flyttet til et nytt sted?!

[Gjest Anonymous]

jeg har flyttet til et nytt sted, og føler meg ensom her! har bodd i den nye byen i to mnd nå.. er det noen av dere som har lignende erfaring? jeg vet det tar litt tid å bygge opp en ny omgangskrets, men likevel.. det er tungt å ha det sånn! jeg har ikke tid til å melde meg på noen aktiviteter for å bli kjent med nye mennesker heller. er det flere her som opplever at det tar tid? hva gjør dere? jeg har dårlig selvtillit, og er ikke noe flink til å ta initiativ overfor andre.. hvis jeg gjør det skal jeg i hvertfall ha en god grunn. noen som kan hjelpe? noen som kan anbefale en nettside eller noen bøker om dette?

[Nabodama]

Hvis du ikke har tid til å finne på noe for å bli kjent med nye mennesker, er det vel ikke så nøye da.

[Annie]

Jeg flyttet hit for 2 år siden og det er først nå det siste halvåret at jeg virkelig kjenner at jeg har kommet meg inn i miljøet. Det TAR tid! Jeg har samboer herfra, og en datter fra før som nå går i første klasse og det er klart at det er en innfallsvinkel, men Totninger er ikke spesielt kjent for å ta det første skrittet. Noe som føles vanskelig når man er ny på en plass. Men NÅ trives jeg! HURRA!!!

Om du har MSN messenger kan du søke der om det er noen i ditt nærdistrikt. Du kan sette inn en kontaktannonse i lokalavisa hvor du søker etter venner eller melde deg inn i en forening. Mange muligheter, men jeg kjenner igjen motløsheten, det er ikke lett å komme til en ny plass!

LYKKE TIL!

[Gjest Madam Felle]

Hvis du ikke har tid til å finne på noe for å bli kjent med nye mennesker, er det vel ikke så nøye da.

Det samme tenkte jeg, for det tar jo tid å bli kjent med nye mennesker. + det tar tid å pleie de nye vennskapene. Så har du ikek tid til å være med på aktiviteter, så har du vel neppe tid til å pleie vennskap heller.

[Gjest Gjesta]

men Totninger er ikke spesielt kjent for å ta det første skrittet.

ikke sørlendinger heller,...

[Gjest Anonymous]

+ det tar tid å pleie de nye vennskapene. Så har du ikek tid til å være med på aktiviteter, så har du vel neppe tid til å pleie vennskap heller.

Hva skal til for at fra du møter en person

til at man blir venner med den personen?

Ikke avhengi av tid, men hva skal til for at man

kaller en venn, en venn????

[Laban]

Har vært i dine sko, og alt alle sa til meg var at det ordner seg etterhvert... Følte ikke at det hjalp særlig å høre det, men det er faktisk sant.

Du må bare hoppe i det, og gripe alle muligheter du har. Ikke vær redd for avvisning, ikke ale har plass til nye venner i livet sitt. Du har vel en jobb eller skole? Hva med samboer/kjæreste, har han noen venner?

[Gjest stine, uinnlogget]

Jeg er akkurat i dine sko!

Det er vanskelig...

Jeg har värt på ny plass i 8 mnd nå, og kjenner fortsatt igjen problemene du skriver om. Man föler seg maktlös og motlös, og plutselig uten denne nödvendige selvtilliten. Store ytre forandringer påvirker den indre selvfölelsen mer enn man noensinne hadde trodd.

Alt du har värt vant med er forsvunnet og omgivelsene dine er totalt forandret. Og ingen venner som kan bekrefte DEG. Hva gjör man da?

Man setter spörsmåltegn ved alt i livet sitt. Og man bestemmer seg for å gjöre det beste, ta de beste beslutningene og gjöre det beste ut av livet.., og man vurderer om det var riktig å flytte på deg idet heletatt..? Men man bestemmer seg for å holde ut, og sette tålmodigheten og styrken sin på pröve. Og man forstår at man er både sterkere og svakere enn man hadde trodd. På visse punkter iallefall. Men! jeg tror man lärer og vokser på dette. Og man må ta beslutninger om mye i sitt eget liv som man kanskje hadde gjort på ett senere tidpunk uansett, eller kanskje aldri..hvem vet? Likevel, tror jeg det er bra og komme igjenneom store forandringer noen gang i livet Jeg ser på det som en bra ting fordi jeg opplever noe annerledes og vokser på det. Litt som en pröve... Også pröver jeg å väre positiv, og snakke med de närmeste om at det ER vanskelig.

Du kommer sikkert til å ha opp og nedturer, men det jeg vet er at det bare blir bedre etterhvert. Garantert. Ting kommer, selv om det höres umulig ut, til å gå seg til. Du får venner, en her og en der. Og til slutt sitter vi der med ett nett itillegg til det vi har av gamle kontakter. Bare husk på å pleie de også.

Man lärere seg at venner er noe man ikke har som en selvfölge, det er noe som gjör livet verdt å leve.

Det viktigste av alt er å stole på at du er bra, og at du klarer dette og er sterk i deg selv. Om du ikke har moe annet, så har du iallefall deg!

[Gjest lilletroll]

Ja, det tar tid - spesielt om en ikke har noen hobbyer som en kan treffe folk gjennom. Kan du ikke prøve deg med en "venner søkes" annonse her på KG, da? Lurer faktisk på om jeg skal gjøre det selv når jeg tenker meg om

[Nuperella]

Hva var det som gjorde at du flyttet til det nye stedet, var det jobb? Hvis det var jobb så kanskje du kan få kontakt med noen av kollegene dine? Kanskje du vil treffe noen andre via de? Du burde iallfall ta deg tid til å være med på en fritidsaktivitet som du liker, der er det kanskje noen du kan bli kjent med som har samme interesse som deg.

Jeg flyttet fra hjemstedet mitt og laangt vekk og kjente ingen på det nye stedet. Men jeg hadde en jobb som gjorde at jeg ble kjent med mange. Det var ikke så lett til å begynne med siden jeg i utgangspunktet er sjenert, men det gikk seg til.

Uansett vil jeg ønske deg lykke til fremover og håper at det løser seg for deg raskt.

[Gjest Anonymous]

takk for mange svar! det er godt å høre det er flere i samme situasjon, og at det kan ta tid. jeg opplever at det er vanskelig å tenke positivt, og bevare troen på meg selv.. føler jeg ikke er verdt så mye, og jeg mister energi til å ta noe særlig initiativ. jeg tenker nok for mye.. skal se om det ikke er noe jeg kan finne på for å treffe nye venner. men tenker at jeg ikke er spennende osv.. ikke lett detta her nei:)

[Gjest stine, uinnlogget]

Men hva er grunnen til at du flyttet?

Må du väre der, eller er grunnen til at du gjorde dette bra nok?

[Gjest MrsL]

Hvor bor du da? Er det en stor by..mindre by

[Gjest Anonymous]

Jeg er også i samme situasjon... vi er nok mange!

Jeg har heller ikke mulighet til å delta på fritidsaktiviteter der man møter folk. Men noen "knep" har jeg lært meg:

*nye venner kommer ikke dumpende ned i sofaen din, du må UT! Sett deg på kafé en liten stund når du har tid, der er det i allefall folk å treffe, det er det ikke i din egen sofa.

*si JA til ting du blir invitert med på, selv om det ikke er en aktivitet du har så lyst til å være med på, eller kanskje ikke personen er noen potensiell bestevenn. Noen kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen..., og dersom du sier NEI, er det ikke sikkert de gidder å invitere deg neste gang...