Voksne, hjemmeboende barn - hvilke regler bør de følge?

[Perlemora]

snodig spørsmål kanskje? Men helt reelt for meg/oss. Saken er som følger at mitt særkullsbarn, som har bodd for seg selv og klart seg selv i fire år gikk på en smell. Ikke jobb, ikke skole, ikke nok penger til å klare seg og Nav hjelper til med å skape enda dårligere selvtillit enn den som var der fra før.

Vi blir enige om at hun skal få flytte hjem igjen. Rydder ut av rom som har stått brakk en stund for å få plass (utrolig så mye søppel en sparer på) og får frøkna hjem. Avtalen er: hun hjelper til hjemme med husarbeid + søker jobber. Alt annet er gratis slik at hun ikke kommer i værre økonomisk uføre.

Den første måneden går bra. Hun er lettet, hjelper til, er sosial og hyggelig. Skriver jobbsøknader og leverer ut tre! Så går det nedover: ingen bidrag i heimen, frekk når vi ber henne, sitter kun på rommet og spiller spill! I går kom hun ikke en gang ut og spiste middag, forsi hun var midt i et spill! 

Jeg er lei meg, frustrert, oppgitt. Mannen min (stefar) lister seg litt rund for å ikke skape konflikter, siden de hadde det da hun bodde hjenne sist. Men det her går jo ikke - ingen av oss har det bra når det sitter en frekk, sur og misfornøyd "snylter" i huset som ikke bidrar med mer enn sitt dårlige humør. Jeg hadde ikke forventet 'takknemlighet i all evighet' men små ting som betyr noe: sette på vaskemaskinen, fylle/tømme oppvaskmaskinen, tørke over benker og bord. I hvertfall en oppgave hver dag. Vi andre jobber mer enn fullt og driver med forskjellig på ettermiddagen i tillegg, så alle små bidrag til husstell er veldig velkomne.

Er det noen som har noen råd til meg? Hva gjør jeg? Hva kan jeg forlange? Vi jobber hardt for å ha råd til hus og hjem og resten er dugnad for å holde det rent mm. Det er jo ikke greit med gratispassasjerer? Eller hva mener dere?

på forhånd takk for hjelpen!

 

 

 

[AnonymBruker]

God oppførsel og at hun bidrar i hjemmet er et kriterie for at hun skal få lov til å bo under deres tak. Dersom hun ikke innretter seg etter dette må du gå litt mer drastisk til verks. Det er muligens litt for drastisk og litt lite realistisk å hive henne ut på dør, men husleie er for eksempel noe du kan kreve av henne dersom hun ikke følger husreglene. VÆR STRENG og ikke gi etter! Du skal se en forbedring over tid før du gir deg. 

Det er ikke uvanlig at man faller tilbake i gamle spor når man bor hjemme, men nå er hun voksen og slik oppførsel er ikke akseptabelt i deres hjem. Vær streng og sett grenser. 

Anonymkode: 3837b...683

[Perlemora]

God oppførsel og at hun bidrar i hjemmet er et kriterie for at hun skal få lov til å bo under deres tak. Dersom hun ikke innretter seg etter dette må du gå litt mer drastisk til verks. Det er muligens litt for drastisk og litt lite realistisk å hive henne ut på dør, men husleie er for eksempel noe du kan kreve av henne dersom hun ikke følger husreglene. VÆR STRENG og ikke gi etter! Du skal se en forbedring over tid før du gir deg. 

Det er ikke uvanlig at man faller tilbake i gamle spor når man bor hjemme, men nå er hun voksen og slik oppførsel er ikke akseptabelt i deres hjem. Vær streng og sett grenser. 

Anonymkode: 3837b...683

Tusen takk! Tenker at jeg ville gitt andre samme råd, men det er så mye vanskeligere når man står planta midt oppe i dette selv. Barna vet å trykke på de rette knappene for å skape dårlig samvittighet! Hun her føler seg 'urettferdig behandlet' fordi vi hadde dårligere råd da hun var liten enn det vi har nå. Det er sant, men vi gjorde det vi klarte med de midlene vi hadde den gangen også. Men søsknene er yngre og har nytt godt av dette, selvsagt!

[Veslefrikk]

Jeg hadde i hvertfall begynt med å skifte internettpassordet. 

Hadde også begrenset alle andre goder. 

 

[Perlemora]

Takk, det var en god ide! Kanskje lage en liste over oppgaver og ikke dele ut passord før noen av oppgavene på listen var løst?

[tingeling]

Oppgaver mot passord høres i utgangspunktet ut som noe man gjør med trassige tenåringer. Ikke med voksne. Jeg ville prøvd med en skikkelig samtale først. Bli enige om ting og skriv det ned i en husleiekontrakt. 

Forøvrig høres det ikke ut til at hun har det særlig bra. 

[Perlemora]

Oppgaver mot passord høres i utgangspunktet ut som noe man gjør med trassige tenåringer. Ikke med voksne. Jeg ville prøvd med en skikkelig samtale først. Bli enige om ting og skriv det ned i en husleiekontrakt. 

Forøvrig høres det ikke ut til at hun har det særlig bra. 

Oppgaver mot passord høres i utgangspunktet ut som noe man gjør med trassige tenåringer. Ikke med voksne. Jeg ville prøvd med en skikkelig samtale først. Bli enige om ting og skriv det ned i en husleiekontrakt. 

Forøvrig høres det ikke ut til at hun har det særlig bra. 

Takk for at du svarer! Jeg har forsøkt med samtaler, og nei - hun har det ikke bra! Å havne utenfor uten jobb gjør noe med en. Alle venner jobber eller studerer. Hun falt ut av skolen de siste tre månedene pga helseproblemer og nederlaget ble stort. Nå er hun klar for skole igjen, heldigvis og hun er smart så regner med at det går veldig bra. Lykken er at hun også skal i opplæring på jobb i morgen. Ingen fast, men som ekstravakt i helsevesenet kan man klare seg også ved siden av skolegang. Jeg håper og tror at alt løser seg for datteren min, men negativiteten hennes er smittende (all negativitet er det) og smyger seg som et giftig røykteppe i huset.

[Epleskall]

På en måte tenker jeg at det kanskje er viktigere å gjøre noe med negativiteten enn med selve husarbeidet? En dalende selvtillit og skamfølelse rundt å ikke være slik som "alle andre" hun sammenligner seg med, kan jo til slutt bli et hinder mot å komme seg tilbake til skole og jobb. Hvordan tror du det ville være å legge ønsket om husarbeid på hyllen en liten periode, og heller fokusere på å være sammen, prate, gjøre på noe, komme seg ut av huset etc. Rett og slett dele litt kvalitetstid, humor og opplevelser? Foreslå at der kan lage noe god snacks og se en film eller dra ut på noe? Vis interesse for dataspillet, kanskje du kan prøve deg litt også?

Hun høres jo ikke bortskjemt ut eller som en person som ikke gidder og mener du skal gjøre alt (mtp at hun bidro i starten). Kanskje hvis hun blir litt lettere til sinns, så kommer mer og mer av dette på plass igjen? 

Flott at hun skal på opplæring, det er et viktig første steg. Og skryt masse av henne og kommenter hvor hyggelig det er når hun deltar (men da uten å legge til sånne bisetninger som "skulle ønske du gjorde det litt oftere" og sånn. Jeg vet i alle fall at jeg selv noen ganger gir komplimenter samtidig som jeg egentlig sier noe negativt, type "Åh, så kjekt at du smiler - det var noe annet enn det sure opplegget ditt i sted". Huff. Fort gjort). 

[AnonymBruker]

Oppgaver mot passord høres i utgangspunktet ut som noe man gjør med trassige tenåringer. Ikke med voksne. Jeg ville prøvd med en skikkelig samtale først. Bli enige om ting og skriv det ned i en husleiekontrakt. 

Forøvrig høres det ikke ut til at hun har det særlig bra. 

når man oppfører seg som en trassig tenåring kan man fodt bli behandlet som en også. 

Anonymkode: eb7f4...ab2

[AnonymBruker]

 

Dersom man med en gang setter "hardt mot hardt" og går så drastisk til verks med en gang, så risikerer man vel bare å gjøre heile situasjonen mye verre? Det virker som det hjemme-boende barnet har havnet i en slags negativ spiral, hvor hun ikke ser noen løsning eller lyse utsikter for fremtiden. Dere burde vel faktisk prøve å hjelpe henne ut av dette uføret, i steden for å gjøre alt mye, mye verre ved å livet hennes enda verre enn det allerede er....

Anonymkode: 914be...05a

[Perlemora]

På en måte tenker jeg at det kanskje er viktigere å gjøre noe med negativiteten enn med selve husarbeidet? En dalende selvtillit og skamfølelse rundt å ikke være slik som "alle andre" hun sammenligner seg med, kan jo til slutt bli et hinder mot å komme seg tilbake til skole og jobb. Hvordan tror du det ville være å legge ønsket om husarbeid på hyllen en liten periode, og heller fokusere på å være sammen, prate, gjøre på noe, komme seg ut av huset etc. Rett og slett dele litt kvalitetstid, humor og opplevelser? Foreslå at der kan lage noe god snacks og se en film eller dra ut på noe? Vis interesse for dataspillet, kanskje du kan prøve deg litt også?

Hun høres jo ikke bortskjemt ut eller som en person som ikke gidder og mener du skal gjøre alt (mtp at hun bidro i starten). Kanskje hvis hun blir litt lettere til sinns, så kommer mer og mer av dette på plass igjen? 

Flott at hun skal på opplæring, det er et viktig første steg. Og skryt masse av henne og kommenter hvor hyggelig det er når hun deltar (men da uten å legge til sånne bisetninger som "skulle ønske du gjorde det litt oftere" og sånn. Jeg vet i alle fall at jeg selv noen ganger gir komplimenter samtidig som jeg egentlig sier noe negativt, type "Åh, så kjekt at du smiler - det var noe annet enn det sure opplegget ditt i sted". Huff. Fort gjort). 

Hei, takk for en god tankevekker! Tror jammen du er innepå noe der! Har forsøkt med noe av det, uten å føle at jeg har kommet så veldig langt. Nå skal det nok inrømmes at jeg desverre ikke er av den alt for tålmodige typen, så jeg skal gjøre noen flere forsøk! Takk også for påminneren om rett oppmuntring! Kjente den stakk , for jeg er nok ' raus' med tilleggskomentarer!  Greit å bli minnet på at man først må endre seg selv, før en kan forvente endring hos andre! 

[ajarRun]

Jeg tror du gjorde helt feil ved å hente henne hjem. På NAV hadde de tvunget henne inn i et meningsløst tiltak, dette ville tvunget henne til å stå opp hver morgen. Hun ville fått penger til livsopphold og husleie, som er helt greit å leve på. Dataspillingen er en virkelighetsflukt som kan sammenlignes med alohol eller rusmisbruk. Kast henne ut, å pasifisere henne ved å la henne sitte hjemme å tvinne tommeltotter er å gjøre henne en bjørnetjeneste. Eller i det minste krev at hun går til NAV og får støtte, slik at hun blir tvunget inn i tiltak. 

[Epleskall]

Hei, takk for en god tankevekker! Tror jammen du er innepå noe der! Har forsøkt med noe av det, uten å føle at jeg har kommet så veldig langt. Nå skal det nok inrømmes at jeg desverre ikke er av den alt for tålmodige typen, så jeg skal gjøre noen flere forsøk! Takk også for påminneren om rett oppmuntring! Kjente den stakk , for jeg er nok ' raus' med tilleggskomentarer!  Greit å bli minnet på at man først må endre seg selv, før en kan forvente endring hos andre! 

Så bra:) Du er koselig.

Kjenner meg igjen i det å ikke nødvendigvis være så veldig tålmodig, ja.. Og da risikerer man jo å "prøve alt samtidig", og da vil jo ingenting føre frem. Kan være lurt å velge én strategi og holde seg til den en stund og se hvordan det utvikler seg. 

Håper du finner en god vei for dere  

[Epleskall]

Jeg tror du gjorde helt feil ved å hente henne hjem. På NAV hadde de tvunget henne inn i et meningsløst tiltak, dette ville tvunget henne til å stå opp hver morgen. Hun ville fått penger til livsopphold og husleie, som er helt greit å leve på. Dataspillingen er en virkelighetsflukt som kan sammenlignes med alohol eller rusmisbruk. Kast henne ut, å pasifisere henne ved å la henne sitte hjemme å tvinne tommeltotter er å gjøre henne en bjørnetjeneste. Eller i det minste krev at hun går til NAV og får støtte, slik at hun blir tvunget inn i tiltak. 

Så peker både forskning og rapporter fra Riksrevisjonen på at alle disse tiltakene fra Nav dessverre ikke virker så godt.. http://www.aftenposten.no/okonomi/Nav-kurs-reduserer-sjansen-for-a-fa-jobb_-ifolge-forskning-7616949.html

[Perlemora]

Så bra:) Du er koselig.

Kjenner meg igjen i det å ikke nødvendigvis være så veldig tålmodig, ja.. Og da risikerer man jo å "prøve alt samtidig", og da vil jo ingenting føre frem. Kan være lurt å velge én strategi og holde seg til den en stund og se hvordan det utvikler seg. 

Håper du finner en god vei for dere  

Takk! Det håper jeg også - for ALLES skyld! 😉

[ajarRun]

Så peker både forskning og rapporter fra Riksrevisjonen på at alle disse tiltakene fra Nav dessverre ikke virker så godt.. http://www.aftenposten.no/okonomi/Nav-kurs-reduserer-sjansen-for-a-fa-jobb_-ifolge-forskning-7616949.html

Jeg har ingen tro på at det er bedre å sitte hjemme. At kursene er dårligere enn å søke jobber selv sier seg selv. Det er ikke hjernekirurgi å finne seg en jobb, og AMO-kurs på CV-en er som å være gravid i sjette måned, arbeidsgiverne skyr deg som pesten.

[Epleskall]

Jeg har ingen tro på at det er bedre å sitte hjemme. At kursene er dårligere enn å søke jobber selv sier seg selv. Det er ikke hjernekirurgi å finne seg en jobb, og AMO-kurs på CV-en er som å være gravid i sjette måned, arbeidsgiverne skyr deg som pesten.

Hehe, du er artig. Joda, skjønner hva du mener. Men i dette tilfellet har heldigvis datteren søkt jobber og bidratt i hjemmet (i alle fall i starten), og nå skal hun på opplæring i morgen og er motivert for videre skolegang, så vi får håpe det går riktig vei:)

[AnonymBruker]

I utgangspunktet mener jeg at voksne barn som bor hjemme bør bidra til husarbeid på lik linje med de andre voksne i husstanden. Det skulle da bare mangle! Men i enkelte situasjoner må man fire litt påkravene. Det høres ut som om jenta sliter, og kanskje er på vei inn i en depresjon? Da er det etter min mening greit å fire på kravene i en periode, samtidig som man bør passe seg for ikke å sy for store puter under armene på dem

Jeg liker ideen om å la husarbeidet ligge for en stund, og heller fokusere på å heve humøret. I så fall ville jeg tatt en prat med henne først. Fortalt at jeg skjønte at hun ikke hadde det bra, og laget en felles "slagplan" med ideer til koselige aktiviteter man kan gjøre sammen. Så hadde jeg sagt at jeg tenker at bidrag til husarbeid kan vente en periode, men at jeg forventet at når hun hadde kommet over kneika igjen så skule hun bidra på lik linje med de andre voksne i huset. Kanskje avtalt at nå prøver vi dette, også snakker vi om det igjen om f.eks. to uker, og vurderer hvordan det går (hadde selvsagt snakket underveis også, men greit å ha en avtale om en slags evaluering). Etterhvert ville jeg forsøkt å trappe hennes andel i husarbeidet opp gradvis, sånn at overgangen ikke ble veldig stor.  

. 

Anonymkode: 67614...22e

[AnonymBruker]

Hun får dekket husleie og strøm, pluss kanskje 5.000 i livsopphold pr måned. Skjønner ikke hvorfor hun gidder å bo hjemme. Har hun null kr på konto så har hun krav på alt. I tillegg får hun 10.000 ekstra til møbler om hun ikke har det

Anonymkode: 4be85...04c

[Jerry Lee]

De bør...eller de MÅ følge de husregler som foreldrene setter. Er det for mye for dem kan de flytte. ☺