entertain Skrevet 4. oktober 2004 #1 Skrevet 4. oktober 2004 Er litt nysgjerrig. Hva skal til for at man skal gå ut av et ekteskap? Er du skilt, hva er grunnen til det?
Gjest lilletroll Skrevet 4. oktober 2004 #2 Skrevet 4. oktober 2004 Jeg er ikke skilt, og blir det forhåpentligvis ikke heller, men kan si så mye som at utroskap er for meg skilsmissegrunn...uansett...
Gjest Madam Felle Skrevet 4. oktober 2004 #3 Skrevet 4. oktober 2004 Utroskap, både fysisk og psykisk misshandel er gode nok grunner, der jeg ville krevd skilsmisse på flekken. Andre gode grunner kan være: At jeg ikke har kjærlighetsfølelser for min kjære, men ser på han som en venn. Men her kan jeg gjerne jobbe en del med å prøve å få de følelsene tilbake. For har følelsene en gang vært der, tror jeg nok at de kan komme tilbake med litt jobbing.
*Lene* Skrevet 4. oktober 2004 #4 Skrevet 4. oktober 2004 Utroskap, og psykisk eller/og fysisk mishandling!
Rannva Skrevet 4. oktober 2004 #5 Skrevet 4. oktober 2004 Jeg er skilt, og gikk pga mishandling. Stort sett psykisk, men også fysisk.
Gjest Anonymous Skrevet 4. oktober 2004 #6 Skrevet 4. oktober 2004 Selvfølgelig utroskap og mishandling (fysisk + psykisk) om han behandler meg veldig uretferdig eller dårlig, osv i den sjangeren... Men om kjærligheten ikke er der med, hadde ikke jeg klart å være i ekteskapet mere, gjør vondt verre for alle parter.
Solskinnsbolla Skrevet 4. oktober 2004 #7 Skrevet 4. oktober 2004 utroskap, psykisk og fysisk mishandling, løgner, jobber ikke for forholdet, tjener ikke penger- latskap, behandler deg dårlig, med lite respekt, eller at man føler at friheten er fratatt på en eller annen måte.
Arkana Skrevet 4. oktober 2004 #8 Skrevet 4. oktober 2004 Jeg er ikke skilt, men skillsmissegrunner kan f.eks. være utroskap eller mishandling, som flere her har nevnt. At man gror fra hverandre, og rett og slett ikke har det bra sammen lenger er vel så god grunn for meg. Man skal ha det godt i et ekteskap, og ikke minst så plukker unger opp signaler om at ikke alt er som det er, så å holde sammen for barnas skyld er en dårlig grunn synes jeg. Barn er ikke dumme, de vet når foreldrene ikke har det bra sammen.
Philosophia Skrevet 4. oktober 2004 #9 Skrevet 4. oktober 2004 Jeg er ikke skilt' date= men skillsmissegrunner kan f.eks. være utroskap eller mishandling, som flere her har nevnt. At man gror fra hverandre, og rett og slett ikke har det bra sammen lenger er vel så god grunn for meg. Man skal ha det godt i et ekteskap, og ikke minst så plukker unger opp signaler om at ikke alt er som det er, så å holde sammen for barnas skyld er en dårlig grunn synes jeg. Barn er ikke dumme, de vet når foreldrene ikke har det bra sammen. Enig!
Gjest Anonymous Skrevet 4. oktober 2004 #10 Skrevet 4. oktober 2004 Jeg er skilt. Jeg opplevde både grov mishandling og utroskap flere ganger. Men det var til slutt han som forlot meg til fordel for en annen kvinne. Jeg hadde så dårlig selvtillit at jeg ikke våget å forlate han.
SimSim Skrevet 4. oktober 2004 #11 Skrevet 4. oktober 2004 Jeg er skilt. Grunnen er nok at jeg var lei av å dra lasset alene mens han prioriterte venner og uteliv.
Bandula Skrevet 5. oktober 2004 #12 Skrevet 5. oktober 2004 Jeg er en tilgivende person, så utroskap kunne blitt tilgitt... (Mannen må selvfølgelig love å aldri gjøre noe sånt igjen, og om det skjedde ville han blitt kasta på dør!) Men fysisk og psykisk mishandling hadde jeg ikke funnet meg i!
Annie Skrevet 5. oktober 2004 #13 Skrevet 5. oktober 2004 Utifra svarene her, virker det som at den eneste/de eneste grunnene til at folk her har skilt seg er misshandling. Enten fysisk eller psykisk. Er det virkelig så høy prosent blant de som skiller seg som har blitt misshandlet? Jeg valgte skillsmisse som en følge av at følelsene mine ble borte. Han ble som en bror. Sexen forsvant og dermed også intimiteten og de gode samtalene. I tillegg var det uenigheter om bruk og disponering av penger, men det var som småting å regne. Man kan ikke alltid være enige i et ekteskap. Jeg ønsket ikke å være "gift med en bror" og for hans del så fortjener han også å bli virkelig elsket. Selvom han ikke helt klarte å skjønne det da. Nå har vi samboere på hvert vårt hold og klarer innimellom å være nesten venner... :-?
Gjest Anki Skrevet 5. oktober 2004 #14 Skrevet 5. oktober 2004 Jeg er skilt. Grunnen er nok at jeg var lei av å dra lasset alene mens han prioriterte venner og uteliv. Samme her. Samt at jeg ble behandlet som en som ikke var verd å høre noe særlig på, jeg var kjedelig. Det var han som var spennende, jeg kom alltid sist i køen. Det rare var at når jeg endelig ville ut av forholdet, fikk han helt panikk og gjorde ALT for å bli den mannen jeg alltid hadde ønsket han skulle være. Men da var alle følelser totalt borte hos meg.
SimSim Skrevet 5. oktober 2004 #15 Skrevet 5. oktober 2004 Samme her. Samt at jeg ble behandlet som en som ikke var verd å høre noe særlig på, jeg var kjedelig. Det var han som var spennende, jeg kom alltid sist i køen. Det rare var at når jeg endelig ville ut av forholdet, fikk han helt panikk og gjorde ALT for å bli den mannen jeg alltid hadde ønsket han skulle være. Men da var alle følelser totalt borte hos meg. Og slik endte deg hos meg også. Derfor er det VIKTIG å ikke ta hverandre for gitt. Det dreper kjærligheten...
Celeste Skrevet 5. oktober 2004 #16 Skrevet 5. oktober 2004 Jeg ville gått om han forandret seg til å bli en helt annen enn den personen jeg ble glad i og inngikk et forhold med. Om vi vokste fra hverandre Om vi ble mer som venner og følelsene forsvant,- over tid. Ved mishandling. Ved utroskap som innebærer forhold med en annen over lengre tid bak min rygg. Om respekten forsvant.
Gjest Anonymous Skrevet 5. oktober 2004 #17 Skrevet 5. oktober 2004 Var ikke gift, men samboer. Gjorde det slutt av samme grunn som Annie. Følelsene forsvant og det føltes som å leve sammen med en bror, noe jeg ikke unte hverken meg selv eller ham, som er en fantastisk person! Vi har barn sammen, derfor prøvde jeg i over et år å "vekke til live" forholdet, eller finne ut om det kunne la seg gjøre.... Å ha sex med noen som du bare har vennskapelige følelser overfor er ikke bra for deg, og det er heller ikke rettferdig overfor den andre personen.
Gjest Anonymous Skrevet 5. oktober 2004 #18 Skrevet 5. oktober 2004 Var ikke gift, men samboer. Gjorde det slutt av samme grunn som Annie. Følelsene forsvant og det føltes som å leve sammen med en bror, noe jeg ikke unte hverken meg selv eller ham, som er en fantastisk person! Vi har barn sammen, derfor prøvde jeg i over et år å "vekke til live" forholdet, eller finne ut om det kunne la seg gjøre.... Å ha sex med noen som du bare har vennskapelige følelser overfor er ikke bra for deg, og det er heller ikke rettferdig overfor den andre personen.
Gjest Anki Skrevet 6. oktober 2004 #19 Skrevet 6. oktober 2004 Og slik endte deg hos meg også. Derfor er det VIKTIG å ikke ta hverandre for gitt. Det dreper kjærligheten... Ja, det er helt sant. Det som er bra med å ha opplevd noe slikt er at man gjør sitt beste for at det ikke skal skje igjen. Nå overkompenserer jeg nok overfor samboeren min, det samme gjør han med meg. Men heller for mye oppmerksomhet enn for lite!
Gjest Anonymous Skrevet 6. oktober 2004 #20 Skrevet 6. oktober 2004 Han likte grønnsaksuppe og eg tomatsuppe...... Det er like mange grunner til skillsmisse som det er skillsmisser. ofte går en på utroskap/mishandling når det blir diskusjon. De som har et bra forhold sier det er en grunn. Som oftest er det helt andre grunner til at folk skilles. Mange gifter seg for unge bla. årene går og de har ikke mere å gi hverandre. Det kommer ofte utroskap i et slikt ekteskap, men det sies at det var årsaken- Det erbare at det er det som får de til å vokne å ta fatt på prosessen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå