Samboerskap med lykkelig slutt (venner)

[Gjest Tapet]

Jeg har i løpet av livet mitt observert ganske mange (men anekdotiske) tilfeller av venner som bor sammen og blir uvenner av det, eller i hvert fall at det går hardt ut over relasjonen dem imellom. Jeg tenkte jeg skulle være et unntak og flyttet sammen med en venninne, men ting har aldri blitt helt det samme mellom oss etterpå, fordi hun ut av det blå plutselig flyttet ut. Det var sikkert riktig for henne da, men det ble en helt unødvendig konflikt mellom oss fordi det passet ekstremt dårlig for meg. Andre venner jeg kjenner har kranglet om stort og smått, og ganske ofte har vennskapet røket sammen med samboerrelasjonen som tok slutt. I mediene og populærkultur blir man jo overøst av situasjoner hvor venner bare har THE BEST TIME EVER som samboere, kanskje med TV-serien "Girls" som et hederlig unntak.

Derfor lurer jeg på tre ting, helt enkelt.

1) Har du bodd sammen med venner? Har du aktivt unngått det?

2) Gikk det ut over relasjonen dere imellom? Hvordan? 

3) Hva var eventuelle kilder til konflikter, og ville de vært de samme om dere bodde sammen med folk dere ikke kjente fra før?

Jeg er nysgjerrig på om det bare er meg/mine bekjente dette gjelder, eller om det er en mer generell trend. Setter stor pris på alle svar

[kisskissbangbang]

Jeg bodde sammen med bestevenninna mi i et år da vi var 18-19. Det ble ingen konflikter mellom oss, og det gikk ikke på noen måte ut over forholdet vårt. 

Vi var veldig bevisste på det, og snakket mye om det på forhånd. Vi tok opp problemer på en skikkelig måte, var generøse med hverandre, og da vi flytta fra hverandre var forholdet sterkere enn noen gang.