Sliten mamma

[AnonymBruker]

Vi har så mye utfordringer med det ene barnet vårt. Det er mye tull her hjemme og på skolen. Det er ting som skjer hver dag, både her og på skolen. Så føler vi liksom aldri har gode dager. Vi kan kanskje ha noen par gode stunder men de blir fort ødelagt. Og jeg kjenner nå at det er nok. Vet ikke hva mer jeg skal gjøre. Vi skal få hjelp videre nå men ting tar jo litt tid.

Kjenner det er vanskelig å sjonglere mellom det, de andre barna våres, jobb og min egen helse som ikke er så bra.

Noen som har borti noe av det samme og som kan gi meg noen råd? Hvordan klarer dere å holde ut? Og fokusere på jobb og slikt når det er vanskelig hjemme?

 

Anonymkode: 11e13...f65

[Gjest Magnifiq]

Får dere hjelp til å takle utfordringene da?

[AnonymBruker]

Har ikke fått noe hjelp nei. Tenkte å oppsøke det nå men det tar jo litt tid. 

 

Anonymkode: 11e13...f65

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet og hvilke utfordringer er det snakk om? Adferd? Vansker med skolearbeid? 

Anonymkode: f1064...fa2

[Gjest Magnifiq]

Har ikke fått noe hjelp nei. Tenkte å oppsøke det nå men det tar jo litt tid. 

 

Anonymkode: 11e13...f65

gjør det! Jo før, jo bedre!

vet ikke om hvilke utfordringer, men vet en del kommuner holder foreldreveiledningskurs.

[AnonymBruker]

Bra du har søkt om hjelp:) Nå vet jeg ikke hva slags utfordringer det er snakk om her, men enkelte ganger kan avlastning være aktuelt og/eller veiledning i hvordan man kan takle hverdagen. Alt for mange foreldre sitter med slike vanskelige ting alene uten å søke hjelp for at samfunnet sier det er et nederlag. Jeg tror ikke mange vet hvor vanskelig det kan være å f.eks. ha et barn med spesielle utfordringer, uavhengig av hva de kommer av.

Jeg var et sånt barn, jeg var veldig syk, veldig ofte, og på det verste så jeg taket i ambulansen annenhver uke. Min (alene)mor var utmattet og blakk, men fikk ikke hjel. Og det skinte jo gjennom på at hun nærmest ble sint på meg når det igjen var noe galt med meg. Jeg skjønte jo at det bare var for at hun var utslitt, men fikk jo mye skyldfølelse for det. Så å søke hjelp handler ikke bare om å avlaste seg selv, men også barnet.

Anonymkode: 7ace8...df1

[AnonymBruker]

Hva slags tull? Er det rett og slett snakk om en ufordragelig drittunge? Sånn typisk problembarn som ingen egentlig vil ha, men "mammahjertet" ditt forteller deg at du må jo elske ungen din uansett hva?

Anonymkode: 63f89...90b

[lunamuna]

Hva slags tull? Er det rett og slett snakk om en ufordragelig drittunge? Sånn typisk problembarn som ingen egentlig vil ha, men "mammahjertet" ditt forteller deg at du må jo elske ungen din uansett hva?

Anonymkode: 63f89...90b

Jeg kan ikke tenke meg at du har barn, jeg. 

TS: Jeg har ikke vært i dine sko, men om du er såpass sliten, kan du ikke mase litt på hjelpen du har søkt, om å komme inn litt før? Kanskje du trenger en sykemelding en periode for å hente deg litt inn igjen?

[AnonymBruker]

Jeg er enslig mor med et barn med atferdsvansker. Jeg jobber med å holde fokuset der jeg er. Når jeg er på jobb, unngår jeg å tenke på vanskene rundt vesla, på samme måte som jeg legger igjen jobben på jobb. Det er helt nødvendig for å kunne fungere i jobben min. 

Nå får vi etter hvert en del hjelp, samarbeid mellom meg, far, bhg, ppt, bup og barnevern. Jeg mottar pmto-veiledning, og har god nytte av den. Ppt veileder bhg, bup utreder behov. 

Samtidig har jeg mine egne problemer, som jeg skal skjerme vesla for. 

Det er ikke alltid  så lett, men det er ikke annet å gjøre enn å stå i det. Forsøk å gi deg selv pusterom der du ikke er mamma eller ansatt, men bare tenker på dine egne behov. Sånn er det lettere å ha overskudd til de gangene du rett og slett ikke kan ta hensyn til deg selv. 

Vern om de gode stundene, og ta dem fram når alt er trasig. 

 

Og til deg anonym 90b: Mitt barn kan absolutt oppføre seg som en ufordragelig drittunge, men er så absolutt ikke et barn ingen vil ha! Jeg vil ha henne og jeg elsker henne betingelsesløst. Den er ikke for min egen del jeg mottar hjelp, det er for å kunne hjelpe henne til å vokse seg trygg og lykkelig med den hun er, for å kunne veilede henne gjennom barndommen på en god måte så hun kan bli en ansvarlig, empatisk, trygg og lykkelig voksen kvinne når den tid kommer. 

For meg kan hun være så håpløs hun bare makter, hun er like fullt den vakreste på jord.

Anonymkode: d554c...180