Redd for å få jente!

[AnonymBruker]

Er så nervøs nå, skal på ultralyd i morgen og er redd for at det skal være ei jente! Har to gutter fra før.

Grunnen er at jeg selv har et veldig dårlig selvbilde pga en litt merkelig oppvekst. Er oppvokst i en stabil kjernefamilie, men har etter at jeg ble voksen innsett at min mor har påvirket meg veldig sterkt, og jeg har måtte ha lært på nytt hva som er normalt å tenke om seg selv og andre, og hva jeg skal føle i enkelte situasjoner.

Jeg er livredd for å videreføre disse tankene/ holdningene til mine barn, og jeg tenker at jeg muligens skal klare å avverge at guttene tenker på samme måte som jeg gjør helt på bunnen. Innbiller meg at ei jente blir mer påvirket av sin mor?

Vet at jeg ikke behøver å ta sorgene på forskudd, tipper og håper at det er en gutt til på vei. Men jeg vet at om de sier det er ei jente kommer mange tunge tanker til å rase gjennom hodet, og det er nesten så jeg gruer meg til alle feilstegene jeg kommer til å ta.

Er dette helt fjerne tanker, eller er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 6c444...d35

[AnonymBruker]

Er så nervøs nå, skal på ultralyd i morgen og er redd for at det skal være ei jente! Har to gutter fra før.

Grunnen er at jeg selv har et veldig dårlig selvbilde pga en litt merkelig oppvekst. Er oppvokst i en stabil kjernefamilie, men har etter at jeg ble voksen innsett at min mor har påvirket meg veldig sterkt, og jeg har måtte ha lært på nytt hva som er normalt å tenke om seg selv og andre, og hva jeg skal føle i enkelte situasjoner.

Jeg er livredd for å videreføre disse tankene/ holdningene til mine barn, og jeg tenker at jeg muligens skal klare å avverge at guttene tenker på samme måte som jeg gjør helt på bunnen. Innbiller meg at ei jente blir mer påvirket av sin mor?

Vet at jeg ikke behøver å ta sorgene på forskudd, tipper og håper at det er en gutt til på vei. Men jeg vet at om de sier det er ei jente kommer mange tunge tanker til å rase gjennom hodet, og det er nesten så jeg gruer meg til alle feilstegene jeg kommer til å ta.

Er dette helt fjerne tanker, eller er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 6c444...d35

Bekymringer er naturlig å ha

Jeg ville fått henvisning av fastlege til psykolog, slik at du får hjelp i forbindelse med det du betror oss slik at dine barn slipper å bli negativt påvirket.

Hvorfor tenker du at en jente blir mer påvirket av sin mor?

Anonymkode: c9405...4d1

[Red-Ruby]

Jeg forstår ikke hvordan dette er annerledes enn å ha en gutt?

Det fascinerer meg at du er så nervøs, at du prøver å i all din kraft å roe deg ned og forsikre deg om at det ikke blir en jente, og du forteller ikke oss at du sitter med noen tanker som "ja,hvis det blir jenta, hvordan skal jeg takle det da?" som om det er for vondt å tenke på. Selv om moren din har tatt noen dårlige valg, trenger ikke du å gjøre det.

 

Du er ikke din mor. Du klarer dette ts.

[Epleskall]

Du skriver at du har innsett en del ting i voksen alder, og at su har lært deg å tenke og føle "på nytt" i ulike situasjoner. Er ikke det er veldig godt utgangspunkt, da? Du er blitt bevisst på hvordan du har blitt påvirket, og dermed har du begynt å gjøre noe med det. Slik kan du unngå å bare videreføre det du har fått fra din mor. Det er veldig bra!!

Vanskelig å si så mye konkret så lenge vi ikke vet mer, men begge over her har sagt noe viktig. Kanskje spesielt dette: du er ikke din mor. 

[AnonymBruker]

Takk alle sammen.

Jeg føler at spørsmålet "Hvordan takler jeg dette?" får jeg ta stilling til først om vi får høre om det er ei jente der inne.

Aner ikke hvorfor jeg tror det er lettere med gutter, men tror kanskje de i større grad også blir påvirket av sin far? Barna mine har en veldig engasjert, fornuftig og trygg pappa som jeg tror påvirker dem i beste retning. Jeg hadde også en slik far, likevel ser jeg at moren min har påvirket meg mest.

Anonymkode: 6c444...d35

[AnonymBruker]

Er da bare å oppdra jenta som du oppdrar guttene? Synes det er en uting å bevisst gjøre så stor forskjell på gutt og jente - og allerede før ungen i det hele tatt er født..

 

Anonymkode: c8c03...41b

[MapleSirup]

Når man venter barn nr 3 så vet man hvordan forelder man er.

Hvorfor skal du behandle en jente helt anderledes? 

Du må jo holde fokus på at du selv hadde en god oppvekst. At du som ung voksen ser på moren din med kritisk blikk handler om personlighet og oppdragelse du ikke vil videreføre, tenker jeg.

Du vet jo hva du var uenig i, så da vet du hva du ikke skal gjøre.

[AnonymBruker]

Handler vel ikke om å behandle barn ulikt pga kjønn, men kanskje at forelderen med samme kjønn ofte i større grad blir referansepersonen? Kjenner meg forøvrig litt igjen i bekymringene dine angående å overføre egne svakheter på barna som man selv har fått av foreldre. Du virker hvert fall å være veldig bevisst på dette og selvinnsikt er en veldig god egenskap å ha som mor uansett hvilken bagasje man har  

Anonymkode: b225e...130

[Gjest morhjertegod]

Jeg tror du vil bli like god mor til en jente som en gutt, rett og slett fordi du ikke vil bli som din mor. Du vet hva man ikke skal gjøre, hva det gjør med et barn. Lykke til, hilsen tre barns mor, med to flotte jenter og en flott gutt.

[Gjest Blomsterert]

Er så nervøs nå, skal på ultralyd i morgen og er redd for at det skal være ei jente! Har to gutter fra før.

Grunnen er at jeg selv har et veldig dårlig selvbilde pga en litt merkelig oppvekst. Er oppvokst i en stabil kjernefamilie, men har etter at jeg ble voksen innsett at min mor har påvirket meg veldig sterkt, og jeg har måtte ha lært på nytt hva som er normalt å tenke om seg selv og andre, og hva jeg skal føle i enkelte situasjoner.

Jeg er livredd for å videreføre disse tankene/ holdningene til mine barn, og jeg tenker at jeg muligens skal klare å avverge at guttene tenker på samme måte som jeg gjør helt på bunnen. Innbiller meg at ei jente blir mer påvirket av sin mor?

Vet at jeg ikke behøver å ta sorgene på forskudd, tipper og håper at det er en gutt til på vei. Men jeg vet at om de sier det er ei jente kommer mange tunge tanker til å rase gjennom hodet, og det er nesten så jeg gruer meg til alle feilstegene jeg kommer til å ta.

Er dette helt fjerne tanker, eller er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 6c444...d35

Jeg skjønner ikke helt.Du har valgt å få to barn,var du like redd de to første gangene? Det virker logisk.Du burde kanskje fått bearbeidet og snakket med lege eller psykolog før du valgte å få barn? Eller er dette kommet etterhvert?

Det går lett i arv å være som sine foreldre,men du virker obs på ting.Og du har jo en mann som støtter deg?

Snak med legen din om dette.Det går nok helst bra,men det virker jo utrolig slitsomt å gå rundt å være redd barnets kjønn.

[AnonymBruker]

Handler vel ikke om å behandle barn ulikt pga kjønn, men kanskje at forelderen med samme kjønn ofte i større grad blir referansepersonen? Kjenner meg forøvrig litt igjen i bekymringene dine angående å overføre egne svakheter på barna som man selv har fått av foreldre. Du virker hvert fall å være veldig bevisst på dette og selvinnsikt er en veldig god egenskap å ha som mor uansett hvilken bagasje man har  

Anonymkode: b225e...130

Hva slags bagasje - er korrekt.

Anonymkode: e1ae2...d85

[AnonymBruker]

Det er irrasjonelle tanker som ikke kommer til å skje. Slapp av

Jenter er supert. Har to stk, eneste jeg gruer meg til er når de kommer til meg og spør om råd fordi de er gravide eller har guttetrøbbel...

Anonymkode: 80659...809

[AnonymBruker]

Skjønner bekymringene du har, men du er såpass klar over hvordan moren din påvirket deg og inneforstått med at det ikke var en riktig måte, derfor tror jeg at du absolutt ikke kommer til å gjøre det samme igjen ovenfor dine barn. TS, det kommer til å gå helt fint    

Anonymkode: c3a76...bfe

[mjauritz]

Jeg forstår ikke helt problemet med å få jente? 
Du har jo to gutter fra før, og gjør sikkert en flott jobb med disse to, hvorfor skal en jente være annerledes?

Selv om din mor kanskje gjorde store feil i din oppvekst så betyr ikke det at du automatisk vil gjøre de samme feilene. Du kan oppdra jenta di på akkurat samme måte som guttene dine med tanke på verdier og holdninger. 

Hvis det er tenåringsfasen du bekymrer deg for så forstår jeg det. Der blir plutselig jenter og gutter veldig forskjellige, men husk at alle foreldre er foreldre for første gang en gang. Du lærer mens du gjør, og jeg tror at siden du allerede nå er oppmerksom på hva du ikke ønsker å lære henne så kommer det til å gå helt fint - uansett kjønn.

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Ts her.

Skjønner at det er vanskelig å forstå. Jeg er bevisst på det ja. Problemet er heller at oppveksten og forholdet til min mor har gitt meg bagasje som har formet meg som person, noe jeg antageligvis ikke kan velge bort uansett hvor bevisst jeg er, men kanskje til en viss grad. Det er ingen konkrete ting egentlig, bare generelle holdninger og syn på meg selv og andre blant annet. Det er veldig vanskelig å skulle skjule deler av personligheten sin, men jeg tror og håper at gutta ikke lar seg påvirke i samme grad. Jeg har blitt mer og mer bevisst på dette ettersom guttene våre har blitt eldre (de er fortsatt små), men føler det går fint med dem.

Vi fikk se en frisk og rask gutt på ultralyden i dag, så jeg er veldig glad og avslappet nå!  Selvfølgelig hadde jeg også ønsket meg ei jente, men hadde garantert kommet til å bekymret meg mye mer for hvordan hun skulle få det. 

Takk for alle svar! Dette er forresten vårt siste barn. 

Anonymkode: 6c444...d35

[AnonymBruker]

Hei, er det slik at du for eksempel har et anstrengt forhold til kropp, utseende og seksualitet for eksempel? Og at det er vanskelig å virke uanstrengt, avslappet, frigjort og selvsikker? Bare gjetning, men tenker at det kan være i den gaten, siden det er kanskjepå dette området de vanligste forskjellen mellom gutter og jenter er. Min mor hadde et slikt anstrengt forhold til slikt, men prøvde å være moderne og "avslappet" i fht temaene, men det ble bare feil og flaut. Det påvirket nok meg og min søsters selvbilde og fokus på utseende og selvtillit i fht det annet kjønn, men vi kommer garantert ikke til å videreføre det til barna våre likevel.

Det er jo så mange rare foreldre, dessuten får barn/ungdom impulser, informasjon og påvirkning fra så mange flere kilder i dag - venninner og nettsider mm. Fars rolle har også mer å si enn før, selv om du hadde et godt forhold til din far, vil jeg anta at rollefordelingen var litt mer tradisjonell i oppveksten. Og din jente kommer jo etter to gutter, det skaper også en annen dynamikk at hun har to brødre. Jeg tenker at du ikke skal fokusere på kjønn, men fokusere på at hun  - som dine to første - -vet hun har din ubetingede kjærlighet, og at du ikke driver og snakker nedsettende om deg selv eller henne, verken utseendemessig eller på andre måter. Da er mye oppnådd.

 

Anonymkode: 1351f...239

[Gjest O.G.]

Bare glem det.

Endret 9. desember 2015 av O.G.

[Gjest Hummels]

Er du redd for å få jente så burde dere ikke laget barn.