Jeg vil høre dine tanker om dette

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å skrive nøytralt, men så er jeg den ene parten i denne saken, da...

Vi har to barn. Ett på 2 og ett på 6 måneder. Eldste går i barnehage i ukedagene.
Babyen har sovet veldig lite hele veien, våkner etter 1-2 timer gjennom hele natten for mat, og sover knappe 2-3 timer fordelt på 2-3 lurer i løpet av dagen. Mannen har de siste par ukene måtte ta ut ferie for å avlaste. Jeg har fått en knekk - depresjon, selvmordstanker, selvskadingsønsker osv. Jeg orker ikke være alene med baby på dagtid, alt føles så overveldende og utmattende, men jeg må det likevel minst to dager i uka pga mannens jobbsituasjon. Jeg klarer IKKE legge begge barna samtidig, en dag i uka er jeg alene med dem rundt leggetid, og jeg får aldri til å legge dem før mannen kommer hjem. Det blir ordentlig hyl og skrik hvor jeg løper frem og tilbake, og alt er feil. Babyen har mye av "skylda" her, han er vanskelig å få til å sovne og trenger komplett ro rundt seg. 2 åringen løper ut av sengen hele tiden om hun ikke har tilsyn til hun sovner... 

Så kommer saken. Mannen har siden kl 9 i dag vært i utdrikningsslag for en nær venn. Planen var at 2 åringen skulle overnatte hos familie. Hun har hele dagen vært klagete og sutrete, trøtt... Jeg skjønte noe var i gjære, og måleren viser 40 i feber. Leggingen vil nok bestå av at hun også trenger ro og tid på seg til å sove, da hun sover mye på dagen når hun er syk (og er mye våken på nettene, med feberfantasier og mareritt). 

Jeg har snakket med mann og barnevakt, saken er "henlagt". Men jeg vil veldig gjerne høre deres mening her, og hva DERE ville gjort i gitt situasjon. 

Anonymkode: e2297...641

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør oppsøke psykolog. Kan det være mulig du har en depresjon? Det er tungt med to små, men SÅ tungt som du beskriver er det ikke. 

Anonymkode: 24742...5e8

[AnonymBruker]

Beklager, så nå at du skrev despresjon. Men prater du med noen om dette? Får du behandling? 

Anonymkode: 24742...5e8

[AnonymBruker]

Ja, jeg får behandling. Var ikke det jeg lurte på, vi vet begge to at det er en tøff situasjon vi er i akkurat nå...

Anonymkode: e2297...641

[Gjest Klaveret]

Mine tanker er at vanligvis så klarer man godt å ha to barn alene. 

Men det er vanligvis, for du sliter (og du er garantert ikke alene). Jeg kjenner deg ikke og vet derfor ikke hva som plager deg. Hvordan fungerte du med ett barn? 

Jeg tenker du bør gå til legen og kanskje helsesøster også. Du må på en eller annen måte få hjelp til å fungere i hverdagen din. Tror ikke du finner noen veldig gode løsninger her på KG.

God bedring til 2-åringen og egentlig til deg også 

[AnonymBruker]

jeg ville ønsket mannen god fest!

Så ville jeg gitt den syke en paracett før leggetid. Det funker alltid på mine når de har feber. Da sovner de omtrent før hodet treffe puta og sover leeenge!

 

Anonymkode: a72df...f7c

[Gjest Blomsterert]

Jeg skal prøve å skrive nøytralt, men så er jeg den ene parten i denne saken, da...

Vi har to barn. Ett på 2 og ett på 6 måneder. Eldste går i barnehage i ukedagene.
Babyen har sovet veldig lite hele veien, våkner etter 1-2 timer gjennom hele natten for mat, og sover knappe 2-3 timer fordelt på 2-3 lurer i løpet av dagen. Mannen har de siste par ukene måtte ta ut ferie for å avlaste. Jeg har fått en knekk - depresjon, selvmordstanker, selvskadingsønsker osv. Jeg orker ikke være alene med baby på dagtid, alt føles så overveldende og utmattende, men jeg må det likevel minst to dager i uka pga mannens jobbsituasjon. Jeg klarer IKKE legge begge barna samtidig, en dag i uka er jeg alene med dem rundt leggetid, og jeg får aldri til å legge dem før mannen kommer hjem. Det blir ordentlig hyl og skrik hvor jeg løper frem og tilbake, og alt er feil. Babyen har mye av "skylda" her, han er vanskelig å få til å sovne og trenger komplett ro rundt seg. 2 åringen løper ut av sengen hele tiden om hun ikke har tilsyn til hun sovner... 

Så kommer saken. Mannen har siden kl 9 i dag vært i utdrikningsslag for en nær venn. Planen var at 2 åringen skulle overnatte hos familie. Hun har hele dagen vært klagete og sutrete, trøtt... Jeg skjønte noe var i gjære, og måleren viser 40 i feber. Leggingen vil nok bestå av at hun også trenger ro og tid på seg til å sove, da hun sover mye på dagen når hun er syk (og er mye våken på nettene, med feberfantasier og mareritt). 

Jeg har snakket med mann og barnevakt, saken er "henlagt". Men jeg vil veldig gjerne høre deres mening her, og hva DERE ville gjort i gitt situasjon. 

Anonymkode: e2297...641

40 i feber er ganske vanlg hos barn,gi henne febernedsettende og hold romtemperatueren mellom 18-20 grader.Dette er typisk småbarnsillebefinnende,men hold øye med feberen.Småbarn blir syke,høy feber ol,de overlever.Bortsett fra nevnte,gi væske.Hold øye med barnet,det går nok helst bra :-)

[AnonymBruker]

Febernedsettende er selvfølgelig gitt, men hun er likevel svært redusert. Hun har MYE feber hele året, så vi er vant med det, men febernedsettende klarer heller ikke ta mer enn høyden av feberen. Sovner IKKE av febernedsettende, det gir heller en motsatt effekt her hjemme. Er til utredning pga feberen, foreløpig uten funn... 

Jeg får hjelp til å håndtere hverdagen. Det skjer bare ikke over natten, at jeg er "fikset". Jeg fikk som sagt en real knekk for en stund siden, og klarer ikke komme ut av den.  Lege og HS er velinformerte og "er på saken". 

Jeg kan jo si hva vi valgte å gjøre. Jeg ringte mannen da jeg fant ut av feberen, men ønsket ham en god fest og at jeg skulle ta kontakt om det ble helt krise. Han spurte jevnlig hvordan ting gikk, og da det nærmet seg leggetid spurte han om jeg hadde fått i dem mat, deretter om jeg hadde fått dem i seng... Jeg hadde ikke fått dem i seng, klokken var 19.30, så var bare en halvtime etter leggetid. Jeg sa det til ham, men han valgte da å komme hjem. Har ikke fått snakket med ham enda, vi holder fremdeles på med legging, men jeg tipper resten av kvelden var basert på alkohol osv., og at det kanskje ikke var så aktuelt for hans del om begge barna hadde våknet samtidig i natt...

Anonymkode: e2297...641