AnonymBruker Skrevet 1. desember 2015 #1 Del Skrevet 1. desember 2015 De siste dagene har jeg følt meg så nedfor og lei, egentlig uten grunn. Jeg har sett frem mot desember og førjulstid, elsker å kose meg med familien denne tiden, og det trodde jeg at jeg skulle i år også. Jeg føler meg udugelig på jobb, og tar alle tilbakemeldinger opp i verste mening, selv om jeg vet at det ikke alltid er ment sånn. Når jeg er mitt "normale" jeg vet jeg jo at det handler om "hvordan man tar det" når man får tilbakemeldinger. Har brukt tid på å lage julegaver til alle medarbeiderne mine fordi jeg synes de er dyktige, og har lyst å vise at jeg setter pris på dem. Synes i utgangspunktet dette er hyggelig og fortjent, ellers hadde jeg ikke giddet å gjøre det. Nå er det imidlertid slik at jeg nesten ikke har lyst å gi dem gavene fordi jeg føler at jeg ikke blir satt pris på. Uansett hvor mye innsats jeg legger ned i ting er det alltid noen som er misfornøyd. Jeg er leder, og jeg vet at man ikke alltid kan gjøre alle til lags, men likevel føles det kjipt!Jeg blir heller aldri kontaktet av venner som vil treffes osv. Begynner å lure på om jeg er helt idiot som alle avskyr eller ikke orker å omgås. Dette er helt ulikt meg; vanligvis ser jeg positivt på det meste og pleier å klare å piffe meg opp hvis jeg innimellom har en dårlig dag. Er så kjedelig å føle dette. Noen som har noen oppmuntrende ord og tips å komme med? Anonymkode: 9258f...9a7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2015 #2 Del Skrevet 1. desember 2015 Jeg føler noe av det samme i forhold til venner, og litt i forhold til menn. Blir ikke satt pris på. Og jeg får heller ikke lyst å gi til venninner som ikke verdsetter meg. Jeg har lyst å flykte til et annet sted og bare være sammen med katten min. Slippe alle hverdagskrav og skuffelser.Beklager at jeg ikke oppmuntret deg. Anonymkode: 802e8...02f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest glitterogfjas Skrevet 2. desember 2015 #3 Del Skrevet 2. desember 2015 Uff, det er alltid vondt å føle det sånn. Syns du høres utrolig koselig ut, og flink til å sette pris på de rundt deg. Og ikke minst virker du flink til å vise de det, noe de aller fleste av oss dessverre ikke er. Du er mer enn god nok som du er, det syns nok de rundt deg også, men det er ikke alltid man husker på å minne folk på det. Man blir ofte litt opphengt i seg selv og sitt eget, men der betyr ikke at de egentlig ikke setter pris på deg, de gjør de helt sikkert! Men det er klart det er kjedelig når folk ikke viser det. Prøv å invitere venner med på ting likevel, mange tenker kanskje ikke over det eller tenker at andre har nok med sitt. Prøv å engasjere litt, kanskje komme på noe fast dere kan gjøre? Om du virkelig føler du bare gir og ikke får noe tilbake ville jeg definitivt tatt det opp med de. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Blomsterert Skrevet 2. desember 2015 #4 Del Skrevet 2. desember 2015 De siste dagene har jeg følt meg så nedfor og lei, egentlig uten grunn. Jeg har sett frem mot desember og førjulstid, elsker å kose meg med familien denne tiden, og det trodde jeg at jeg skulle i år også. Jeg føler meg udugelig på jobb, og tar alle tilbakemeldinger opp i verste mening, selv om jeg vet at det ikke alltid er ment sånn. Når jeg er mitt "normale" jeg vet jeg jo at det handler om "hvordan man tar det" når man får tilbakemeldinger. Har brukt tid på å lage julegaver til alle medarbeiderne mine fordi jeg synes de er dyktige, og har lyst å vise at jeg setter pris på dem. Synes i utgangspunktet dette er hyggelig og fortjent, ellers hadde jeg ikke giddet å gjøre det. Nå er det imidlertid slik at jeg nesten ikke har lyst å gi dem gavene fordi jeg føler at jeg ikke blir satt pris på. Uansett hvor mye innsats jeg legger ned i ting er det alltid noen som er misfornøyd. Jeg er leder, og jeg vet at man ikke alltid kan gjøre alle til lags, men likevel føles det kjipt!Jeg blir heller aldri kontaktet av venner som vil treffes osv. Begynner å lure på om jeg er helt idiot som alle avskyr eller ikke orker å omgås. Dette er helt ulikt meg; vanligvis ser jeg positivt på det meste og pleier å klare å piffe meg opp hvis jeg innimellom har en dårlig dag. Er så kjedelig å føle dette. Noen som har noen oppmuntrende ord og tips å komme med? Anonymkode: 9258f...9a7Iblant havner en i faser en ikke er forberedt på,og kanskje du har havnet i en litt overfølsom periode.Sånt skjer iblant her i dette noe uforutsigbare livet.Det kan være noe du ikke er deg helt bevisst,eller bare tilfeldig som nevnt.Ellers virker du som en som viser omtanke og forstpelse for andre,og mulig du er typen som er litt mer sjenerøs i det store og hele,enn andre normalt.Kanskje du er vant til å gi,og andre går inn i rollen som kun mottakere.Men så glemmer en at alle trenger å bli sett og satt pris på noen ganger.Kanskje dette er en reaksjon på noe du har følt litt på? Du virker jo veldig fornuftig,men følelser kan jo styre iblant.Tror uansett av det jeg leser at du nok er godt likt! Men det hadde vært fint om de viste det,eller/og du opplevde det nå.Håper det føles bedre snart. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå