Hva sier dette om meg?

[AnonymBruker]

Jeg gråter ikke mye ellers, men gjør det når noen viser på ekte at de forstår og bryr seg om meg. Jeg går helt i oppløsning over omsorgsfulle mennesker.

Anonymkode: 2fbb8...1c0

[Red-Ruby]

At du setter pris på når noen bryr seg? at du bærer på noe tungt og blir lettet når noen skjønner det? At du er vant til å bli oversett og holder igjen følelser, så når noen faktisk ser deg blir det for mye? kan være mye det..

[AnonymBruker]

De to setningene sier ikke så mye. Men får meg til å tenke at du kanskje ikke har vært omringet av folk som viser at de forstår deg (virkelig ønsker å forstå ihvertfall) og bryr seg.. Det er jo godt å føle seg sett, likt og forstått. At du endelig møter sånne folk, når det er etterlengtet, gjør det forståelig at du gråter av lettelse/at du blir rørt.

Er du kanskje også sliten, og føler at du endelig kan slippe løs både ord og tårer når det møtes med omsorg?

Anonymkode: 5ae68...f6c

[Nøste~]

Jeg tror jeg har funnet sjela mi

[King in the North]

Jeg gråter ikke mye ellers, men gjør det når noen viser på ekte at de forstår og bryr seg om meg. Jeg går helt i oppløsning over omsorgsfulle mennesker.

Anonymkode: 2fbb8...1c0

At du blir lett rørt, jeg har det samme. Og er gutt/mann. Heldigvis driter jeg i den klassiske inndelingen maskulin/feminin  

[Gjest Blomsterert]

Skjønner jeg.Er ikke den mest delsomme selv,jeg er i overkant uavhengig.Men så dukker det menneske opp hvert skuddår som ser og skjønner.Haha,da kommer flommen :-)

Må si jeg beundrer folk som viser følelser,på godt og vondt.Ser opp til dere,for dere er sterkere enn oss som ikke takler helt.Før vi ser Tore på sporet(et eks jeg ikke selv ser på),eller når noen ser oss litt bredere.Vi har alle vårt :-D