Er jeg urimelig når det gjelder pass av stebarna

[AnonymBruker]

han har 4(!) barn fra før og jeg har 1. Det fungerer helt fint, men jeg føler at jeg er den ultimate barnepasseren her i huset. Han er veldig flink å følge barna på treninger, tar de med seg på ting, shopping osv og jeg er alltid den som sitter hjemme og passer resten av gjengen. Han tar ikke med seg alle sammen men 1 av de. I begynnelsen var det greit men jeg orker ikke mer og sist vi snakket sammen har jeg sagt at han må ta seg av sine egne og organisere pga jeg er trøtt av jaging, støy og alt. Det er ikke pga jeg vil være vanskelig, men jeg takler det ikke lenger. 4 gutter blir for mye for meg alene. Møter, jobbreiser, aktiviteter.. Det tar aldri slutt. 

Anonymkode: 87680...ba3

[GammelKaktus]

Overhodet ikke urimelig. Det der hadde jeg aldri orket.

[Veslefrikk]

Hans barn  -  hans ansvar! Nei, du er ikke urimelig!

[AnonymBruker]

Direkte urimelig er du vel ikke, men jeg ville aldri blitt sammen med en mann som hadde 4 barn fra før hvis jeg ikke var innstilt på å stille opp. Men hvis det er sånn at du får MER ansvar for dem enn det han tar selv så blir det jo veldig feil.

Anonymkode: adc4a...559

[MapleSirup]

Det virker jo veldig enkelt å være den som stadig tar med en på tur!

Jeg hadde ikke orket å alltid være hjemme med 4 barn. Ikke mine egne heller!  

[Gjest Blomsterert]

han har 4(!) barn fra før og jeg har 1. Det fungerer helt fint, men jeg føler at jeg er den ultimate barnepasseren her i huset. Han er veldig flink å følge barna på treninger, tar de med seg på ting, shopping osv og jeg er alltid den som sitter hjemme og passer resten av gjengen. Han tar ikke med seg alle sammen men 1 av de. I begynnelsen var det greit men jeg orker ikke mer og sist vi snakket sammen har jeg sagt at han må ta seg av sine egne og organisere pga jeg er trøtt av jaging, støy og alt. Det er ikke pga jeg vil være vanskelig, men jeg takler det ikke lenger. 4 gutter blir for mye for meg alene. Møter, jobbreiser, aktiviteter.. Det tar aldri slutt. 

Anonymkode: 87680...ba3

Syns det er helt ok å si fra.Om en har barn,så har en hovedansvaret for dem selv om det er stefar/stemor inne i bildet.De skal ikke være barnepassere,men støttespillere,og det er noe annet.

[AnonymBruker]

Litt pussig spør du meg. Han bør ta tak der det er behov, men du var vel klar over hva du bega deg ut på i forholdet mtp alt det 4 + 1 barn i heimen ville kreve? Du sprader ikke barbeint på en grussti uten å være innstilt på at du kommer til å tråkke på både 1,2 og 3 spisse steiner liksom.

Walkit off.

Anonymkode: 3c4cd...272

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[Epleskall]

Hvor gamle er barna? Har de behov for at en voksen alltid er hjemme sammen med dem? Hvor ofte bor barna hans hos dere? Og kan du heller kjøre, du? Jeg hadde lett heller dratt på shopping med ett barn, enn å sitte hjemme med fire andre....!

[Engel]

Hvor gamle er barna da? Og hvor ofte er alle hos dere? På heltid? Hvis det er snakk om annenhver uke så ser jeg ikke problemet.

Har selv gutter på 5, 8 og 10 år som jeg er alene med annenhver uke. Det er litt kjøring/følging til treninger/kamper (minimum 3 dager i uka), men de to eldste har jo ikke behov for at jeg er der hele treningen. Ofte er 2 barn hjemme de 15 min det tar å levere/hente til trening. Minste går på svømming en gang i uka, da er vi borte en time, og de to eldste klarer seg fint hjemme alene den tiden. Har også litt samkjøring med andre foreldre. Har innsett at jeg ikke kan få med meg alle bortekamper til enhver tid feks, da det blir lenge og kjedelig for minstemann på disse kampene. men vi er på alle hjemmekamper. Jeg jobber 100% +, men jobber ekstra de ukene jeg ikke har barna, og legger også reising til de ukene så langt det er mulig. Litt planlegging er faktisk alt som skal til.

Jeg må nok si at hvis jeg en gang flytter sammen med en ny mann, så forventer jeg at han kan bidra litt av og til med å få kabalen til å gå opp, men jeg forventer også at vi tar hovedansvaret for våre egne barn selv.

Endret 8. desember 2015 av Engel

[AnonymBruker]

Hva hadde du egentlig forventet når du flyttet sammen med en med 4 barn?

Anonymkode: fc558...61f

[AnonymBruker]

Jeg visste fra starten at jeg må stille opp siden faren har en krevende jobb og mange barn . Problemet er at det blir for mye i perioder. Barna har forskjellige behov, går på forskjellige aktiviteter og det blir en del kamper-stevninger i helgene.  Det har blitt selvfølge at jeg er hjemme og det er ingen som spør om jeg er trøtt eller om det er greit for meg. Guttene er veldig aktive og tar som regel  med seg venner fra skolen. 

Far er mer laid back. For han går det helt fint at vi har 10 barn hjemme og at de spiller i hele dag og gjør akkurat som de vil. Den uken de er hos oss bor de som på hotellet. Det skal bare være gøy. Det kan være slitsomt. Spesielt når jeg er alene hjemme. Kanskje pga jeg prøver å aktivisere dem på en annen måte( feks sende dem ut), begrense spilletid,de må gjøre leksen skikkelig, sitte ved bordet mens de spiser, prøve å ha en hyggelig middag uten tull,ikke spise godteri før middag, ikke drikke brus i ukedagene... Far bare lar de styre hele showet så blir det lettere. Jeg har tenkt å bare lukke øynene og la vær,men jeg klarer ikke å leve på den måten.

ts

 

Anonymkode: 87680...ba3

[Juniper]

Og hva sier far når du sier dette til han?
At dette ikke fungerer for deg?
Er han villig til å ta et større ansvar for egne unger?

Hvis ikke ville jeg revurdert hele opplegget! Høres ut som om du ble hanket inn som hushjelp! 

[Gjest O.G.]

han har 4(!) barn fra før og jeg har 1. Det fungerer helt fint, men jeg føler at jeg er den ultimate barnepasseren her i huset. Han er veldig flink å følge barna på treninger, tar de med seg på ting, shopping osv og jeg er alltid den som sitter hjemme og passer resten av gjengen. Han tar ikke med seg alle sammen men 1 av de. I begynnelsen var det greit men jeg orker ikke mer og sist vi snakket sammen har jeg sagt at han må ta seg av sine egne og organisere pga jeg er trøtt av jaging, støy og alt. Det er ikke pga jeg vil være vanskelig, men jeg takler det ikke lenger. 4 gutter blir for mye for meg alene. Møter, jobbreiser, aktiviteter.. Det tar aldri slutt. 

Anonymkode: 87680...ba3

Blir jo til det at damen i forholdet blir primær omsorgsgiver uansett hvis barn det er. Derfor det er viktig at kvinner som blir sammen med menn som har unger fra før er steinhard på at de er hans ansvar først og fremst.

[MapleSirup]

Hvor gamle er barna? Har de behov for at en voksen alltid er hjemme sammen med dem? Hvor ofte bor barna hans hos dere? Og kan du heller kjøre, du? Jeg hadde lett heller dratt på shopping med ett barn, enn å sitte hjemme med fire andre....!

Jeg også. Livet som sjåfør er bedre enn livet som askepott  

[MapleSirup]

Blir jo til det at damen i forholdet blir primær omsorgsgiver uansett hvis barn det er. Derfor det er viktig at kvinner som blir sammen med menn som har unger fra før er steinhard på at de er hans ansvar først og fremst.

Enig,Men det sier mye om mennene som ikke skjønner dette selv. Kvinner blir morserstatninger og ikke kjærester etter en stund.

[Gjest O.G.]

Enig,Men det sier mye om mennene som ikke skjønner dette selv. Kvinner blir morserstatninger og ikke kjærester etter en stund.

Mennene er interessert i ny samboer primært for at hun skal ta seg av ungene hans. Kjærlighet kommer sist.

[MapleSirup]

Mennene er interessert i ny samboer primært for at hun skal ta seg av ungene hans. Kjærlighet kommer sist.

Og sex.

etter en stund forsvinner jo sexen. Ingen vil ha sex med morserstatningen sin  

[AnonymBruker]

Mennene er interessert i ny samboer primært for at hun skal ta seg av ungene hans. Kjærlighet kommer sist.

Og nettopp derfor hadde jeg aldri flyttet sammen med en mann med barn fra før.....

Anonymkode: 5c3df...76d

[Gjest O.G.]

Og sex.

etter en stund forsvinner jo sexen. Ingen vil ha sex med morserstatningen sin  

Og nettopp derfor hadde jeg aldri flyttet sammen med en mann med barn fra før.....

Anonymkode: 5c3df...76d

Enig, men jeg synes det rareste her er alle de damerne som ikke forstår av seg selv at de blir primær omsorgstaker for mannens barn fra tidligere forhold når de flytter inn og at felles barn bare gjør vondt verre. Man kan jo observere det her hele tiden, så hvorfor den her surmulinga og overraskelsne over at der skjer pinadø med dem også?

Hvorfor ikke bare lære av egen feil og si til seg selv at det skal ikke skje igjen?