Få barn uten å si det til moren sin

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig dårlig forhold til min mor. Er ikke venn med hun på facebook eller noe.

Hun har ødelagt livet mitt. Hun har krenket og trakkasert meg, mobbet meg.Men alle andre synes hun er perfekt.

Hun var veldig på at jeg ikke skulle ha sex da jeg var 16, og at jeg var en HORE. Nektet meg Bh, stringtruse, tamponger..Prøvde å ydmyke meg. Som 13åring var hadde jeg null selvtillit og gikk rundt med stor angst og følte skam. Skam over kroppen min og seksualiteten min. Hun erter meg da jeg begynte å få pupper.

Fikk ikke barbere meg heller. Prøvde jeg å pynte meg så ble jeg latterliggjort.

Hun ''nektet'' meg også å flytte. Hun var livredd for at jeg skulle ha sex og få kjæreste. Hun spurte hele tiden ''du har vel ikke hatt sex eller''? Hun begynte faktisk  grine fordi hun trodde jeg hadde hatt sex.

Ikke for å beskytte meg men fordi hun ville krenke meg. Jeg skulle være den lille jenten hennes.

Føler skam hver dag. Før jeg legger meg er det det eneste jeg tenker på. Føler stor skam og blir redd når jeg har sex. Hater det. 

Er bare med moren min på julaften for da er jeg med resten av familien. Jeg lurer på om det er greit å få barn og bare droppe familien. Ikke si det på facebook eller til noen. Hadde følt meg ydmyket av at moren min skulle tenke på at horeungen hadde hatt en penis inni seg..

Moren min har ødelagt meg så mye at jeg har slitt med sterk depresjon. Jeg kommer meg ikke videre viss jeg ikke gir helt slipp på henne. Men føler det ikke er sosialt akseptert at barnebarnet skal nektes å være med sin mormor.

Anonymkode: f6077...9fa

[Vattenflaska]

Kutt henne ut.

Du skylder ikke ditt barn en mormor som behandler deg som dritt. Barnet ditt vil vel uansett ha besteforeldre fra far sin side? Ikke uroe deg. Gjør det som føles best for DEG!

Jeg har selv et anstrengt forhold til min egen mor og har nesten ikke kontakt med henne idag. De gangene vi har bittelitt kontakt så blir jeg engstelig og anspent. Hun var ikke slik din mor, men resten av familien forstår hvorfor det er som det er.

Endret 4. desember 2015 av karlakarl

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke hatt den moren der i livet mitt.

Anonymkode: 02ef6...2a6

[Barenzrotta]

Du velger selv hvem du vil ha i livet ditt. ;-) 

[Juniper]

Jeg tror du bør jobbe litt med deg selv før du får unger.

Det kan være tøft mentalt å oppdra barn. Forholde seg til alle de utfordringene de møter.

Du trenger mer balast, og du trenger å få vekk fokuset på hva din mor har gjort med livet ditt. 

Ja, hun har ødelagt mye. Men om du skal fikse livet ditt videre, så nytter det ikke å la henne overskygge alt annet. 

Snakk med legen din, hør om du kan få henvisning til psykolog om du ikke er hos en. Og finn en som er dyktig til å rydde opp i sånt tankekaos! 

Selvsagt kan du kutte henne ut av livet ditt, men da blir det lett konflikt med de øvrige i familien. Tenk deg om! 

[Eighth Planet]

Du vil ikke ha barnet ditt rundt en sånn person, så du kan trygt kutte henne ut. 

[Vattenflaska]

Jeg tror du bør jobbe litt med deg selv før du får unger.

Det kan være tøft mentalt å oppdra barn. Forholde seg til alle de utfordringene de møter.

Du trenger mer balast, og du trenger å få vekk fokuset på hva din mor har gjort med livet ditt. 

Ja, hun har ødelagt mye. Men om du skal fikse livet ditt videre, så nytter det ikke å la henne overskygge alt annet. 

Snakk med legen din, hør om du kan få henvisning til psykolog om du ikke er hos en. Og finn en som er dyktig til å rydde opp i sånt tankekaos! 

Selvsagt kan du kutte henne ut av livet ditt, men da blir det lett konflikt med de øvrige i familien. Tenk deg om! 

Hvis hun velger å kutte mora ut så er resten av familien bare nødt til å akseptere det og forstå det.

[Juniper]

Hvis hun velger å kutte mora ut så er resten av familien bare nødt til å akseptere det og forstå det.

Selvsagt er de nødt til det, men det kommer til å bli drama! 

Her snakker erfaringens røst. Har kuttet ut familiemedlemmer selv, og det er tøft på mange måter enda så skrullete de er. 

Om man kan komme seg i terapi og finne en måte å håndtere moren på som gjør at moren mister makt over TS kan det være like greit. 

[Vattenflaska]

Selvsagt er de nødt til det, men det kommer til å bli drama! 

Her snakker erfaringens røst. Har kuttet ut familiemedlemmer selv, og det er tøft på mange måter enda så skrullete de er. 

Om man kan komme seg i terapi og finne en måte å håndtere moren på som gjør at moren mister makt over TS kan det være like greit. 

Da er det deres problem

[Gjest Gjest_TSX80]

Det høres neimen ikke lett ut å ha vært deg i oppveksten.

Uten å være noen ekspert, høres det jo litt ut som om du fremdeles er opptatt av hva moren din mener, og at du faktisk vektlegger det hun sier. For min del høres det ut som om moren din er psykisk syk. Ingen behandler barn på den måten dersom man er 100% frisk.

Kan det hjelpe om du får hjelp til å sortere ut noen tanker? Snakker med en lege om hvordan du kan komme deg ovenpå med dine egne tanker, og at du vet at dine egne avgjørelser er bra nok som de er.

Du trenger definivt ikke denne mammaen i livet ditt, og jeg skjønner godt du lurer på hvordan du skal bli kvitt de tankene om hva hun tenker om deg.

Det er fullstendig sosialt akseptert at barnebarn ikke har noe å gjøre med enkelte besteforeldre. Det er det foreldrene som velger, ut ifra hva de mener er best for egne barn. Besteforeldre har ingenting de skulle hatt sagt, uansett hva som blir sagt til deg om du tar det opp med familie.

Jeg hadde vurdert å finne noen andre å feire jul sammen med også, eventuelt tatt det som en hyggelig kveld alene.

[AnonymBruker]

Jeg har gått hos psykolog, vært innlagt noen ganger. Men har faktisk ikke klart å fortelle om trakasseringen til noen. Føler meg så skamfull.

Jeg kan ikke feire jul hos familie siden moren min er der da. Jeg vil heller ikke hun skal vite om at jeg skal få barn. Vil bare prøve å glemme de.

Vet det kan høres egoistisk ut å få barn, men jeg har alltid vært flink til å ta med sammen. Fikk bra karakterer på skolen (bare 4 og 5ere), gikk på skole hver dag og var redd for å skulke, satt alene med alle problemene. Gråt litt på badet for å så ta meg sammen. Jeg er selvfølgelig ikke perfekt, men jeg vet at ungen hadde jeg klart presset foran mine problemer.

Jeg ser for meg at resten av livet mitt blir ganske ensomt. Er redd for å ikke ha noen å feire jul med, eller å bli alenemor. Har kun 1 venn jeg snakker med, men vi er ikke så veldig close. Har ofte isolert meg å skjøvet venner vekk. Har ikke orket å gjøre noe.

Kan vel trøste meg med at flere ikke har kontakt med familie men som klarer seg. Flere som feirer jul alene.

Anonymkode: f6077...9fa

[SaKT]

Det er bare en ting å gjøre, kutt henne ut! du eller dine fremtidige barn har ikke godt av et slikt menneske rundt deg. og hvis noen i din familie skulle reagere på det, så burde du kanskje vurdere forholdet ditt med de også om de ikke kan forstå hvorfor du vil kutte hun ut, hvis de vet hvordan hun behandler deg. ingen skal finne seg i å bli krenket og mishandlet slik du blir og har blitt behandlet, du er verdt så mye mer TS!!! 

Jeg har en venninne som etter hun fikk barn har kuttet ut sin mor av mange årsaker, det har vært tøft men hun og barnet har det så mye bedre i dag. Moren din må slite noe enormt siden hun tillater seg å behandle deg sånn, men det er ikke ditt ansvar om hun ikke hører på deg (om du har sagt noe om hvordan hun behandler deg). Jeg tror det er på sin plass at du tar et "oppgjør" med hun, forteller henne at nå er det nok. Men at du kan ha døren på gløtt om hun skulle finne det for godt å behandle deg med respekt og ikke minst innse hva hun har gjort med deg og si unnskyld. MEN først, kan det være greit å snakke med noen om det. Om det er profesjonelt eller med en god venninne du kan stole på, det kan være greit å få luftet tankene rundt det å få noen gode råd og vite at du har noen som støtter deg. Det kan nok bli tøft, men på sikt så vil du vokse på det. Og jeg håper du kan få hjelp til å arbeide med selvtilliten din, for den høres ut som er ganske på bånn 

Lykke til TS med hva enn du gjør 

[Vattenflaska]

Jeg har gått hos psykolog, vært innlagt noen ganger. Men har faktisk ikke klart å fortelle om trakasseringen til noen. Føler meg så skamfull.

Jeg kan ikke feire jul hos familie siden moren min er der da. Jeg vil heller ikke hun skal vite om at jeg skal få barn. Vil bare prøve å glemme de.

Vet det kan høres egoistisk ut å få barn, men jeg har alltid vært flink til å ta med sammen. Fikk bra karakterer på skolen (bare 4 og 5ere), gikk på skole hver dag og var redd for å skulke, satt alene med alle problemene. Gråt litt på badet for å så ta meg sammen. Jeg er selvfølgelig ikke perfekt, men jeg vet at ungen hadde jeg klart presset foran mine problemer.

Jeg ser for meg at resten av livet mitt blir ganske ensomt. Er redd for å ikke ha noen å feire jul med, eller å bli alenemor. Har kun 1 venn jeg snakker med, men vi er ikke så veldig close. Har ofte isolert meg å skjøvet venner vekk. Har ikke orket å gjøre noe.

Kan vel trøste meg med at flere ikke har kontakt med familie men som klarer seg. Flere som feirer jul alene.

Anonymkode: f6077...9fa

Får oppriktig vondt av å lese dette.

Uten tvil trenger du hjelp å bearbeide dine følelser og få lagt fortiden bak deg. Hvis du må kutte ut din mor og andre familiemedlemmer for å få ro i sjelen så må du bare gjør det. Du er ikke ansvarlig for hvordan din mor behandlet deg.

Endret 4. desember 2015 av karlakarl

[AnonymBruker]

Kutt kontakten helt, men om hun kommer tilbake og innser tabbene hun har gjort så bør du vurdere dem. Min far kuttet jeg kontakten med i hele 23 år. (fra jeg var 18 til 41). Da kom han på besøk helt ut av det blå, med tårer i øynene, og jeg kunne se at han virkelig skammet seg over hvordan han hadde oppført seg. Jeg tror folk som dette først innser sine feil når de finner ut hvor alene de er i verden.

Min situasjon høres litt drastisk ut da, forhåpentligvis vil moren din innse sine feil så snart hun forstår hvordan det er å miste deg.

Anonymkode: 1a200...6df

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du TS? Jeg får ikke helt taket i om du er gravid og skal ha barn, eller om dette er en tenkt situasjon i fremtiden? Uansett så kan du jo feire jul med din partner og barnet når den tid kommer...

Anonymkode: cc302...85a

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig dårlig forhold til min mor. Er ikke venn med hun på facebook eller noe.

Hun har ødelagt livet mitt. Hun har krenket og trakkasert meg, mobbet meg.Men alle andre synes hun er perfekt.

Hun var veldig på at jeg ikke skulle ha sex da jeg var 16, og at jeg var en HORE. Nektet meg Bh, stringtruse, tamponger..Prøvde å ydmyke meg. Som 13åring var hadde jeg null selvtillit og gikk rundt med stor angst og følte skam. Skam over kroppen min og seksualiteten min. Hun erter meg da jeg begynte å få pupper.

Fikk ikke barbere meg heller. Prøvde jeg å pynte meg så ble jeg latterliggjort.

Hun ''nektet'' meg også å flytte. Hun var livredd for at jeg skulle ha sex og få kjæreste. Hun spurte hele tiden ''du har vel ikke hatt sex eller''? Hun begynte faktisk  grine fordi hun trodde jeg hadde hatt sex.

Ikke for å beskytte meg men fordi hun ville krenke meg. Jeg skulle være den lille jenten hennes.

Føler skam hver dag. Før jeg legger meg er det det eneste jeg tenker på. Føler stor skam og blir redd når jeg har sex. Hater det. 

Er bare med moren min på julaften for da er jeg med resten av familien. Jeg lurer på om det er greit å få barn og bare droppe familien. Ikke si det på facebook eller til noen. Hadde følt meg ydmyket av at moren min skulle tenke på at horeungen hadde hatt en penis inni seg..

Moren min har ødelagt meg så mye at jeg har slitt med sterk depresjon. Jeg kommer meg ikke videre viss jeg ikke gir helt slipp på henne. Men føler det ikke er sosialt akseptert at barnebarnet skal nektes å være med sin mormor.

Anonymkode: f6077...9fa

Helt forferdelig! Du gjør helt rett i å ikke ha kontakt med moren din. Ikke fortell henne om barnet ditt heller. Ikke ta kontakt med henne på noe vis. Lev som om hun ikke eksisterer. Livet ditt er garantert bedre uten. 

En slik oppvekst tar tid å rette opp. Håper du har funnet, eller finner en, som du er trygg på og kan utvikle et sunt sexliv med. Men det krever at du holder denne heksen av en "mor" ute av livet ditt. Jeg ville ikke vært sammen med dem på julaften heller. Julaften er for å være sammen med dem du er glad i. Ikke med fiendene som har ødelagt livet ditt. Feire heller med familien til kjæresten din eller noen andre, hvis det lar seg gjøre. Alt annet enn å være sammen med dette kvinnemennesket. 

Masse lykke til, TS! Vi støtter deg.

Anonymkode: cbca0...2d2

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at du har gjort det viktigste steget allerede, nemlig å erkjuenne at du ikke kommer deg videre i livet hvis du ikke gir slipp på moren din. Nå gjenstår det bare å gjøre det du vet du må gjøre, så vil livet ditt bli mye bedre. Fortsetter du å ha kontakt med henne så vil hun fortsette å dra deg ned og holde deg tilbake.

Det er kanskje ikke sosialt akseptert å nekte henne samvær med barnebarnet, men det må du ikke bry deg om. Dette handler om DITT liv og om DIN lykke. Ikke la sjansen gå fra deg til å leve et lykkelig liv! Hun har gjort alt for å ødelegge livet ditt, og bør få sin velfortjente straff for det. Du har INGEN grunn til å ha dårlig samvittighet. 

Anonymkode: cbca0...2d2

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør jobbe litt med deg selv før du får unger.

Ja, det må hun. Og første steg er å få denne moren ut av livet. Hvis ikke har historien en tendens til å gjenta seg. Fok med dårlig oppvekst blir ofte dårlige foreldre, hvis de ikke tar et oppgjør med oppveksten sin. Og for å ta et oppgjør med oppveksten så må du bryte med de som mishandlet deg. TS har allerede forstått at morens behandling er helt uakseptabel og svært skadelig for barnet. Nå står hun ovenfor en kolossal forbedring i livskvalitet dersom hun tar de rette stegene. 

 

Anonymkode: cbca0...2d2

[AnonymBruker]

 

Selvsagt kan du kutte henne ut av livet ditt, men da blir det lett konflikt med de øvrige i familien. Tenk deg om! 

Hvis ikke øvrige familiemedlemmer aksepterer at hun ikke vil ha kontakt med denne heksen av en mor, så er øvrige familiemedlemmer heller ikke noe å ta vare på. Kanskje vil noen av dem akseptere det og andre ikke. Da vet TS hvem hun skal bryte med og hvem hun skal fortsette å pleie kontakten med. Hvis man ikke respekterer TS sitt ønske om å leve et lykkelig liv så er man ikke et godt menneske. Om nødvendig, bryt med hele familien og skap din egen familie. 

Anonymkode: cbca0...2d2

[AnonymBruker]

Jeg ser for meg at resten av livet mitt blir ganske ensomt. Er redd for å ikke ha noen å feire jul med, eller å bli alenemor. Har kun 1 venn jeg snakker med, men vi er ikke så veldig close. Har ofte isolert meg å skjøvet venner vekk. Har ikke orket å gjøre noe.

Kan vel trøste meg med at flere ikke har kontakt med familie men som klarer seg. Flere som feirer jul alene.

Anonymkode: f6077...9fa

Hva med barnefaren, TS? Er dere ikke sammen? Og hvor gammel er du? Er du i jobb?

Ikke vær redd for å være ensom. Det er bedre enn å være med dårlige mennesker. Men hvis du gjør de rette valgene så vil du begynne å tiltrekke deg gode mennesker og bygge opp et konstruktivt nettverk rundt deg. 

Anonymkode: cbca0...2d2