Grunnlovstillegg

[AnonymBruker]

Er det noen som har lest boka "Go set a watchman" også kalt "sett ut en vaktpost" på norsk av Harper Lee, eller som har peiling på historie (noe jeg tydeligvis ikke har)? I boka som foregår i USA på 50-tallet snakker de om det 10. grunnlovstillegg og en dom i høyesterett som omhandler mørkhudede menneskers rettigheter. Noen som kan forklare akkurat hva det er snakk om? 

Anonymkode: 4799b...663

[studerende]

Har ikke lest boken, men jeg kan litt som kanskje kan hjelpe deg.

Det 10. grunnlovstillegget begrenser den føderale regjeringens makt over delstatene til det som er nedfelt i grunnloven. Det vil si at delstatene har lov til å bestemme ting for seg selv også. Samt at regjeringen og høyesterett ikke kan påtvinge statene å gjøre noe med mindre det er støtte for dette i den amerikanske grunnloven. Betyr det at delstatene har lov til å vedta lover som diskriminerer innbyggere (eks. Ved å vedta lover som segregerer skoleelever på bakgrunn av hudfarge) eller er det noe de ikke har lov til?

høyesterettssaken brown vs. the board of education (1954) avgjorde at de ikke har lov til dette med bakgrunn i det 14. Grunnlovstillegg. Dette tillegget sikrer innbyggerne like rettigheter under loven. Høyesterett mene at om man må bruke ulike offentlige bygg så er man per definisjon ikke behandlet likt under loven.

Enkelte mener at høyesterett ikke hadde lov til å vedta dette da det ikke er nedfelt i grunnloven at den føderale regjeringen skal kunne bestemme hvordan delstatene regulerer skolevesenet.

Endret 28. november 2015 av studerende

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest den, men det det tiende grunnlovstillegget handler om at der ikke grunnloven eksplisitt sier at de føderale myndighetene bestemmer, der skal statene og folket kunne styre selv. USA er en føderal stat der den enkelte delstat har relativt stort selvstyre (til forskjell fra f.eks. Norge). Når du nevner mørkhudede antar jeg det handler om debatten rundt hvorvidt den amerikanske grunnloven var til hinder for at enkelstater hadde sine egne raselover eller ikke. Selv om slaveriet forlengst var avskaffet var det mange delstater, særlig sørøst i landet, som hadde ganske vidtrekkende raselover til et stykke utpå 1960-tallet. Det var jo også utgangspunktet: Hvis det ikke sto at statene ikke hadde lov til å vedta slike lover, da hadde de lov til det. Det ser man utslag av i dag også, med at f.eks. lovgivningen om cannabis, om aldersgrenser for alkohol, om aldersgrensen for å kjøre bil og lignende varierer fra stat til stat innenfor USA. Det er det samme prinsippet.

Igjen, jeg har ikke lest boken, men dommen det snakkes om er nok Brown v. Board of Education i 1954. Kansas hadde, som mange andre stater, en delstatslov som tillot segregerte skoler. Noen skoler for hvite, noen skoler for svarte. En svart mann gikk så til sak mot delstatsmyndighetene og krevde å få skrive sine barn inn på en "hvit" skole, og han hevdet at det formelle raseskillet i skolene var i strid med den såkalte "equal protection clause" i det fjortende grunnlovstillegget. Høyesterett slo klart fast at dette forbudet var grunnlovsstridig, og at Kansas (og andre) ikke hadde lov til å lage denne typen lover.

Avgjørelsen var en veldig stor seier for borgerrettsbevegelsen i USA, den dannet grunnlag for seier etter seier de oppnådde i årene etter, og i 1964 forsvant de siste raselovene. Nå skal jeg ikke sammenligne situasjonen til de to gruppene, men juridisk er det en naturlig parallell å trekke: Inntil nylig kunne homofile og lesbiske gifte seg i enkelte delstater og ikke i andre. Det bestemte delstatene individuelt. Så slo Høyesterett i USA fast at stater ikke kunne nekte personer av samme kjønn å gifte seg, og vips så var det innført i alle stater. Det er som regel det fjortende grunnlovstillegget, om at ingen stat kan nekte en person "the equal protection of the laws", som påberopes i saker som dette.

Om det skulle være forvirrende at jeg snakker om både det tiende og det fjortende tillegget: Det tiende er det delstatene argumenterte med at ga dem rett til å utforme slike lover i utgangspunktet. Det handler om forholdet mellom delstat og føderale myndigheter i lovgivningsspørsmål. Det fjortende er det man utfordret innholdet i selve loven med, og som enkeltpersoner påberoper seg når de mener seg diskriminert.

Anonymkode: f9831...2c9

[AnonymBruker]

Tusen takk for hjelpen! Nå skjønner jeg plutselig mye mer :D 

Anonymkode: 4799b...663