ønsker å spare iallfall dobbelt så mye som jeg har gjort på få måneder, noe jeg kan fint klare om jeg bor her frem til sommeren, og da får jeg en fin start til datteren min og meg i ny leilighet....

Anonymkode: dcac8...073

[AnonymBruker]

Som student ved et av disse studiestedene kan du søke bolig via SiO. Som enslig forsørger har du fortrinnsrett på familieleiligheter. 

Hmm da får jeg ikke søkt bolig via SiO.. jeg går på fagskole... :/

Anonymkode: dcac8...073

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sagt at jeg ikke bidrar med noe. Jeg BIDRAR hjemme, ved å hjelpe til med husarbeid. Men hun klager på hvordan jeg gjør ting, og tro meg - jeg gjør ikke ting på en dårlig måte, bare ikke HELT på hennes måte.Men jo, hennes depresjon er dyp og ødeleggende mest for henne selv..
 

I vår kultur er det veldig godtatt at man kan flytte hjem som voksen i en periode, til man får livet på plass igjen. Det er ikke like populært hos etniske norske kanskje, men hos oss er det mer vanlig (jeg er født og oppvokst her men moren min er utenlandsk).
Men tingen er jo at jeg ønsker å spare iallfall dobbelt så mye som jeg har gjort på få måneder, noe jeg kan fint klare om jeg bor her frem til sommeren, og da får jeg en fin start til datteren min og meg i ny leilighet....

Anonymkode: dcac8...073

Det er mange etnisk Norske som også flytter hjem for å spare. Jeg synes du viser lite forståelse for at din mamma sliter. Og får man bo gratis hjemme og spare opp penger, så er det kanskje verdt det, å svelge noen kameler.
Datteren din er ditt ansvar. Har hun det ikke bra, må du nesten flytte. 
Du skriver et veldig langt klage innlegg på moren din, er hun så ille får du nesten bare ta ansvar for ditt og datteren din selv og finne deg et annet sted å bo.

Anonymkode: c8322...e4c