Elsker meg ikke lenger, men vil ikke slå opp

[AnonymBruker]

Min samboer gjennom syv år erklærte for noen dager siden at han ikke vet om han elsker meg lenger. Har bare skriki ned i puta og gråter konstant, klarer ikke si dette til venner så lurer på om noen kan komme med noen tanker. 

Vi har hatt vår del problemer, men har jobbet med dette og jeg har jobbet intenst med meg selv for at dette skal fungere. Nå som det endelig hadde blitt bra smeller han denne bomba  

Han vil ikke jeg skal flytte ut før han finner ut av følelsene sine, og lever som normalt og er i godt humør. Han sier at for hans del kunne vi bodd sammen i lang stund fremover. Han har gjort det slutt en gang før og maste meg da tilbake igjen, hadde aldri trodd dette skulle skje igjen. Så jeg sier at denne gangen kommer jeg ikke tilbake uansett, og det skjønner han, dog jeg tror han ville prøvd uansett.. Sa i dag at jeg flytter ut og han hadde ikke særlig reaksjon på det, men sa da at han fortsatt elsker meg, og at ikke alt håp er ute. Han må bare finne ut om livet hans er kjipt om dagen grunnet meg eller andre ting.  

Jeg sier han umulig kan elske meg når han er villig til å miste meg for alltid, men han er uenig her. Hva tenker dere? Jeg klarer ikke tenke rasjonelt. En del av meg tenker at jeg bør flytte for selvrespektens skyld, men samtidig kan jo dette være en fase for han der han finner ut at han vil ha meg alikevel? Blir det slutt kan vi ikke bli sammen igjen, jeg må da flytte hjem til foreldrene mine 7 timer unna siden jeg ikke har råd til bolig eller leie. 

Anonymkode: 509d7...612

[Pysa]

Flytt ut. Ta en pause, og gjør noe som er godt for deg. La ham savne deg. Kanskje dere kan finne tilbake til forelskelsen senere. Ingenting er skrevet i stein. 

Det ser ut til at du må ta noen grep slik at du blir i stand til å klare deg selv, uten hjelp fra samboer og foreldre. Lykke til! 

[Gjest 2Bhonest]

Har det noe å si om det tar 1, 5, 7, 10 eller 20 år før noen sier de ikke elsker de lenger?

Du skal ikke se bort ifra at dette er DIN mulighet til å se at der finnes andre flotte fisker som kanskje passer deg bedre, enn den fangsten du har hatt nå i 7 år...

[Ms.Sommerfugl]

Du kan ikke stille som "kanskje-kandidat" når han er så usikker som han er. Du blir regelrett brukt for "å se" om han vil ha deg eller ikke. 

Ikke finn deg i det! Flytt ut, ikke gi etter neste gang, og finn en som vil gjøre alt for å ikke miste deg! 

[AnonymBruker]

Høres ut som en vasete fyr med urealistiske forventninger til livet. Først elsker han deg ikke, men så gjør han det likevel? Hadde dumpet han bare fordi han er så ubestemt. Ser på slikt som et svakhetstegn. Jeg vil ikke ha en svak partner og bli utsatt for alle hans emosjonelle nykker.   

Anonymkode: 18c5a...83a

[temolitus]

Jeg er enig med Pysa, flytt ut og ta en pause så lenge han ikke vet hva han vil. Du fortjener å være sammen med en som er 100% sikker på at han elsker deg og ønsker å være sammen med deg.

[Eighth Planet]

Hadde en EKS som sa det. Beste som har skjedd meg. For min del tviler man ikke på kjærligheten, du tar et valg. 

[AnonymBruker]

Forelskelsen tar som regel slutt lenge før dette. 7 år er lenge  Men du kan alltids prøve noe nytt, men også den forelskelsen vil ta slutt. 

Anonymkode: 020f4...ef2

[AnonymBruker]

Men enig med de andre her, han virker litt kjærring emosjonelt. Finn deg en som er mer stabil. 

Anonymkode: 020f4...ef2

[altflyter]

Litt avstand må være det beste. Syntes det var en forferdelig ting å si samtidig som han ikke vil slå opp

[AnonymBruker]

Samtidig er kanskje ærlighet å foretrekke fremfor å si at man elsker en man ikke elsker. Slik de fleste par gjør. 

Anonymkode: 020f4...ef2

[AnonymBruker]

Vet han forskjellen på å være forelsket og å elske noen?! Det høres for meg ut som han blander de to, men nå skriver du egentlig veldig lite om forholdet deres.

Anonymkode: e2a42...732

[Berit]

Jeg sier han umulig kan elske meg når han er villig til å miste meg for alltid, men han er uenig her. 

Anonymkode: 509d7...612

Sa du ikke at han ikke elsker deg lenger? Hvorfor sier du så det til han?

Høres litt ut som du er litt masete om dette på han. Helt feil av han å vingle sånn.

Jeg mener at enten gåtr man inn for noe, eller så gjør man det slutt. Man kan selvsagt være lei og kjenne på følelsene sine. Men man sier ikke til partneren at man ikke elsker henne/ham lenger, eller tror. 

Det er normalt å tvile på følelsene av og til, men det har man for seg selv. Man gjør ikke partneren usikker ved å si det ene og det andre, vet ikke osv. Hva kommer godt ut av det? 

Vil han være med deg, så gjør han det beste ut av det og jobber med forholdet. Da sier man ikke at han ikke elsker deg lenger. Da hadde jeg svart at da må han gjøre det slutt. Hvis han velger å bli, så får han ta seg sammen og prøve å se positivt på forholdet og jobbe for at det skal bli så godt som mulig.

[AnonymBruker]

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare, alt hjelper nå, jeg har det så forferdelig voldt. 

 

Må understreke at jeg vet forelskelse tar slutt og kommer tilbake igjen, for meg betyr det ingenting siden jeg elsker han så dypt, så er ikke det som er greia. Er kun han som er usikker på følelsene her.

 

Han føler seg ikke glad i hverdagen lenger, og er usikker på om det er forholdet, altså meg som gjør det. Så først vet han ikke om han elsker meg lenger, men når jeg sier jeg skal flytte ut sier han at han elsker meg alikevel, bare han er usikker på om det er like mye som før.. Merker han fortsatt tenner på meg fysisk og han sier han føler sjalusi om jeg skulle hatt sex med en ny, men han føler ikke sjalusi om jeg skulle møtt noen på en kaffe. 

 

Han sier han forstår fullt ut om jeg vil dra, og at det er opp til meg siden han vil vi skal bo sammen, men det er jo ikke det når det er HAN som er usikker! Og hadde han hatt et snev av følelser hadde han vel ikke tatt min beslutning om å flytte ut med stoisk ro? 

 

Jeg veksler mellom å tenke at alt vil ordne seg, til sinne, til intens sorg og så tomhet hele tiden. Men han går rundt og plystrer på kjøkkenet. Han har spurt om å få en mnd til å tenke på hva han vil, men han burde jo vite hva han føler per i dag også, han nekter å svare for han sier han ikke aner noe. 

Anonymkode: 509d7...612

[Berit]

Du må la være å spørre. Gå rundt og plystre eller syng, du også. Slutt å spørre han eller ta initiativ til å snakke om temaet.

La tiden gå uten at du snakker om det. Bare lev livet som hvordan du skulle ønske det var. Du skal se, lar du det gå en måned uten at du snakker om det utenom å svare kort hvis det er han som begynner å mase eller høre med deg om "vinglingen", så skal du se at han faktisk ikke blir så vinglete mer. Men at han begynner å forelske seg i sin glade samboer som er så trygg på seg selv, smiler og er glad og tilfreds.

[AnonymBruker]

Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me.

Han har gjort det slutt èn gang før. Da bør han ikke vingle enda en gang. Han ser jo ut til å ta deg for gitt, og antar vel at du vil ta han tilbake igjen, om det blir slutt nå, men han angrer senere. Virker ikke som han respekterer deg rett og slett, noe som ikke er så uvanlig når man enser at folk ikke respekterer seg selv......

Jeg ville rett og slett ikke stolt på han fremover, plutselig kan han jo ombestemme seg... Jeg slår et slag for selvrespekten!

Anonymkode: 77b5a...125

[AnonymBruker]

Hverdagen kan være kjip. Det er pga stress og jobb og tidsklemma. Da er det  lett å gi partneren skylda, som også lider av det samme, og ikke har smilet klistret på 24/7 slik det virker som at andre har (de som du ser i forbifarten et par ganger i uka, og som er like sur og kjip som dere når de kommer hjem helt utmattet av jobb, deadlines, julemas, trafikk, økonomi, unger og hva-det-måtte-være, bare at det ser dere ikke)

At han ikke hadde vært sjalu om du hadde møtt en fyr på kafe? Det er helt normalt. Det er bare usikre guttunger på 17 år som er det. Voksne menn skjønner at kvinner kan ha mannlige venner uten å ville kaste forholdet over bord og skifte beite om han gir et kompliment. Et forhold er bygget på mer enn det.

Ikke flytt ut, men ta en ferie (og ikke kall det en pause). La han savne deg litt. La han kjenne på at hverdagen fortsett er stressende og kjip uten deg. Faktisk kjipere! Og gjør begge en innsats på å være god med hverandre og stress mindre.

Anonymkode: ca8af...e58

[AnonymBruker]

At han ikke ville likt at du hadde sex med en annen, trenger jo ikke bety stort. Litt sånn "jeg vil ikke ha deg, men vil ikke at andre skal ha deg heller".

Anonymkode: 77b5a...125

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å være kjølig og i "godt" humør i dag men jeg klarte ikke mer, har gjort det for mange ganger før. Sa at jeg flytter og spurte om han kunne hjelpe meg, og han var positiv til å hjelpe, skulle tom bidra med sofa.. Trodde han skulle si mot og hadde håpet på det. Men kan ikke trekke meg, så flytter visst neste mnd. Har lyst å skrike, hylgrine og slå inn trynet på han, har ikke ord for mye jeg hater han. 

Anonymkode: 509d7...612

[AnonymBruker]

Kan noen hjelpe meg og bevare roen? Han sa nå at han kan hente en sofa som han så på finn.. Han er i strålende humør. Vi har vært sammen i SYV ÅR. Jeg har trodd han har elsket meg frem til nå. Vet ikke hvem han er. Føles ut som at jeg skal dø. 

Anonymkode: 509d7...612