Folk som sier de ikke angrer på noe...

[AnonymBruker]

For alle fei de har gjort i livet har gjort dem til den de er i dag. Er ikke det bare helg hull i hode!? Altså nei man lærer ikke av alle feil man gjør, mange av de feilene kommer du til å gjøre igjen rett rundt neste sving. Noen av feilene du har gjort har garantert såret andre. 

 

Blor så irritert når jeg hører folk si slike tomme fraser. Det gjør seg bedre som ett slagord på en magnet på kjøleskapet enn en rettesnor for livet...

Anonymkode: 4f60c...fa4

[AnonymBruker]

Tja, det er vel det med at verden ikke tilhører de forsiktige som angrer i hytt og pine. Det er den sterkestes rett og da kan man ikke angre selv om man sårer andre. 

Anonymkode: d41b5...294

[EvaLena]

Jeg tror nok alle angrer på ting de har gjort i livet, men de "feilene" er også med på å forme de som person.

De feilene kan være positive og negative, vet du 😊

[Cata]

Jeg er en av dem som ikke angrer på ting, eller jeg angrer i allfall sjelden. Det betyr ikke at jeg aldri gjør dumme ting, for det gjør jeg dessverre mer enn nok av. Det går mer på det at om jeg gjør dumme ting så er jeg ved mine fulle fem i det jeg gjør dem og da er det bortkastet å angre. Jeg kan innse at "dette var steikanes dumt gjort" og så prøve å lære av feilen slik at jeg forhåpentligvis ikke gjør samme feil om igjen og så fortsetter jeg derfra. Det å sitte og angre bringer meg ingensteder. En ting er sikkert, man kan ikke gjøre noe ugjort igjen. Når feilen først er oppstått, så lar den seg ikke viske ut i etterkant. 

[Gjest glitterogfjas]

Selv om man ikke lærer av alle feil er det unødvendig å angre på ting, gjort er gjort og man kan jo ikke ta det tilbake. Livet er for kort til å gå rundt og angre på det som er for sent å gjøre noe med. Jeg velger å bruke tiden og energien min på andre ting, og fokusere på det jeg kan gjøre noe med.

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som ikke angrer på ting, eller jeg angrer i allfall sjelden. Det betyr ikke at jeg aldri gjør dumme ting, for det gjør jeg dessverre mer enn nok av. Det går mer på det at om jeg gjør dumme ting så er jeg ved mine fulle fem i det jeg gjør dem og da er det bortkastet å angre. Jeg kan innse at "dette var steikanes dumt gjort" og så prøve å lære av feilen slik at jeg forhåpentligvis ikke gjør samme feil om igjen og så fortsetter jeg derfra. Det å sitte og angre bringer meg ingensteder. En ting er sikkert, man kan ikke gjøre noe ugjort igjen. Når feilen først er oppstått, så lar den seg ikke viske ut i etterkant. 

Hvorfor er det bortkastet. Jeg tenker at det er i den sure følelsen av anger læringen evt. ligger. Når man stå i en lignende situasjon neste gang så husker man den sure følelsen av anger og velger et beddre valg neste gang.

Anonymkode: 4f60c...fa4

[Cata]

Hvorfor er det bortkastet. Jeg tenker at det er i den sure følelsen av anger læringen evt. ligger. Når man stå i en lignende situasjon neste gang så husker man den sure følelsen av anger og velger et beddre valg neste gang.

Anonymkode: 4f60c...fa4

Vi definerer nok anger forskjellig, da. For meg er anger å sitte å gnage på noe man gjorde lenge etter man faktisk kunne gjøre noe med det. Gjort er gjort, og da gjelder det å være såpass obs at man ikke gjør samme feilen om igjen neste gang en anledning byr seg. (Det finnes dessverre nok av nye feil man kan gjøre.) 

[Zenobia]

 Å angre er ikke det samme som å dvele ved sine feil. Det er forkjell på å angre, og å la angeren gnage, altså vedvare.

Anger er en form for ydmykhet over egen feilbarlighet når man innser at man har trådt feil – også der man hadde gode intensjoner, men ikke hadde så god oversikt som man trodde. Å fortsette å angre uten å sette igang en prosess; gjøre noe for å rette opp feilen der det er mulig (for eksempel ved å be om unnskyldning), har selvfølgelig ingenting for seg.

Definisjon på anger ifølge Bokmålsordboka på nett: sorg, bedrøvelse over noe en har gjort eller unnlatt å gjøre

Hvorfor skulle man endre på noe en har gjort/unnlatt å gjøre, hvis man ikke angrer på det? Er ikke da ting i sin skjønneste orden?

 

Endret 28. november 2015 av Zenobia
Stavefeil

[AnonymBruker]

Helt enig med TS og Zenobia. Jeg har ikke gjort spesielt mye dumt opp gjennom, jeg tror egentlig jeg har gjort mindre jeg bør skamme meg over enn mange har, og det er jo likevel mange ting jeg angrer på. Å angre trenger ikke å innebære at man sitter og surmuler og depper. Jeg registrerer at jeg har gjort en del ting som hverken var lure eller greie, og hvis jeg først begynner å tenke over det kjenner jeg at det er noe jeg ikke skulle ha gjort. Det er bare en følelse jeg får som fungerer som en slags sperre mot å gjøre samme feil som før. Det tar meg noen sekunder, og jeg lærer mye av det.

Har inntrykk av at de som sier "livet er for kort til å angre på ting!" (herregud for en tåpelig floskel) stort sett også lever deretter. De bruker det som et forsvar for å aldri ta seg sammen og går på samme smell igjen og igjen. Gjerne fordi de er tolv år gamle, riktignok, men det gjelder noen voksne også.

Anonymkode: 4de62...361

[AnonymBruker]

Anger er jo bortkastet tid. Noen ting skulle vært ugjort kanskje, men det er da ikke noe vits i å dvele ved det...?

Man bør heller tenke seg mer om før man gjør noe, enn å bruke masse tid på å angre.

Gjør man noe galt mot noen, bør man beklage. Og man føler vel anger en stund. Men så må man jo komme seg videre...

Mange synes tilgivelse er viktig. Jeg synes det er mer viktig å oppføre seg så man slipper å be om tilgivelse.

Anonymkode: cb445...f96

[AnonymBruker]

Jeg har gått på noen smeller. Jeg angret der og da. Men når jeg ser tilbake på det nå, ser jeg erfaringer jeg igrunn ikke ville vært foruten, for det gjorde noe med meg, og det var ting som hjelper meg til å senere vite hva som er best å gjøre.

Anonymkode: cb445...f96

[Jolene]

Angrer ikke på noe jeg har gjort. Hvorfor? Fordi de har lært meg mye, gitt meg mer innsikt og formet meg som person. Selvsagt er det ting jeg ikke hadde gjort om igjen i dag, men jeg angrer fortsatt ikke på de tingene. Gidder ikke å bruke tid på å angre på ting som er gjort, fordi det går ikke an å snu tiden tilbake igjen. Dermed får man heller lære av de tingene man gjør og gå videre.

[Haru]

Jeg kan av og til angre om jeg har gjort noe uetisk eller slemt

Svaret på hvorfor jeg da angrer er simpelt: fordi jeg er ikke en maskin

Men til slutt, så er dette helt subjektivt. Det teller ikke i min mening. Alle har forskjellige svar på spørsmålet ditt, da er det like så godt å bare la vær å diskutere det og heller går for det du føler er veien å gå

Endret 30. november 2015 av Haru

[Gjest supernova_87]

Det er vel forskell på å angre og å ha angret. De fleste har angret på ting de har gjort, men de angrer ikke fremdeles. Jeg tenker at for mange er det forskjellen. De har lagt det bak seg, og i dag, kan de ikke si at de angrer. (Som i presens, nåtid.) 

[Gjest HarryDotter]

Å angre på noe betyr ikke at man bruker ett år på å surmule og deppe over små feil man har gjort. Herlighet....

Er rart å se så mange sier de "aldri angrer på noe". Om man reflekterer over sine handlinger og bestemmer seg for at det ikke var bra/positivt og man ikke vil gjøre det igjen...ja da har man angret på det. Også blir man ferdig med det og går videre. Om man aldri reflekterer over det man gjør og sier og angrer, mister man personlig utvikling. Å ikke angre på noe man har gjort i livet anser jeg som unaturlig. Ingen er uten feil...angrer man ikke på feilene sine, er man en følsesløs maskin. Vi er da mennesker...så ja TS...jeg syntes det er teit å si at "man ikke angrer på noe...det er bortkastet tid". For meg er det noe av det mest fornuftige man kan bruke noen få minutter på hver dag. Det gjør meg istand til å bli en bedre og mer reflektert person.

[Gjest Badebuksa]

Det er jeg enig med deg i, trådstarter. Man skal be om tilgivelse om man har gjort feil og såret andre, og er klar over det. 

Hvis man skal "sette pris på" alt negativt som har "formet deg som person", må man også sette pris på døden. At din bestemor, din mor, far, hund eller bestevenn døde. For det formet deg. Yay?..... Sært..

[AnonymBruker]

Det er jeg enig med deg i, trådstarter. Man skal be om tilgivelse om man har gjort feil og såret andre, og er klar over det. 

Hvis man skal "sette pris på" alt negativt som har "formet deg som person", må man også sette pris på døden. At din bestemor, din mor, far, hund eller bestevenn døde. For det formet deg. Yay?..... Sært..

Ja det er noe med det, det er ikke alle fæle ting man lærer så himmla mye av. Mange valg man har gjort har bare vært feil, uten at man har kommet ut på andre siden med økt livsvisdom. Mange feil man har gjort kommer man også til å gjenta i fremtiden, fordi man ikke greier bedre.

 

TS

Anonymkode: 4f60c...fa4

[herzeleid]

Jeg må vell innrømme at jeg blir litt skeptisk til den typen personer, fordi jeg dermed får inntrykk av at de gale tingene de eventuelt har gjort ikke går særlig inn på dem uansett. Samtidig er jeg skeptisk til mennesker som må gjøre kjipe/dumme ting for å lære. Ingen av oss er selvfølgelig født med fasit eller en feilfri tilnærming, men jeg tenker at de som må drite seg ut for å lære kanskje mangler noe i forhold til de som ikke snubler og må lære av det hele tiden?