Urettferdig at ikke alle får samme forsikringsvilkår?

[AnonymBruker]

Et vennepar, hvor han har en kronisk sykdom som gjør at han ikke får samme forsikringsvilkår som friske, synes dette er blodig urettferdig. Jeg synes derimot det er bare er sånn det må være, når han faktisk har vesentlig høyere sjanse for å bli ufør og/eller dø. (Orker ikke å ta denne diskusjonen direkte med dem.) Jeg forstår at det er sårt for dem, samtidig virker det ikke helt som de forstår at dersom alle skulle fått forsikring på like vilkår, ville forsikringsprisen vært skyhøy som følge av hyppigere utbetalinger. Og strengt tatt, hvorfor skal det gå utover oss som er friske at andre ikke er det? 

Anonymkode: 3e543...2e3

[prt90]

Det blir jo litt som å forsikre huset etter at det har brent ned 

[Strixvaria]

Det hadde vært blodig urettferdig dersom noen som allerede var syk med stor fare for å bli ufør/dø skulle få samme vilkår på forsikringen som meg som er 100 % frisk og har jobbet siden jeg var tenåring uten én eneste sykedag. Selvfølgelig er det surt for dem som "rammes" av høyere egenandeler, men det vitner om totalt manglende selvinnsikt dersom de ikke skjønner hvorfor det blir sånn. Forsikringsselskapet er, som alle andre, ute etter å tjene penger, og for dem å forsikre en syk mann med stor sannsynlighet for uførhet/død vil bli en vesentlig dyrere kunde enn en som er helt frisk. Det blir da et kalkulert tap for forsikringsselskapet å akseptere en slik kunde, og derfor må følgelig også denne uattraktive kunden betale mer.

Jeg forstår for øvrig godt at dette er en diskusjon du ikke orker å ta direkte med dette venneparet. Det hadde neppe ført noe godt med seg - når det er saker man har et sterkt personlig engasjement til (dvs. man er direkte involvert og utfallet får konsekvenser for en personlig) er det klart at de uansett vil tviholde på sin versjon av saken, samt at dersom du viser at du er uenig risikerer du at de tar det som en personlig fornærmelse, som de fleste gjør i slike tilfeller.

[AnonymBruker]

Joda det gir jo en mening. Men ta meg f.eks, jeg har hatt problemer med ørene i mange, mange år, altså fra fødselen av. Har 4 operasjonen bak meg, venter på nummer 5. Har høreapparat og sliter med mye ørebetennelse på grunn av ørene. 
Jeg går under "vanlig" frikort ordning. Det vil si at jeg har brukt ufattelig mye penger på operasjoner, medisiner og sykedager i løpet av mine 25 år, og mye mer skal det bli. 

Så min forsikring dekker ikke dette, siden det er kronisk og blir ikke frisk av verken medisiner eller operasjoner. Det bare utsetter smertene og problemene, gir meg dårligere hørsel og til slutt så dør jeg av det, eller så blir jeg døv. 

Takk og pris for at NAV dekker høreapparatene, men det koster fortsatt en god del, men mye spart. 14 000 fikk jeg dekt. 

Men så har du en kompis, var på konsert og idiot som han er så sto han nær høyttalerne, fikk en skade på øret og har nå nedsatt hørsel. Hvorfor får han alt dekt? 
Hvorfor får han det, når det er selvforskyldt? Det er jo ikke en ulykke heller. 

Samme med alle de som ødelegger hørselen sin med viten og vilje. De gjør det utav latskap og fordi de er korttenkt og dum, og ingen "ulykke" eller yrkesskade.
Altså ved å spille for høy musikk på ørene dag inn og dag ut. 
Hvorfor får de alt dekt, når det er deres egen feil? 
Mens jeg må punge ut to tusen i året på lege, sykehuset, medisiner, høreapparatbatteri etc. Er det virkelig rettferdig? 
Hos meg så går ikke ørene i forsikringen, på grunn av kroniske problemer. 

Jeg valgte aldri å bli født med de ørene jeg har. 
Hvorfor skal jeg straffes, mens de som ødelegger hørselen sin med viten og vilje får hjelp og ting dekt? 

Anonymkode: 42f9e...09c

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår veldig godt hvorfor forsikringsselskapene har forskjellige vilkår. Dette gjelder for eksempel ungdom og bilforsikring også.

Men det er likevel en grense for hvordan forsikringsselskapene kan få lov å holde på. Hvis jeg f,eks, er uheldig og uforskyldt mister alt jeg eier i en brann, skal jeg da nektes forsirkring i min nye bolig, eller bør forsikringen min bli svært mye dyrere? Her er de fleste enige i at dette ikke skal ha en slik påvirkning. 

Jeg skjønner som sagt prinsippet og at en ikke kan tegne forsikring når brannen er i gang. Jeg synes bare at vi skal passe på at det ikke blir umulig å forsikre noe som helst fordi forsikringsselskapene får råde fritt.

[AnonymBruker]

Det han bør gjøre er å benytte gruppelivforsikringene via arbeidsgiver eller organisasjon han er medlem av.

Folk i full jobb har som regel den mulighetene uten at de dermed må underlegges individuell behandling (hvor de fort får beskjed om at de ikke kan ringen fordi de ihht. gammel statistikk alt er døde..... ).

Så skal det nevnes at påstanden om at det ville blitt så vannvittig mye dyrere for 'alle andre' dersom folk med kroniske sykdommer skulle fått lov til å tegne forsikring på lik linje med 'alle andre' er en grov overdrivelse.

Anonymkode: 0ac83...672

[AnonymBruker]

Ja, det er utettferdig, og ja, det er akkurat slik det er nødt til å være. Selv hadde jeg en liten periode i tenårene der jeg var deprimert og fikk hjelp hos lege, og jeg får kun uføreforsikring som gjelder ved fysisk sykdom, og aldri ved noen som helst psykisk sykdom som måtte oppstå. Ja, det føles urettferdig, jeg er jo frisk nå 20 år etter, men det handler om penger og sannsynlighet.

Anonymkode: fdd74...d0e

[prt90]

Det han bør gjøre er å benytte gruppelivforsikringene via arbeidsgiver eller organisasjon han er medlem av.

Folk i full jobb har som regel den mulighetene uten at de dermed må underlegges individuell behandling (hvor de fort får beskjed om at de ikke kan ringen fordi de ihht. gammel statistikk alt er døde..... ).

Så skal det nevnes at påstanden om at det ville blitt så vannvittig mye dyrere for 'alle andre' dersom folk med kroniske sykdommer skulle fått lov til å tegne forsikring på lik linje med 'alle andre' er en grov overdrivelse.

Anonymkode: 0ac83...672

Forsikringsselskapene vil likevel kreve helsebedømmelse, så du vil ikke få dekket noe som kan relateres til tidligere sykdom

[AnonymBruker]

Så skal det nevnes at påstanden om at det ville blitt så vannvittig mye dyrere for 'alle andre' dersom folk med kroniske sykdommer skulle fått lov til å tegne forsikring på lik linje med 'alle andre' er en grov overdrivelse.

Anonymkode: 0ac83...672

Nei, der tar du feil. Det er mye større risiko for at folk med kroniske sykdommer faller utenfor arbeidslivet og blir uføre, ergo vil utbetalingene bli mye større om vilkårene skal være de samme for alle og alle skal få forsikring uansett. Økte utbetalinger fører til øke innbetalinger fra forsikringstakerne. 

Anonymkode: 7161b...3dc

[AnonymBruker]

 

Hvorfor skal jeg straffes, mens de som ødelegger hørselen sin med viten og vilje får hjelp og ting dekt? 

Anonymkode: 42f9e...09c

Dette er jo bare ett eksempel på en diskusjon det finnes mange eksempler på - skader og sykdommer dekkes uavhengig av om de er selvforskyldt eller ei.

Livsstilssykdommer koster samfunnet vanvittig mye. Folk røyker, spiser usunt, trener ikke osv. Mange sykdommer er man genetisk disponert for men samtidig et resultat av livsstil - hvor drar man skillelinjen?

Årsak nr. 1 er at det er umulig å vite hvor grensen til selvforskyldt og ikke går i hvert tilfelle. Årsak nr. 2 er at det er umulig å bevist hva som er selvforskyldt i hvert tilfelle (og det vil resultere i at folk lyver). Årsak nr. 3 er den viktigste - et samfunn der folk må betale for selvforskyldte sykdommer og skader ender opp som et svært splittet og klassedelt samfunn. Det er som regel de med minst penger som også røyker, sitter stille og spiser dårlig, og de har som resultat ikke ressurser til å betale for plagene som utvikler seg.

Alternativet er et Darwinistisk samfunn der alle de ressurssvake bare dør. Men vi har tross alt et velferdssamfunn der de fleste er enige i at alle fortjener en ny sjanse selv om de har vært dumme. Selv om det er bittert når man tar vare på seg selv og vet at skattepengene går til de som ikke gjør det.

Anonymkode: 02d0d...6a2

[engelenmin]

For å bare forteller hvordan det ligger an her, har en kronisk sykdom. Har vært heldig å fått uførepensjon, i det jeg passerer 40 år vil mnd prisen på forsikringa ha passert 2000 kroner, er nå i slutten av 20 åra å betaler ca 500 pr mnd. Uførepensjonen vil gi meg 3000 pr mnd om jeg blir ufør. Glad jeg har forsikringen, men frykter det kan bli stramt i tillegg til alle andre utgifter som småbarnsmor etterhvert. 

Slik regner jeg med prisene også vil være for andre med kroniske sykdommer. 

Så klart synes jeg vi med kroniske sykdommer skal betale mer enn "friske", men hvor mye mer er egentlig ok?