AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #1 Skrevet 2. desember 2015 Er alene med ei jente på fem år. Er ekstremt sliten i perioder, og da glipper det. Kan jo starte med hva jeg sier "faen i helvettes jævla fitteunge", "du kan dra til faren din", "jeg orker ikke mer av deg nå", osv osv..... Jeg har i ekstreme situasjoner skreket. Det skal sies at jeg er i en utredning angående ustabilt blodsukker/hormoner. Trenger ingen fordømmende kommentarer. Vil gjerne høre fra flere hva det verste er de har sagt. Sitter med knute i magen etter jeg har sprukket. Ts Anonymkode: fc568...81a
lunamuna Skrevet 2. desember 2015 #2 Skrevet 2. desember 2015 "Og du din lille ramp". Skal sies at jeg var skikkelig irritert, nærmest forbannet. Jeg kunne sagt det til vanlig, akkurat som at jeg kaller henne en tøysekopp, men hun merket selvfølgelig at jeg ikke mente det godt... Hun er 2,5. Jeg kan ikke komme på noe verre akkurat nå. Har fremdeles dårlig samvittighet...
Gjest Magnifiq Skrevet 2. desember 2015 #3 Skrevet 2. desember 2015 Du burde oppsøke foreldreveiledningskurs/sinnemestring. Ingen barn skal høre slikt fra sine foreldre. Uavhengig om foreldrene har en diagnose eller ikke. har aldri kalt barna noe stygt, men tror jeg ved noen tilfeller har sagt at om du ikke roer deg nå, så setter jeg deg ut på terrassen.
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #4 Skrevet 2. desember 2015 "Og du din lille ramp". Skal sies at jeg var skikkelig irritert, nærmest forbannet. Jeg kunne sagt det til vanlig, akkurat som at jeg kaller henne en tøysekopp, men hun merket selvfølgelig at jeg ikke mente det godt... Hun er 2,5. Jeg kan ikke komme på noe verre akkurat nå. Har fremdeles dårlig samvittighet...Ikke akkurat noe å ha dårlig samvittighet over :) Anonymkode: fc568...81a 4
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #5 Skrevet 2. desember 2015 Jeg kjenner at jeg ikke har så veldig lyst til å komme med bidrag her for at du skal føle deg bedre. Synes du selv at du fortjener det? Anonymkode: 8a886...fff 21
peppermyntete Skrevet 2. desember 2015 #6 Skrevet 2. desember 2015 Er alene med ei jente på fem år. Er ekstremt sliten i perioder, og da glipper det. Kan jo starte med hva jeg sier "faen i helvettes jævla fitteunge", "du kan dra til faren din", "jeg orker ikke mer av deg nå", osv osv..... Jeg har i ekstreme situasjoner skreket. Det skal sies at jeg er i en utredning angående ustabilt blodsukker/hormoner. Trenger ingen fordømmende kommentarer. Vil gjerne høre fra flere hva det verste er de har sagt. Sitter med knute i magen etter jeg har sprukket. TsAnonymkode: fc568...81a 24
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #7 Skrevet 2. desember 2015 Lavt blodsukker kan gjøre humøret dårligere man får kort lunte. Det er bra at du er i utredning.Hør med noen om de kan avlaste deg så du kan hente deg inn? Frivillighetssentralen kanskje? Anonymkode: 53e80...c21 1
Dina86 Skrevet 2. desember 2015 #8 Skrevet 2. desember 2015 Mye kjefting og negative kommentarer kan ødelegge utviklingen av hjernen til barn uansett hvor mye man sier unnskyld..... ( og nei, jeg har ikke barn så slipper du å spørre om det. Fakta forandrer seg ikke av den grunn). 7
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #9 Skrevet 2. desember 2015 Mye kjefting og negative kommentarer kan ødelegge utviklingen av hjernen til barn uansett hvor mye man sier unnskyld..... ( og nei, jeg har ikke barn så slipper du å spørre om det. Fakta forandrer seg ikke av den grunn).Kan gi psykske etterfølger kanskje, men ikke ødelegge den fysiske utvikingen nei. Anonymkode: fddf2...d7a 1
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #10 Skrevet 2. desember 2015 Sånt skal man ikke si. Sånt sier jeg ikke til samboern engang, når jeg er rasende. Men så passer jeg alltid på hva jeg sier når jeg er sint, for jeg vet av erfaring at å høre sånt fra egne foreldre preger selvfølelsen. Vil ikke gi mine egne barn baggasjen jeg selv har fått som følge av verbale sårende uttrykk... Anonymkode: 00c36...80e 5
mintgrønn Skrevet 2. desember 2015 #11 Skrevet 2. desember 2015 Jeg er veldig sjeldent sur på ungen min (han er bare tre og veldig rolig av seg). Når han gjør noe han ikke får lov til og jeg blir sur så sier jeg med en sint stemme: Nå syns mamma ikke du er snill! eller nå er mamma sur på deg. Har aldri kalt han for noe stygt. 1
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #12 Skrevet 2. desember 2015 Jeg antar at du er helt perfekt? Aldri sint? Ingen baggasje? Har kanskje ikke barn heller? Jeg setter meg alltid ned med henne i etterkant og sier unnskyld og forklarer så godt jeg kan. Men du har nok rett, jeg er ei møkka-kjærring som burde gå til psykolog. TsAnonymkode: fc568...81aDu trenger hjelp. Du er ikke en god mor uansett hvor mye bagasje du har, dersom du oppfører deg sånn. "OSV." skrev du. Altså er ikke de eksemplene du kom med ektremtilfeller, de er en av mange. Wow. Ta deg sammen, kvinne. Anonymkode: 3b3c7...993 12
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #13 Skrevet 2. desember 2015 Kan gi psykske etterfølger kanskje, men ikke ødelegge den fysiske utvikingen nei.Anonymkode: fddf2...d7aJo. Anonymkode: 53e80...c21 6
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #14 Skrevet 2. desember 2015 Lavt blodsukker kan gjøre humøret dårligere man får kort lunte. Det er bra at du er i utredning.Hør med noen om de kan avlaste deg så du kan hente deg inn? Frivillighetssentralen kanskje?Anonymkode: 53e80...c21Hun har en far.... Tydeligvis utifra reaksjonene her er jeg er ekstremt dårlig mor.... Jeg skulle kanskje ikke vært så brutalt ærlig. Dere kan jo også prøve dere som aleneforeldre. Jeg skulle kanskje også sagt at jeg gjør alt for henne. At jeg aldri lar henne ligge alene på rommet fordi hun er redd spøkelser. At hun ligger langt foran både utviklingsmessig og følelsesmessig. At jeg føler jeg bør gi henne bort etter en sprekk, fordi jeg er udugelig som mor. At jeg ikke EN gang har mannfolk//kjæreste i hus etter hun kom til verden. Og at jeg ikke rører alkohol når hun er i hus....... ts Anonymkode: fc568...81a
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #15 Skrevet 2. desember 2015 Er alene med ei jente på fem år. Er ekstremt sliten i perioder, og da glipper det. Kan jo starte med hva jeg sier "faen i helvettes jævla fitteunge", "du kan dra til faren din", "jeg orker ikke mer av deg nå", osv osv..... Jeg har i ekstreme situasjoner skreket. Det skal sies at jeg er i en utredning angående ustabilt blodsukker/hormoner. Trenger ingen fordømmende kommentarer. Vil gjerne høre fra flere hva det verste er de har sagt. Sitter med knute i magen etter jeg har sprukket. TsAnonymkode: fc568...81aHva er det hun gjør som får deg til å reagere sånn? Er ilke ute etter å dømme deg, men du bør finne andre måter å uttrykke deg på. Du kan skade henne for livet og det du beskriver grenser til psykisk vold. Hva med å prøve å søke hjelp for å håndtere sinnet ditt? Så får både du og barnet ditt det bedre. Anonymkode: e90b6...3ec 6
FantasDick Skrevet 2. desember 2015 #16 Skrevet 2. desember 2015 Håper du får hjelp TS, man kan bare ikke si sånne ting til barna sine. Min er bare 3 mnd, så har ikke akkurat "rukket" å si så mye til henne, men jeg har bedt henne om å "skjerpe seg" en gang hun skrek og sutret fordi hun var trøtt og ingenting var godt nok. 3
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #17 Skrevet 2. desember 2015 Jeg har ikke barn selv, men husker når jeg bodde hjemme, at min mor kunne lire av seg mye drit. Hun kunne ha dårlige dager, og hvis jeg eller min søster hadde det også.. Vel da smalt det. Vi fikk høre at vi var noen "helvetes jævelunger", "kom deg ut av huset, du bor her ikke lengre. Pakk sakene dine og kom deg ut.", "jeg er ikke glad i deg lengre" osv. Når sant skal sies, fikk hun alltid veldig dårlig samvittighet senere på dagen, og beklagde seg og sa hun ikke mente det hun sa. Men det var veldig slitsomt i oppveksten og i starten av tenårene å konstant være redd i helger og ferier for at hun skulle være sur. Anonymkode: 32b5f...d1e 7
FreeLife Skrevet 2. desember 2015 #18 Skrevet 2. desember 2015 Hun har en far.... Tydeligvis utifra reaksjonene her er jeg er ekstremt dårlig mor.... Jeg skulle kanskje ikke vært så brutalt ærlig. Dere kan jo også prøve dere som aleneforeldre. Jeg skulle kanskje også sagt at jeg gjør alt for henne. At jeg aldri lar henne ligge alene på rommet fordi hun er redd spøkelser. At hun ligger langt foran både utviklingsmessig og følelsesmessig. At jeg føler jeg bør gi henne bort etter en sprekk, fordi jeg er udugelig som mor. At jeg ikke EN gang har mannfolk//kjæreste i hus etter hun kom til verden. Og at jeg ikke rører alkohol når hun er i hus....... tsAnonymkode: fc568...81aDu drikker ikke engang...wow..klapp klapp.Nei, vi er ikke alenemødre/fedre, nettop fordi vi tok jævla ansvar og ikke fikk barn med første og beste/værste person. Dessuten jobber vi med det forholdet vi er i..og i blandt er vi slitne vi også. Og en og annen gang kan det vel klikke for selv den beste mor/far og jeg skal ikke påstå at jeg aldri, uansett situasjon, hadde kunnet sagt holdt kjeft drittunge, eller noe sånt. Men jeg har selv vært utsatt for både fysisk og verbalt misbruk (av moderat art) og det er ikke bra. Angst, depersjon, slike ting som en må slite med hele livet. Mindreverdighetsfølelse, lav selvfølelse, utagering i ungdomstiden etc etc. Du må vite at måten du behandler barnet ditt på har ALT å si for barnets selvfølelse og framtid. Fortsetter du sånn her så gir du faktisk barnet ditt psykiske problemer. Skjerp deg rett og slett. 14
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2015 #19 Skrevet 2. desember 2015 Jævla fittekjerring TS. Du er kanskje ikke klar over at å snakke sånn til et barn faktisk ødelegger hjernen. Du ødelegger faktisk barnet ditt. MøkkakjerringVærste jeg har sagt til ungen min er " Nå sover du!" Det ødelegger ikke hjernen, det det derimot ødelegger er selvverdi og relasjon. Fremtidig nære relasjoner kan også bli vanskelig. Jeg syns vel det blir en smule overdrevet når jeg omtrent aldri banner. Hun vet heller ikke hva "fitte" betyr.... Men ja, sinnemestring er en god ide.... Anonymkode: fc568...81a
FreeLife Skrevet 2. desember 2015 #20 Skrevet 2. desember 2015 Jeg har ikke barn selv, men husker når jeg bodde hjemme, at min mor kunne lire av seg mye drit. Hun kunne ha dårlige dager, og hvis jeg eller min søster hadde det også.. Vel da smalt det. Vi fikk høre at vi var noen "helvetes jævelunger", "kom deg ut av huset, du bor her ikke lengre. Pakk sakene dine og kom deg ut.", "jeg er ikke glad i deg lengre" osv. Når sant skal sies, fikk hun alltid veldig dårlig samvittighet senere på dagen, og beklagde seg og sa hun ikke mente det hun sa. Men det var veldig slitsomt i oppveksten og i starten av tenårene å konstant være redd i helger og ferier for at hun skulle være sur. Anonymkode: 32b5f...d1eI voksen alder da? Vil du si det preger deg enda, eller er du uanfektet nå?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå