Hvordan bli kjent med nye folk på studiet?

[AnonymBruker]

Dette er noe som plager meg veldig i hverdagen, og som tynger meg.

 Begynte på et studie høsten 2014, der jeg kom i en veldig dårlig faddergruppe som resulterte i at jeg måtte bli kjent med folk uken etter fadderuken. Måtte dermed bare henge meg på de jeg kunne. Det var veldig vanskelig, tøft og urettferdig. Men jeg kom meg omsider inn i en jentegjeng etter hvert. Jeg har vel aldri vært en del av denne gjengen. Spiser ofte lunsj med de på universitetet, men blir ikke inkludert og regnet med. Disse jentene er ikke særlig inkluderende eller har særlig sprudlende personlighet. De er en gjeng som bare henger for seg selv, og ikke har kontakt med andre på studiet.

 Jeg er i utgangspunktet en person som er veldig sosial og utadvendt. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, både jenter og gutter. Jeg vil være i den sosiale ’’kjernen’’.  For å være helt ærlig synes jeg de personene jeg er sammen med nå er ganske ’’kjipe’’. Når vi spiser sammen er det ofte klein stillhet. Denne situasjonen har resultert i at jeg ikke trives så bra på skolen, og har begynt å isolere meg ganske mye. Leser helst hjemme og unngår å dra på skolen for å føle den kjipe følelsen. Går ofte hjem fra skolen med en kjip følelse, og merker at jeg stadig blir mer deprimert.  Mange av de andre på kullet er ofte på fester, men den jentegjengen jeg er i er aldri med på slik tilstelninger. Det er like kjipt hver gang en ser bildene alle andre legger ut.

Jeg ønsker å bli kjent med flere på kullet mitt og komme i kontakt med personer som er mer ’’lik’’ meg selv. Men føler på mange måter at det er alt for sent nå.

Jeg kan ikke fortsette slik jeg holder på nå, og vurderer å slutte på studiet. Det er faktisk et studie jeg liker ganske godt, men jeg orker ikke å ha det slik jeg har det nå. Det er så utrolig tungt, og jeg gråter hver uke. Har til og med begynt å få selvmordstanker noe jeg tenker er helt ufattelig tragisk. Synes virkelig jeg fortjener så utrolig mye bedre enn dette.  Det er snart tid for den årlige eksamensfesten som ’’alle’’ skal på. Merker jeg bare gruer meg til å sitte hjemme og se alle bildene som legges ut  

Hilsen deprimert student.

Anonymkode: 26c26...8b6

[AnonymBruker]

Dra på eksamensfesten!

Prøv å mingle så mye du kan med andre. Erfaringsmessig har eksamensfester en del alkohol innabords (særlig fordi folk har ikke drukket på en stund og glemmer av hvor mye de tåler). Det er en gyllen mulighet til å snakke med flere  Føler du at du tabber deg ut kan du bare skylde på at du "ikke husker".

Når du mingler, forsøk å finn ting som gjør at det er gyldig å kontakte en person i ettertid, legge de til på Facebook og spørre om "Ja, den boka / filmen / TVserien du snakket om, hva het den igjen?". Deretter ikke vær redd for å mase og "igle" deg innpå.

 

Anonymkode: 2a33d...b5f

[AnonymBruker]

Selvmordstanker, seriøst? Det er nå kun opp til deg å ta kontakt med andre da. Kan ikke skylde på andre for at ting ikke er som du ønsker. Reis på en sosial tilstelning, så setter du deg sammen med noen du ønsker kontakt med og begynn å prat. Du er jo sosial og utadvendt ;)

Anonymkode: a4aa7...6a1

[altflyter]

Jeg trivdes ikke med dem på mitt studium da jeg studerte. Det er ikke alltid like lett. Jeg valgte å tenke alternativt, så jeg engasjerte meg i studentpolitikk. Da traff jeg masse nye mennesker... riktignok ingen i klassen min, men det holdt for meg å høre til et sted. Har fått masse fantastiske venner, så det at jeg ikke har noen venner i klassen betyr ikke så mye. Jeg har alltid noen å spise lunsj med eller prate med. Så får dem som ikke liker meg bare seile sin egen sjø...

Det er alltid noe man kan engasjere seg i  Stort som smått!

Lykke til!

[Gjest Bond]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det du nevner om selvmordstanker er bare en måte å beskrive at du er deprimert og sliten eller om det er noe mer. 

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Jeg vil oppfordre deg til å heller ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Lykke til videre,

Bond, forumansvarlig