Storebror syns ikke lillebror er noe stas lenger. Normalt?

[AnonymBruker]

Her i huset har vi to barn. En på 5 år og en på 9 måneder.  Eldste syns det var veldig stas å få en lillebror de første månedene. Vi så ikke noe tegn til sjalusi. Vi ga aldri eldstemann noe mindre oppmerksomhet selv om det har kommet et nytt familiemedlem.

Nå i mange måneder har han vært så uinteressert i minsten. Minstemann syns det er fryktelig stas med storebror. Han søker kontakt men blir fryktelig lei seg om han ikke får det. Mange ganger så begynner han å gråte om han bare går rett forbi. 

Han syns det er et ork å gå bort å si hei til lillebroren sin. Er dette normalt? 

Han er hos far og mor 50/50. Kanskje han syns det er et ork med småsøsken? Vil så gjerne forstå hva eldstemann tenker. Har så lyst at begge skal ha det bra. Får så vondt minsten for at han blir oversett av storebror, og får vondt av storebror med tanke på at han kanskje ikke har det bra!

Eldste har også nevnt i det siste at han vil at mamma og pappa skal bo sammen. Det er det han ønsker seg til jul. Samboer skjønner ikke hvorfor det plutselig blir nevnt siden barnet aldri har vært vant til det. Han ser jo ofte i barnehagen at mor og far henter sammen. Barna forteller at foreldrene bor sammen, og spør sikkert han om hvorfor hans foreldre ikke bor sammen. Jeg får veldig vondt av han og unner han ikke den vonde følelsen. Jeg har foreslått for far at han burde delta på flere arrangementer sammen med mor for at barnet sin del. Men han har aldri tid.

Hvordan gjøre situasjonen best mulig?

 

 

Anonymkode: da962...a71

[Gjest Magnifiq]

Kan det være fordi lillebror får bo med mammaen og pappaen sin hele tiden, mens han må flytte frem og tilbake-?

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet mellom mor og far? Hvor lenge siden er det de gikk fra hverandre? 

Jeg kan huske at jeg i samme alder hadde det ganske likt (uten søsken) at jeg så at barn ble hentet av begge to, på besøk hos venner var mor og far forelsket og lo sammen. Dette handler nok mer om mor og far enn lillebror. 

Eventuelt om barnet er sjalu, kan nok dette handle om at minsten er mer hos mor enn det han er. Hvor ofte ser far minstemann? Kan relasjonen ha blitt svekket av nettopp deg at søsknene ikjeg ser hverandre like mye? 

Ikke ok at søsken har forskjellig samværsavtale mener jeg. Det gjør noe med relasjonen

Anonymkode: b43ea...5cc

[AnonymBruker]

Kan det være fordi lillebror får bo med mammaen og pappaen sin hele tiden, mens han må flytte frem og tilbake-?

det kan godt være! Han sa til meg en gang at "per" er heldig som har en mamma og pappa som bor sammen. Får så vondt av han. Når eldste er her så trekker jeg meg mange ganger unna sammen med minstemann for at de skal få kvalitetstid sammen.

Anonymkode: da962...a71

[AnonymBruker]

Kan det være et at minsten bor med begge foreldre, mens han må veksle mellom to hjem? Husker hvor sårt mine storesøsken tok det når vi var små, de var rett og slett fryktelig lei seg for at mamma og faren deres ikke bodde sammen slik mine gjorde.

Anonymkode: c0fb9...853

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet mellom mor og far? Hvor lenge siden er det de gikk fra hverandre? 

Jeg kan huske at jeg i samme alder hadde det ganske likt (uten søsken) at jeg så at barn ble hentet av begge to, på besøk hos venner var mor og far forelsket og lo sammen. Dette handler nok mer om mor og far enn lillebror. 

Eventuelt om barnet er sjalu, kan nok dette handle om at minsten er mer hos mor enn det han er. Hvor ofte ser far minstemann? Kan relasjonen ha blitt svekket av nettopp deg at søsknene ikjeg ser hverandre like mye? 

Ikke ok at søsken har forskjellig samværsavtale mener jeg. Det gjør noe med relasjonen

Anonymkode: b43ea...5cc

de gikk fra hverandre når barnet var ca 1 år. Forholdet mellom dem er litt opp og ned. Ikke alltid like god kommunikasjon. Jeg kommuniserer i blandt med mor angående klær og utstyr. Da blir det mer orden.

jeg var litt dårlig på å forklare over her ser jeg. Familiesituasjonen ser slik ut:

samboer har et barn fra før, barnet har delt bosted, han er her 50 %.

samboer og jeg har et felles barn som da er minsten. Han bor her hele tiden så klart 😊

Anonymkode: da962...a71

[AnonymBruker]

de gikk fra hverandre når barnet var ca 1 år. Forholdet mellom dem er litt opp og ned. Ikke alltid like god kommunikasjon. Jeg kommuniserer i blandt med mor angående klær og utstyr. Da blir det mer orden.

jeg var litt dårlig på å forklare over her ser jeg. Familiesituasjonen ser slik ut:

samboer har et barn fra før, barnet har delt bosted, han er her 50 %.

samboer og jeg har et felles barn som da er minsten. Han bor her hele tiden så klart 😊

Anonymkode: da962...a71

jeg er altså ikke mor til det eldste barnet.

Anonymkode: da962...a71

[AnonymBruker]

Det kan selvfølgelig ha noe med bosituasjonen å gjøre, men jeg husker at min interesse for lillesøsteren min også gikk veldig opp og ned i perioder, og vi hadde begge foreldrene felles.

Hun ble født da jeg var 6 år, og det var fantastisk gøy i starten, så dalte interessen litt etter en stund. Hovedgrunnen til at jeg ble lei var egentlig at hun måtte tas hensyn til hele tiden og alt sentrerte rundt henne, som det ofte blir med baby. Hverdagen måtte legges opp rundt hennes sovetider, mamma ble bare opptatt med henne under måltidene (hun måtte jo mates), så vi ikke fikk snakket ordentlig sammen osv.

Da hun ble så stor at det gikk an å leke og herje litt med henne så ble det gøy igjen. Og da jeg kunne ta henne med på lekeplassen og vise frem den søøøøte lillesøsteren min til de andre. Men da jeg ble tenåring og ville være i fred med venninner på rommet mitt så var hun stort sett et irritasjonsmoment.

Anonymkode: 87c75...4b9

[AnonymBruker]

de gikk fra hverandre når barnet var ca 1 år. Forholdet mellom dem er litt opp og ned. Ikke alltid like god kommunikasjon. Jeg kommuniserer i blandt med mor angående klær og utstyr. Da blir det mer orden.

jeg var litt dårlig på å forklare over her ser jeg. Familiesituasjonen ser slik ut:

samboer har et barn fra før, barnet har delt bosted, han er her 50 %.

samboer og jeg har et felles barn som da er minsten. Han bor her hele tiden så klart 😊

Anonymkode: da962...a71

Det gjør saken klarere. Det er visst veldig vanlig at barn ønsker at mamma og pappa skal bli sammen igjen. Selv om de ikke vet hva det er i praksis. 

Om barnet er der 50/50 og dere har felles barn, kan det være sjalusi på at du og mannen er sammen, og at lillebror har mamma og pappa i samme hus? Det kan godt komme av sjalusi på hvorfor ikke HAN får ha mamma og pappa i samme hus, men må bytte. 

Synes det er bra at dere er flinke til å inkludere han med lillebror og generelt, det er viktig. Er eldste alene med pappa noe når han er hos dere? Om han får for liten alenetid, kan det gi utslag? At det kan være savn av pappa? 

Har eksen ny mann og eventuelt felles barn med vedkommende? 

Anonymkode: b43ea...5cc

[AnonymBruker]

Det finnes vel knapt noe så kjedelig som småsøsken før de er store nok til å være med og leke skikkelig. Bland inn sårhet over at lillebror får bo med mamma og pappa hele tiden mens han må bytte hjem annenhver uke, så syns jeg ikke det er noe rart at storebror oppfører seg som han gjør. Dere må i hvert fall ikke gi han dårlig samvittighet for oppførselen overfor lillebror. Storebror har mer enn nok å slite med.

Dersom storebror skal fortsette å bo 50/50 (noe som slett ikke passer alle barn, stressnivået er ofte skyhøyt), så må far og mor begynne og samarbeide bedre og kanskje gjøre noen ting sammen med storebror. Og dere bør vurdere om han skal få ha ett fast hjem og heller ha samvær med andre forelderen. Det kan løse mye. 

Anonymkode: de9b0...bad

[Gjest Mythic]

Vi voksne har ofte veldig store forventninger til barn, og glemmer kanskje at en 5-åring tenker, føler og agerer annerledes enn en voksen. I tillegg har ikke en 5-åring språk og begreper til å sette ord på hva de føler, men viser det gjennom handlinger som vi voksne tolker ut fra vårt ståsted og våre erfaringer.

Gi 5-åringen tid og rom til å være 5 år, uten å forvente at han skal ta hensyn til og forholde seg masse til en baby. En baby som i 5-åringens øyne ikke er særlig spennende å leke med, men som tar vekk oppmerksomhet og kjærlighet som tidligere kun var forbeholdt han. 
Far bør ta seg ekstra av den største, og finne på noe med bare han alene, synes jeg. Gjøre ting som bare "de to store gutta" kan gjøre, og få han til å føle seg spesiell og få litt ekstra pappatid. Kanskje det kan hjelpe på interessen for babyen etter hvert, når han forstår at han har mennesker som er like glad i han, selv om han har fått et søsken.

[AnonymBruker]

Det gjør saken klarere. Det er visst veldig vanlig at barn ønsker at mamma og pappa skal bli sammen igjen. Selv om de ikke vet hva det er i praksis. 

Om barnet er der 50/50 og dere har felles barn, kan det være sjalusi på at du og mannen er sammen, og at lillebror har mamma og pappa i samme hus? Det kan godt komme av sjalusi på hvorfor ikke HAN får ha mamma og pappa i samme hus, men må bytte. 

Synes det er bra at dere er flinke til å inkludere han med lillebror og generelt, det er viktig. Er eldste alene med pappa noe når han er hos dere? Om han får for liten alenetid, kan det gi utslag? At det kan være savn av pappa? 

Har eksen ny mann og eventuelt felles barn med vedkommende? 

Anonymkode: b43ea...5cc

Akkurat det samme tenkte jeg. TS skriver at hun prøver å gi de to guttene kvalitetstid. Men det er jo far og sønn som bør ha kvalitetstid. Om eldste ser at minste får mer oppmerksomhet av far er nok dette ganske sårt. Spesielt ettersom han i tillegg bare får se far 50 %. Far bør nok fokusere på eldste når han er der. 

Og det er ikke uvanlig at barn med så stor aldersforskjell ikke elsker å leke sammen hele tiden. Små barn vil alltid leke med de som er større. Gi eldstemann plass til å være større. Han er stor gutt og må få litt "fri" fra lillebror. Gjør litt ekstra stas på storebror som er så flink og tålmodig. Det er jo ikke lett med småsøsken

Anonymkode: fcc1d...af2

[Gjest Herr Heftig]

Da jeg var fem år kunne jeg ikke brydd meg mindre om en bebi

[AnonymBruker]

Det gjør saken klarere. Det er visst veldig vanlig at barn ønsker at mamma og pappa skal bli sammen igjen. Selv om de ikke vet hva det er i praksis. 

Om barnet er der 50/50 og dere har felles barn, kan det være sjalusi på at du og mannen er sammen, og at lillebror har mamma og pappa i samme hus? Det kan godt komme av sjalusi på hvorfor ikke HAN får ha mamma og pappa i samme hus, men må bytte. 

Synes det er bra at dere er flinke til å inkludere han med lillebror og generelt, det er viktig. Er eldste alene med pappa noe når han er hos dere? Om han får for liten alenetid, kan det gi utslag? At det kan være savn av pappa? 

Har eksen ny mann og eventuelt felles barn med vedkommende? 

Anonymkode: b43ea...5cc

Den uka eldste er her sørger vi for at han og pappa får være masse alene. Enten så er jeg og minsten ute eller så er de ute. Mor til barnet har ny mann, de har et felles barn og et stesøsken på samme alder.

Anonymkode: da962...a71

[AnonymBruker]

Akkurat det samme tenkte jeg. TS skriver at hun prøver å gi de to guttene kvalitetstid. Men det er jo far og sønn som bør ha kvalitetstid. Om eldste ser at minste får mer oppmerksomhet av far er nok dette ganske sårt. Spesielt ettersom han i tillegg bare får se far 50 %. Far bør nok fokusere på eldste når han er der. 

Og det er ikke uvanlig at barn med så stor aldersforskjell ikke elsker å leke sammen hele tiden. Små barn vil alltid leke med de som er større. Gi eldstemann plass til å være større. Han er stor gutt og må få litt "fri" fra lillebror. Gjør litt ekstra stas på storebror som er så flink og tålmodig. Det er jo ikke lett med småsøsken

Anonymkode: fcc1d...af2

tror jeg ordla meg feil. Det er far og eldste som har kvalitetstid! Når eldste er her så er jeg med minsten og samboer med sin førstefødte. Han får like mye oppmerksomhet som før om ikke mer.

Anonymkode: da962...a71

[AnonymBruker]

Det finnes vel knapt noe så kjedelig som småsøsken før de er store nok til å være med og leke skikkelig. Bland inn sårhet over at lillebror får bo med mamma og pappa hele tiden mens han må bytte hjem annenhver uke, så syns jeg ikke det er noe rart at storebror oppfører seg som han gjør. Dere må i hvert fall ikke gi han dårlig samvittighet for oppførselen overfor lillebror. Storebror har mer enn nok å slite med.

Dersom storebror skal fortsette å bo 50/50 (noe som slett ikke passer alle barn, stressnivået er ofte skyhøyt), så må far og mor begynne og samarbeide bedre og kanskje gjøre noen ting sammen med storebror. Og dere bør vurdere om han skal få ha ett fast hjem og heller ha samvær med andre forelderen. Det kan løse mye. 

Anonymkode: de9b0...bad

han bodde mest hos mor helt frem til sommeren, etter et par år med masing om å være mere med pappa så gikk de over til 50/50. Når han bodde mest hos mor så savnet han far veldig mye og gråt ofte kveldene før han skulle til mor igjen fordi han var ikke klar for å bytte hjem enda. Det er veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon!

vi forstår veldig godt at gutten har det vanskelig og legger til rette for det den uka han er her. Vi blir absolutt ikke sure når han ikke gir minsten oppmerksomhet. Det eneste samboer krever er at han sier hei til lillebroren sin etter en uke hos mor.

jeg tenker at det hadde vært fint om mor og far deltar på ting sammen sånn at gutten ser at de er gode venner. Men de er begge veldig travle personer...

Anonymkode: da962...a71

[AnonymBruker]

Ts, Tror du overanalyserer reaksjonene til minstemann. Gi ham 1-2 år til så kan man snakke om affeksjon og tilknytting til storebror. 5 åringen er vel lei av den delte omsorgen. Men sånn er nå dagens samfunn. Du for prøve å forklare at delt omsorg er vanlig og at han ikke er alene om juleønsket sitt.

Anonymkode: 97e8a...05f

[Gjest Mythic]

Den uka eldste er her sørger vi for at han og pappa får være masse alene. Enten så er jeg og minsten ute eller så er de ute. Mor til barnet har ny mann, de har et felles barn og et stesøsken på samme alder.

Anonymkode: da962...a71

Han har altså fått nye søsken i begge hjem, så da er det ikke det minste rart om det blir for mye for han. Jeg skjønner virkelig ikke at dere ikke kobler dette, og prøver å sette dere inn i hvor overveldende dette må være for en 5-åring.

[GammelKaktus]

han bodde mest hos mor helt frem til sommeren, etter et par år med masing om å være mere med pappa så gikk de over til 50/50. Når han bodde mest hos mor så savnet han far veldig mye og gråt ofte kveldene før han skulle til mor igjen fordi han var ikke klar for å bytte hjem enda. Det er veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon!

vi forstår veldig godt at gutten har det vanskelig og legger til rette for det den uka han er her. Vi blir absolutt ikke sure når han ikke gir minsten oppmerksomhet. Det eneste samboer krever er at han sier hei til lillebroren sin etter en uke hos mor.

jeg tenker at det hadde vært fint om mor og far deltar på ting sammen sånn at gutten ser at de er gode venner. Men de er begge veldig travle personer...

Anonymkode: da962...a71

De kan da umulig være for travle til å ta seg tid til sitt eget barn? Spesielt når de begge er etablert på ny med partner, barn og stesøsken. Hadde nok vært godt for gutten å få tid med dem begge to sammen. Du virker for øvrig som en god stemor

[AnonymBruker]

Ts, Tror du overanalyserer reaksjonene til minstemann. Gi ham 1-2 år til så kan man snakke om affeksjon og tilknytting til storebror. 5 åringen er vel lei av den delte omsorgen. Men sånn er nå dagens samfunn. Du for prøve å forklare at delt omsorg er vanlig og at han ikke er alene om juleønsket sitt.

Anonymkode: 97e8a...05f

Tror ikke jeg overanalyserer faktisk. Lillebror er svært knyttet til storebror. Det merket vi allerede få dager etter fødsel! Lillebror ble bare rolig på fanget til storebror. Han skrek i armene våre. jeg hadde med meg storebror på helsestasjonen da minsten skulle på kontroll. Da fikk helsesøster se hvor knyttet han er til storebror og hun ble litt overrasket hvor godt utviklet minsten var på det sosiale og tilknytning til eldste.

 

 

Anonymkode: da962...a71