Pusen Skrevet 12. juli 2002 #1 Del Skrevet 12. juli 2002 Vet det sikkert har vært oppe før, men jeg er nysgjerrig nå... Hadde en diskusjon med kjæresten forrige kvelden på akkurat dette emnet. Vi kvinner har vanskeligheter med å skille mellom kjærlighet og sex, det er et kjent fenomen. Mens menn kan kalle sex for sex og glemme det dagen etter (overdrivelse...?) Jeg er av den formening at sex er best med en person du er glad i og det tror jeg de aller fleste kan si seg enig i, og jeg har fortsatt tilgode å ha et sinnsykt bra one-night-stand. Jeg føler meg trygg med kjæresten, prøver ut nye ting i trygge armer, sammen med en jeg vet begjærer meg over alt annet. ONS blir "tautete", men det kan hende jeg ikke har sluppet meg helt løs da..... Uansett; jeg og kjæresten snakket om hva den andre ville gjort hvis motparten var utro. Jeg sa at jeg kom aldri til å prate til ham mer og overse ham totalt. Han var mer liberal (han har ikke vært borti det før) og sa at han kunne ikke si med sikkerhet at han ville gjort det slutt. Jeg på min side har blitt utsatt for utroskap med min forrige kjæreste/samboer og jeg kommer aldri til å glemme den følelsen det gav meg. Han var min første kjærlighet og jeg klarte ikke å løsrive meg og ble i forholdet. Det som gjorde det spesielt vondt var kanskje at han var utro med sin ex i en periode på et par år (uten at jeg visste det). Dvs at det var følelser inne i bildet med henne. Min (nåværende) kjæreste skiller mellom sex og kjærlighet. Jeg har ingen grunn til å ikke stole på ham. Han sier at det er meg han elsker og han vil ikke ligge med andre fordi jeg gir ham himmelen Men, tenk hardt før dere svarer; hva ville dere gjort mest sannsynlig? Vet det er veldig enkelt å si "Kom deg ut!" men ville dere gitt det èn sjanse? I disse tider ligger alle med alle (.....?) Det er iallefall nesten det inntrykket jeg har. I noen tilfeller har faktisk utroskap hjulpet et forhold tilbake på bena. Vil bare høre noen kloke filosofer av begge kjønn. Klarer dere å skille sex og kjærlighet? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mitsi Skrevet 12. juli 2002 #2 Del Skrevet 12. juli 2002 Tjaaa, det er alltid vanskelig å tro noe i en situasjon med så mye følelser inne i bildet. Følelser en aldri har måttet takle før, og da vet en ikke hvordan en vil reagere. Jeg tror likevel jeg vil si at jeg skiller kjærlighet og sex. Hadde min elskede vært utro, og dette var en ONS, kun ren sex, så tror jeg situasjonen hadde vært anderledes, enn vis det var følelser inne i bildet. Likevel, hvis det var følelser inne i bildet, så regner jeg med at jeg ikke hadde trengt å ta stilling til vårt ekteskap. For jeg regner jo med at hvis han hadde følelser for ei anna, og fortalte det til meg, så måtte det jo være for å leve ut følelsene med den andre??? Tilbake til ONS. Jeg tror nok jeg hadde bedt ham forsvinne en periode, for å tenke. Så hadde jeg nok ville snakke, snakke, snakke og så snakke litt til. Deretter ville jeg nok prøvd å fortsette forholdet, men om jeg hadde klart det er jeg ikke sikker på. Jeg er stygt redd for at jeg er så umoden, at jeg nok hadde slengt dette i ham ved hver diskusjon vi hadde. Og da spørs det hvor lenge han hadde gidda. Men hvem vet. Vil helst håpe at jeg slipper å ta stilling til dette IRL..... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kristian (71) Skrevet 12. juli 2002 #3 Del Skrevet 12. juli 2002 For meg tror jeg det ville vært avhengig av hvordan jeg fant ut om utroskapen. Dersom hun fortalte det selv ville jeg "kanskje" ha kunne tilgitt henne. men det ville være veldig vanskelig. Kunne jeg stole på at hun ikke ville gjøre det igjen? Og hvordan var hun utro? One night stand? med en eller flere, eller gjentatte ganger med en bestemt person? Hadde hun valgt å ikke si noe, og jeg allikvel hadde funnet det ut, ja da hadde det vært slutt mellom oss. Da ville jeg aldri ha kunnet stole på henne mer. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
waco Skrevet 12. juli 2002 #4 Del Skrevet 12. juli 2002 Å nekte andre menneskers rett til seksualliv er kanskje det mest egoistiske som finnes? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kristian (71) Skrevet 12. juli 2002 #5 Del Skrevet 12. juli 2002 Mulig det Waco, og på det området er jeg en KJEMPE egoist. Den jenta som skal være sammen med meg må nok ha samme syn på dette området, ellers vil forholdet aldri kunne bli varig. Har hun samme syn skal det jo "egentlig" ikke være noe problem, og vil hun ha sex med flere mens hun er i et forhold, ja så har hun det selv best sammen med noen andre. Er ikke det ganske greit da? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Venus Skrevet 12. juli 2002 #6 Del Skrevet 12. juli 2002 :-? Hm - Hei... Er ikke sikker på om det dreier seg så mye om å nekte folk et sex-liv. Man har jo DET med den personen en har valgt Å LEVE SAMMEN MED, ikke sant... Og for meg kan en person ha så mange partnere de vil. MEN !!!: Hvis man inngår et forpliktende forhold til et annet menneske basert på kjærlighet, tillit og respekt BØR man faktisk ikke svikte på en slik måte - - som tross alt utroskap ER !!! For meg er det å "gå bak ryggen" eller "føre de bak lyset", og det er så STYGT !!! "Offeret" lever i troen på at partneren er trofast, og planlegger sitt liv på grunnlag av denne erkjennelsen og disse følelsene. Dette betyr i praksis at den utro personen på mange måter styrer livet til den andre. Og dette er så langt fra riktig. Det er helt moralsk forkastelig. Da har jo denne personen blitt satt i en stilling hvor han eller hun IKKE har anledning til å TA ET VALG !!! Ganske enkelt fordi denne personen "svever i det uvisse" m.h.t. realitetene...!!!... Jeg finner ikke ord for slikt. Det er SÅ utrolig URETTFERDIG. Man leker liksom GUD ovenfor et annet menneske. Man kan da i det minste være ærlig når sånt skjer, slik at den andre personen kan ta et valg på grunnlag av sin viten. Og for IKKE å snakke om hva man ellers utsetter sin partner for: Kjønnsykdommer. Infeksjoner. Flatlus. Herpes. HIV. Jeg nevner i fleng. Og kvinnen KAN bli gravid. Alt dette er en risiko man må være villig til å ta hvis man går til det skrittet å være seksuelt utro. Man tar et valg for seg selv. Men desverre også på andres vegne. Spesielt ved ubeskyttet sex. Og hvem har rett til å leke med et medmenneskes liv og helse ??? Det er så fryktelig uansvarlig, og i tillegg arrogant !!! Jaja, dette var min lille tankerekke her i dag. Lev vel. Venus. :kgsmil: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Janna Skrevet 12. juli 2002 #7 Del Skrevet 12. juli 2002 Jeg pleier å tenke at når man har valgt å leve sammen med en person, så har man også valgt bort alle andre fristelser som innebærer sex med andre. Uansett. Så er det opp til hver enkelt person å vite med seg selv hvor høyt de setter sin egen stolthet og sitt egenverd som et ærlig og pålitelig menneske. Menn HAR lettere for å skille sex og kjærlighet. Det har mine kjærester, senere min samboer og mine guttevenner alle fortalt meg. Og jeg tror dem, for jeg har store problemer med å skille sex og kjærlighet. For meg er det to sider av samme sak, og da sier det seg selv at jeg ville tvile på min kjæres kjærlighet til meg hvis han gikk hen og var utro mot meg. Men hey, that`s me. Andre har andre erfaringer, opplevelser og meninger. Jeg har aldri opplevd å bli sviktet ved at han var utro, fysisk. En periode i begynnelsen foregikk det noe nakenbilde-bytting med andre jenter på nettet, dette var noe han ikke skjulte for meg og jeg ble såret. Han sluttet med det. Det likte jeg, det tyder på respekt. Hva er egentlig respekt verdt når man står der rett overfor et helskjønt menneske og bare har en tanke i hodet, og det er å glemme sin kjære der hjemme og hoppe i seng med denne deilige fremmede/kjente som lokker sånn. Jo, jeg mener at respekt har alt med det å gjøre. Respekt for seg selv, respekt for sin kjære, og respekt for forholdet man er i. Har man ordentlig respekt, så gjør man ikke slike ting, tror jeg. Hvis han skulle være utro så måtte jeg ha revurdert kraftig min oppfatning av min ærlige og snille samboer. Jeg hadde rast, skreket, grått, spurt hvem han tror han er som kunne gjøre dette mot meg... Og så hadde jeg spurt ham hvorfor. HVORFOR. Savnet han noe? Gjorde jeg noe feil? Var det noe vi skulle ha snakket om?.... Og så hadde jeg antakelig tilgitt ham. Da snakker jeg om en ONS altså, et engangs foretagende. Hadde han vært forelsket eller hatt et forhold til en annen så hadde jeg latt ham gå. Jeg elsker ham, men han må få leve sitt eget liv. Da hadde jeg tapt, selv om det var trist så hadde jeg hatt null rett til å holde ham fast. Det er mine tanker rundt temaet.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Utro kvinne Skrevet 14. juli 2002 #8 Del Skrevet 14. juli 2002 Jeg er kvinne, gift, og har vært utro 4 ganger det siste året.... Tror ikke forskjellen mellom menn og kvinner er så stor, tror den er i ferd med å jevne seg ut. Disse utroe mennene må jo være utroe med noen....og ofte er det kvinner i samme livssituasjon som dem selv. Jeg er ikke stolt av meg selv, men spar meg for moralprekenen, det er ikke det denne tråden skulle handle om. :x :o :cry: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå