Tør ikke å gifte meg

[AnonymBruker]

Jeg er fridd til, maaange år siden. Den gang var vi ikke de vi er pr idag. Jeg for min del er et vrak av et menneske, psykisk, og burde vel igrunn være glad for at noen i det heletatt gidder å være sammen med meg   Det har skjedd de siste årene, endringen altså. Jeg er kristen. Min partner er også kristen. Jeg har alltid vært litt "kristen",  dvs ikke praktiserende i den forstand at jeg går i kirken hver søndag. Men feirer høytider og tror. Derfor har vi ønsket oss et kirkelig bryllup. Jeg er vel igrunn ikke kristen kanskje sånn sett, men tror i hvertfall på Jesus og Gud. 

Min partner er litt mer opptatt av det, han var ateist da vi møttes, men etter noen diskusjoner med meg ble han visst omvendt. Han er veldig opptatt av å være en god kristen. Det er i og for seg en flott ting - han er en god mann i bunn og grunn, opptatt av dyrevelferd, gir til veldedighet, har gode verdier i livet og jeg er på mange måter stolt av ham. 

Men.. Jada, det er et "men": Jeg har ekstremt kalde føtter. Han har sagt at hvis vi gifter oss og av en eller annen grunn skilles så finner han seg ingen andre. Noensinne. Uansett årsak til skilsmissen. Nei, jeg vet ikke, jeg føler bare at jeg blir kvalt bare av tanken på giftemål. Som å bli dratt under vann. Hva betyr det?   hvordan skal det føles? Føler nesten jeg har en identitetskrise mtp reaksjonen

Anonymkode: b38df...33e

[AnonymBruker]

Jeg er fridd til, maaange år siden. Den gang var vi ikke de vi er pr idag. Jeg for min del er et vrak av et menneske, psykisk, og burde vel igrunn være glad for at noen i det heletatt gidder å være sammen med meg   Det har skjedd de siste årene, endringen altså. Jeg er kristen. Min partner er også kristen. Jeg har alltid vært litt "kristen",  dvs ikke praktiserende i den forstand at jeg går i kirken hver søndag. Men feirer høytider og tror. Derfor har vi ønsket oss et kirkelig bryllup. Jeg er vel igrunn ikke kristen kanskje sånn sett, men tror i hvertfall på Jesus og Gud. 

Min partner er litt mer opptatt av det, han var ateist da vi møttes, men etter noen diskusjoner med meg ble han visst omvendt. Han er veldig opptatt av å være en god kristen. Det er i og for seg en flott ting - han er en god mann i bunn og grunn, opptatt av dyrevelferd, gir til veldedighet, har gode verdier i livet og jeg er på mange måter stolt av ham. 

Men.. Jada, det er et "men": Jeg har ekstremt kalde føtter. Han har sagt at hvis vi gifter oss og av en eller annen grunn skilles så finner han seg ingen andre. Noensinne. Uansett årsak til skilsmissen. Nei, jeg vet ikke, jeg føler bare at jeg blir kvalt bare av tanken på giftemål. Som å bli dratt under vann. Hva betyr det?   hvordan skal det føles? Føler nesten jeg har en identitetskrise mtp reaksjonen

Anonymkode: b38df...33e

For meg virker det som han prøver å presse/manipulere deg til å aldri gå ifra han. Men det er HANS problem, ikke ditt. Når man sier slikt får iallefall jeg litt avsmak av personen. 

Men det kan også være en kristen greie, og da er man over på press igjen.

Anonymkode: c129c...7ae

[Maleficenta]

Bullshit at han aldri vil finne en annen etter en skillsmisse. Evt finner han henne før og hun blir da den direkte årsaken til skillsmissen..

[AnonymBruker]

Mulig han prøver å si at den lovnaden han gir deg når han gifter aeg med deg har han intensjoner om å holde, men han overdriver. Alle vet at det er en risiko for at man kan ende opp i en skilsmisse. Hva han evt velger å gjøre etter den er for så vidt hans problem. Det skal du ikke tenke på. Men sier han det på en sånn måte at du føler deg presset til å bli hos han for evig, selv om du vil ut, er han ikke rette mannen for deg. Kjærlighet skal være åpen og noe man gjør av fri vilje. Tvang og begrensninger hører ikke hjemme der. 

Anonymkode: 01837...bc1