Jeg føler meg litt overvåket av noen naboer.

[AnonymBruker]

Jeg er ufør med lite sosialt nettverk.Jeg føler at enkelte naboer følger med på alt jeg foretar meg.Jeg leverer barna på skolen hver dag til fast tid.Jeg gruer meg til å kjøre ut bilen fordi det sitter folk i stua si( de kan se rett på min garasje) De ser jeg leverer barna på skolen også riser jeg stort sett alltid hjem igjen.Jeg syns det er vanskelig å kjenne det sånn.Jeg skammer meg over at de ser hvor lite jeg har å gjøre.Hvordan kan jeg klare å drite i om andre glaner på meg.? Jeg har ikke noe med de å gjøre.Hvorfor er jeg så opptatt av det?

Anonymkode: d43fd...f91

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon selv, så jeg forstår deg. Enten du har jobb eller ei, så gjør det ikke deg til mer eller mindre verdt som menneske. Vi har alle forskjellige utfordringer i livet og hvis de dømmer deg? So? Sier mer om de. 

Vink og smil du. De betyr ingenting i ditt liv. Lev og vær glad, livet et for kort til å lure på hva andre synes om deg.

Anonymkode: 4591b...d2b

[Gjest Dwight]

Det er få friske mennesker som overvåker hva andre mennesker foretar seg til enhver tid. 

Du er nok mer opptatt av hva de synes og mener enn hva de faktisk gjør. Nei, de ser deg ikke, nei de ser ikke at du har lite å gjør, og nei de tenker ikke over det. 

Prøv å få deg en hobby. Alt fra strikking, puslespill, dataspill osv så føler du at du har noe å gjøre når ungene er borte og noe å glede deg til om dagene 

[AnonymBruker]

Takk for svar;) Jeg skammer meg så fælt fordi jeg ikke er som alle andre.Jeg er ganske ung men er utenfor arbeidslivet.Jeg føler enkelte naboer følger meg på når jeg går og kommer.Jeg er så lei av å være så opptatt av hva andre tenker.Jeg må prøve å gi blanke .

Anonymkode: d43fd...f91

[AnonymBruker]

Det er en felles oppfattelse i vårt samfunn at man er mindre verdt om man ikke er i arbeid, har følt på den selv da jeg aldri fikk jobb. Trist, men det er faktisk bare en samfunnsverdi og har ingen rot i virkeligheten. Arbeidslivet er menneskapt, og har ingenting med din verdi som menneske å gjøre, husk på det. 

Anonymkode: 54e3a...e95

[WubWub]

Jeg liker sitte i stua mi å overvåke naboer mens jeg dømmer de

[ajarRun]

Jeg liker sitte i stua mi å overvåke naboer mens jeg dømmer de

Jeg sitter i bilen og dømmer folk i hele byen jeg. 

[AnonymBruker]

Barna gjør det faktisk svært bra på skolen.En av de beste i klassen.Helt motsatt fra sin mor.Hvorfor er dere så slemme?

Anonymkode: d43fd...f91

[AnonymBruker]

Barna gjør det faktisk svært bra på skolen.En av de beste i klassen.Helt motsatt fra sin mor. Hvorfor er dere så slemme?

Anonymkode: d43fd...f91

De mennene som svarte deg her prøvde nok å være morsomme. For det er jo egentlig ikke så mange som overvåker andre. Oppegående mennesker gjør ikke det. Du må jo bare drite i det om det er noen idioter som virker som de glor. Muligens glor de på alle. Og hvis du har berettiget uførhet, så har du jo ingenting å skamme deg over. Da kan du jo ikke jobbe uansett, så man kan ikke klandre deg for noe.

Anonymkode: e4304...3e5

[minister-mio]

Men de er jo hjemme de også da

[AnonymBruker]

Den dagen du slutter og bry deg om hva andre mener er den dagen du starter og leve.

 

 

 

Anonymkode: 91ea1...134

[AnonymBruker]

Men om de har tid til å sitte og se på alt du tar deg til så kan de umulig ha så veldig mye å gjøre selv:P

Anonymkode: 6d961...187

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har et snev av angst. Å føle at andre følger med på deg, når de høyst sannsynlig har nok med egne liv, kan være et tegn. Når du i tillegg føler skam for at du er ufør, så blir det lett en "grunn" til at de skal følge med på deg. Kanskje Angstringen kan være nyttig for deg? Og sjekk Enestående familier fordi de gjør så mye bra.

Anonymkode: 5e652...420

[Gjest Blomsterert]

Jeg er ufør med lite sosialt nettverk.Jeg føler at enkelte naboer følger med på alt jeg foretar meg.Jeg leverer barna på skolen hver dag til fast tid.Jeg gruer meg til å kjøre ut bilen fordi det sitter folk i stua si( de kan se rett på min garasje) De ser jeg leverer barna på skolen også riser jeg stort sett alltid hjem igjen.Jeg syns det er vanskelig å kjenne det sånn.Jeg skammer meg over at de ser hvor lite jeg har å gjøre.Hvordan kan jeg klare å drite i om andre glaner på meg.? Jeg har ikke noe med de å gjøre.Hvorfor er jeg så opptatt av det?

Anonymkode: d43fd...f91

Ok,de ser deg kanskje,men du gjør jo ikke noe galt?? Du gjør helt dagligdagse ting.Naboene kan jo ikke for at de ser garasjen din,og dermed at du føler deg overvåket.Hils,vær hyggelig,det er alt du behøver å gjøre ovenfor naboer.Jo,det kan hende de snakker litt,men det er veldig lite sannsynlig at du er interessant over tid,og uansett har de ingen betydning for det som er vesentlig i livet ditt.Det er du som gir de betydning.

Det er flere som ikke jobber,og folk flest er ikke så dømmende som en kan få inntrykk av både her og der.Folk flest er ålreite :-) Uansett,rett opp ryggen,du gjør ingenting galt.

[Gjest supernova_87]

Husk på at all den tiden de kan legge merke til at du gjør lite, så gjør også de lite. Hvis de sitter hjemme og kan vite om at du ikke foretar deg noe i løpet av dagen, så har jo de også gjort akkurat det samme, og da har de lite grunnlag for å dømme deg. Jeg tror at dette er noe du føler på og ikke noe som er helt sant, men hvis det er helt sant at de ser på deg, og gransker inngående hva du gjør og ikke gjør, så er det faktisk de som har det største problemet. 

Du spør om hvorfor du er så opptatt av det, kan det hende at det er din egen dårlig selvfølelse som projiserer frem negativ omtanke fra andre? Du er kanskje så misfornøyd med deg selv og hvor langt du er kommet i livet, og derfor tenker du at alle andre ser det samme? Jeg synes du skal være fornøyd med at du gir barna dine det de trenger, du tar dem med til skolen hver dag, og de gjør det bra. Etter hvert kanskje du kan klare mer, og om du ikke klarer mer, kanskje du klarer å akseptere din hverdag, akseptere at du ikke får gjort så mye som du skulle ønske, men likevel klarer å være fornøyd med hvem du er, og hva du har å bidra med. Vi er forskjellige, og livene våres er forskjellige, men vår verdi er den samme, og forandres ikke av vår funksjonsgrad i samfunnet. Det er ikke alle som ser det sånn, og det er noen som dømmer de som er uføre, men du må velge om du ønsker å leve ditt liv etter deres pipe, om du skal føle deg for dårlig med bakgrunn i andres forventninger, mennesker som ikke kjenner deg, og ikke kjenner dine utfordringer, er det dem du ønsker å "tilfredsstille"? Hvis du selv klarer å være trygg på ditt bidrag, trygg på at du er god nok, kanskje du klarer å drite litt mer i hva naboene måtte mene (hvis det er helt reellt). 

 

[AnonymBruker]

Jeg føler meg iblandt meget dominert av mine såkalte naboer, de kaller meg katten(!!!!!!) og spurte foraktelig om de matet katten(altså da meg) når de var borte på ferie.Og jeg er stort sett bare snill og grei og liker de veldig godt bortsett fra at jeg syns barna deres kan være tildels ufordragelige. I tillegg er en perifer nabojente permanent psykotisk, da med barn, og kom på døra mi med psykose etter å ha fortalt meg at hun var suicidal, da altså foran barna og sa jeg var nødt for og måtte gå på besøk til henne. Denne har også presset meg for informasjon om hvor mye jeg får i trygd pga jeg har diagnoser.

Jeg søkte da opp navnet hennes i telefonkatalogen og adressen hennes faktisk. Fordi dette var såpass frekt at jeg har ekstremt lyst til å sende en tekstmelding og si ifra hva jeg syns om den type oppførsel.

 Vel, ikke nok med det. NAboen midt imot koser seg  om det går dårlig med vår familie føler jeg, føler rett og slett at vi ikker er velkommen her og at ingen liker oss her . NA aboene i nr 1 er sånn frp og ser ned på oss og forakter oss ev hater oss og vet alt om oss og naboene i nr 2 er like frp og vil egentlig bure inne faren min sier de og dette er hva jeg føler da altså at de alle sammen er polis og dermed meget kriminelle og forakter vår familie og går på tomta våres og at de sender de vi kjøpte tomta av hit og tro du meg vi har det egentlig vanskelig nok med sorg og tap og andre vanskelige ting. Så hva er vitsen da med å kjøpe en tomt når man aldri får ha den i fred. Vi ba de tom på kake. JEg liker ingen av naboene lenger etter dette. 

 Kattene til naboene driver omtrent krigføring mot oss, den ene katten smittet meg med en tarmbakterie med å klore på meg. Jeg ble syk i ett døgn. Den søte katten til nabo nr 1 bare er så ekstremt søt og føler nesten det er min venn, katten til nabo nr 3 vil ha mat av oss. De i hus nr 3 og hus nr 4 føler jeg er litt vanskelige å ha som naboer, da disse har truet min familie ved flere anledninger. Mange av disse har truet oss med full krig og kryper rundt på tomten om natten og ellers.

Welcome to nor-way.

Anonymkode: 77c57...445

[AnonymBruker]

Men de er jo hjemme de også da

Ja, TS, du kan jo overvåke dem. Så kanskje de gir seg.

Anonymkode: e4304...3e5

[AnonymBruker]

 

 Hvordan skal naboene egentlig vite hva du arbeider med?

 For alt dem veit kan du ha hjemme-kontor, eller arbeider over internett?

Anonymkode: fedad...924

[AnonymBruker]

Jeg liker sitte i stua mi å overvåke naboer mens jeg dømmer de

Jeg sitter i bilen og dømmer folk i hele byen jeg. 

Og resten av befolkningen dømmer dere to.

Anonymkode: 4a280...7c8

[avida30]

Innstill tankene dine på at DE sannsynligvis har MYE å gjøre, så å følge med på deg er lite interessant for de
Det sitter i hodet ditt bare at de følger med.