Normalt?

[AnonymBruker]

Jeg ble nødt til å avslutte med kjæresten (eller daten, han var nok mer kjæreste med meg enn jeg med han..) i forrige uke. Vi hadde dessverre et felles nettverk fra før, og nå går jeg å gruer meg Til å møte alle :-( de forstår sikkert, og jeg skal holde meg langt unna menn (hvertfall de jeg har felles bekjente med), og jeg har brent meg skikkelig i forhold til å introdusere en evnt mann til denne delen av omgangskretsen min nå da jeg føler de "overtar" veldig.. Og det orker jeg ikke!! 

Vi holdt på i 2 mnd.. Jeg har ikke lyst å fortelle min omgangskrets den egentlige grunnen til at jeg backet ut av det her; han har sine problemer han må finne ut av- og jeg har rett og slett ikke kapasitet til å være der for han. I tillegg opplevde jeg han som "enveiskjørt" (dvs han var alltid mest opptatt av seg og sitt). Jeg har gått gjennom hele helgen og egentlig følt meg slem og fæl, men når følelsene er slik så kjapt etter man blir kjent er det vel like greit å avslutte? Jeg har det faktisk helt fint alene, og får tid til å få unna alt jeg har å drive med uten å ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke rekker å treffes hver eneste dag (jeg tok opp det med han tidlig i fasen, men han hadde et behov for å se meg så å si daglig, og det resulterte i at jeg ble stresset og ufokusert resten av tiden da jeg opplevde det som mas..). Om vi ikke så hverandre fordi jeg ikke hadde tid/lyst så ringte han og ville prate og prate og prate. Om seg og sitt, han hørte bare på et halvt øre Når jeg snakket.. 

 

Jeg føler jeg har gjort det riktige! Men det gnager så veldig å vente på at boblen blir sprukket blandt venner og kollegaer.. De var så fornøyde hele gjengen at jeg endelig hadde funnet en mann som var ordentlig og opptatt av de samme verdiene som meg.. Men det var altså ikke nok for min del :-( 

vet ikke helt hva jeg vil frem til, men er det noen som kjenner seg igjen i dette? Eller er jeg helt på jordet med følelsene mine nå? 

Anonymkode: 30621...c27

[Gjest BethD]

Høres i vertfall ut for meg at du har gjort det rette med å avslutte forholdet.

Høres ikke ut som du er klar for noe forhold,du trives best alene osv...Pluss at han du oppfattet han som litt ego osv..

 

Men hva er det du konkret er redd for ?

At venner og kolleger skal bli sure på deg ?Skuffet ?

 

[AnonymBruker]

Høres i vertfall ut for meg at du har gjort det rette med å avslutte forholdet.

Høres ikke ut som du er klar for noe forhold,du trives best alene osv...Pluss at han du oppfattet han som litt ego osv..

 

Men hva er det du konkret er redd for ?

At venner og kolleger skal bli sure på deg ?Skuffet ?

 

ja, jeg er ganske så sikker på at dette er det rette å gjøre. Og jeg har funnet ut Nå at jeg ikke er klar for noe forhold med det første :-/ man lærer så lenge man lever heldigvis :-) 

 

hva jeg er redd for... Det er vel at de blir sure og skuffet ja.. De var så fornøyde for at jeg endelig møtte en ålreight fyr. Også har det vært litt mye frem og tilbake det siste året, jeg har skuffet menn og menn har skuffet meg ;-) må vel bare prøve å ha litt is i magen og tenke at det ordner seg igjen, de må jo akseptere mitt valg eller? Selv om de kanskje ikke er enige i det..

Anonymkode: 30621...c27

[Gjest BethD]

 

ja, jeg er ganske så sikker på at dette er det rette å gjøre. Og jeg har funnet ut Nå at jeg ikke er klar for noe forhold med det første :-/ man lærer så lenge man lever heldigvis :-) 

 

hva jeg er redd for... Det er vel at de blir sure og skuffet ja.. De var så fornøyde for at jeg endelig møtte en ålreight fyr. Også har det vært litt mye frem og tilbake det siste året, jeg har skuffet menn og menn har skuffet meg ;-) må vel bare prøve å ha litt is i magen og tenke at det ordner seg igjen, de må jo akseptere mitt valg eller? Selv om de kanskje ikke er enige i det..

Anonymkode: 30621...c27

Det jeg tenker da, er at jeg hadde aldri blitt sint om et av forholdene til mine venner tok slutt...skuffet kanskje ja men da på dees vegne, og ville heller blitt trist for min venn , empatisk  

Om de reagerer sånn som du er redd for så er det jo litt rart!

 

[AnonymBruker]

Det jeg tenker da, er at jeg hadde aldri blitt sint om et av forholdene til mine venner tok slutt...skuffet kanskje ja men da på dees vegne, og ville heller blitt trist for min venn , empatisk  

Om de reagerer sånn som du er redd for så er det jo litt rart!

 

 

 

 takk :-) det hjelper faktisk å lese det du skriver 😊 Jeg overreagerer sikkert bare, og da går hodet i krøll 😞 Det er jo mest normalt å reagere slik du skriver, og jeg får bare håpe de gjør det. Tror problemet mitt nå er at jeg nesten har lukket meg selv inne i min egne lykkelige "boble" over at det var gjort.. Og jeg er veldig fornøyd!!

Ikke hørt et pip fra han heller, og det tolker jeg egentlig litt som at han ikke var så inn i det egentlig han heller.. 

Anonymkode: 30621...c27

[Gjest BethD]

 

 

 takk :-) det hjelper faktisk å lese det du skriver 😊 Jeg overreagerer sikkert bare, og da går hodet i krøll 😞 Det er jo mest normalt å reagere slik du skriver, og jeg får bare håpe de gjør det. Tror problemet mitt nå er at jeg nesten har lukket meg selv inne i min egne lykkelige "boble" over at det var gjort.. Og jeg er veldig fornøyd!!

Ikke hørt et pip fra han heller, og det tolker jeg egentlig litt som at han ikke var så inn i det egentlig han heller.. 

Anonymkode: 30621...c27

Vennene dine blir nok ikke sint på deg.. De har forhåpentligvis litt bedre antenner enn som så, og trøster deg heller