Hvor mange venner har du?

[AnonymBruker]

Jeg er (lettere)introvert, har 4 nære venner jeg snakker med omtrent daglig i en eller annen form(som oftest skriftlig). Disse har jeg kjent siden jeg var lita, så vi har en lang historie sammen. Kun en av dem bor her jeg bor, så denne personen ser jeg ca. 1 gang i uka. Resten ser jeg mer sporadisk, og som jeg da tilbringer mye tid med når jeg først er der.

Ellers har jeg en hel horde med mer perifere venner, noen snakker jeg oftere med enn andre, men selv om det kan gå en stund mellom hver gang så er det nesten som om vi aldri har vært fra hverandre når vi først snakkes, så det er jo hyggelig:) Atpå der igjen så kommer det jeg vil kalle bekjente, som tidligere kolleger og klassekamerater f.eks. men som jeg normalt ikke har noe særlig kontakt med. Hyggelig om vi tilfeldig møtes, og kan godt ta en kopp kaffe eller noe, men stort sett blir det med det.

Anonymkode: 49607...a02

[aquiz]

8 veldig nære, 5 gode venner og ellers av venner som jeg snakker med regelmessig og "overfladisk" er det en del her og.
Jeg har det med å plukke sammen venner som samlet ikke alltid gir mening, så de 8 nærmeste er ikke hverandres nærmeste. De kan helt fint være sammen for min skyld, men ingen har ellers noen interesse av hverandre. Eller jo, kjæresten min er nok litt tvunget innimellom.

Jeg elsker å være sosial, så jeg er nok ikke introvert.

[Gjest Mythic]

Vil si jeg har 2 veldig nære venner jeg kan fortelle så og si alt til. Så har jeg kanskje rundt 4-6 gode venner. Til slutt har jeg en hel haug med venner/bekjente som jeg stort sett bare er med i en større gjeng, studiesammenheng, smalltalker kort med om vi møtes, eller som bor så langt borte at vi har mistet litt av båndet vi hadde. 

Jeg er stort sett en sosial introvert.

Dette kunne jeg skrevet! Vi er nok tvillinger

[AnonymBruker]

Er introvert.

Har kun en venn her jeg bor nå, og det er eksen min. Skulle gjerne hatt noen venninner.

Jeg har ei venninne som bor maaaange mil unna, en flytur + bil/buss osv. Er sammen med henne hver gang jeg er på det stedet og vi henger sammen alene. Har et par andre barndomsvenninner der, men de er jeg ikke med alene. 

Har også ei venninne som bor flere timer unna med bil som er her veldig sjeldent og som jeg ikke har noe særlig kontakt med ellers.

Har en haug av bekjente som jeg ikke omgås med utenom den felles interessen vi har.

Av disse menneskene så er det kun eksen min jeg kan snakke åpent med om alt.

Anonymkode: ddefc...c49

[Severus]

Ingen

[lisske]

Flere her som sier de ikke har noen nær venn, men har mange bekjente. Venner forsvinner inn i parforhold eller nye vennskap etter f.eks studietid, flytting og annet. Dette lyder veldig kjent. Også det med savnet av å ha noen der som er mer enn en bekjent. 

Hva tenker dere (som er i denne situasjonen)  om dette med vennskap? Sier dere dere fornøyd med at man nå har kun bekjente, eller prøver dere å finne nye venner? Jeg synes det er vanskelig å bli mer enn bare bekjente, kollegaer o.l i voksen alder. De fleste har nok med seg selv, særlig om de har familie som krever mye tid. I tillegg har jeg lagt merke til at mange setter det høyere å bruke tid på større selskaper (av slaget som ikke er feiringer, familiesammenkomster o.l) med mange mennesker, enn å bruke en times tid over en kaffe med en enkelt person. Hvordan blir man ordentlig kjent da? Man har jo kun oppmerksomheten til hver enkelt person noen få minutter før man mingler videre og small takler videre, i alkoholpåvirket tilstand oftest. For meg blir det ikke venner av sånt. Hva gjør dere for å komme et skritt lenger uten at den andre føler den må sette av masse tid til en fremmed? 

Litt videretenking fra opprinnelig spørsmål her, men det er min tråd, så jeg styrer den dit jeg vil. Andre avsporinger er lov! 

 

Anonymkode: c5a08...3de

Jeg godtar at det er slik som det er, tenker ikke på det hver dag, og det stikker nok mest når jeg ser bekjente/slekt med sine nære venner. Jeg er nok alltid på utkikk etter større krets og nye bekjentskaper(som jeg håper kanskje kan bli nærere venner etterhvert☺️). Jeg har ikke kommet videre, men fått mange bekjente😋 Og jeg synes det er svært utfordrende, slik som du sier, å finne venner i voksen(20+) alder. Jeg begynner nok å tenke at; har man ikke funnet bestevenninna/vennen innen man er ferdig studert, så dukker hun nok ikke opp. Da har oftest folk funnet hverandre, og de fleste er "opptatt"😋

[Gjest nicecar]

Når jeg tenker meg om så har jeg en hel haug med venninner og kompiser, ingen "bestevenner" men venner, men så er det bare en bitteliten knippe som vet en hel del om meg. De to bestevenninnene jeg hadde fra barndommen som jeg kunne prate med om alt har jeg ikke kontakt med lenger. Hun ene vokste jeg fra, hun andre viste seg å være psykopat.

[drue]

Vel, ting har endret seg en del de siste årene ettersom alle i vennegjengen har flyttet til forskjellige byer. Jeg har god kontakt med 5 venninner, som jeg ser på som mine nærmeste venner og som jeg føler jeg kan fortelle absolutt alt til. Har også noen gode kompiser. Her jeg bor nå har jeg mange bekjente, og en jeg kompis jeg har vært venner med i ca 7 år. Det er mange jeg kan henge med, men har ingen NÆRE venner her. Venninnegjengen vår hjemmefra er vel på ca 10-12 stk, men vi treffes ikke mer enn noen ganger i året (rundt juletider som regel). Jeg vil nok betegne meg som ekstrovert. Jeg har et ganske stort nettverk, det er bare spredt over store deler av Norge 

Endret 29. november 2015 av drue

[Lillie]

Jeg har 6 gode venninner som jeg regner som nære. Hun ene snakker jeg med nesten hver kveld, de andre har jeg ikke fullt så hyppig kontakt med. Ingen av disse er i samme venninnegjeng. Jeg har brukt mange år på å "finne" disse menneskene og knytte bånd til de (på veien har jeg også mistet kontakt med flere jeg trodde var mine ekte venner, men som viste seg å ikke være det). I dag er de alle gull verd for meg, og alle vet stort sett det meste om meg. I tillegg har jeg en veldig god kompis, han har kjent meg siden jeg var 14 år og vi snakker en del på telefonen og forsøker å treffes nå og da. Han er også en jeg kan snakke med om det meste. 

Ellers har jeg en del bekjente som jeg kan dra på fest med eller omgås nå og da. Dette er gjerne ex-kollegaer, folk jeg har jobbet med i mange år og fått et godt forhold til (og fortsatt holder kontakt med). 

Høres ut som jeg er kjempesosial, men er faktisk mer introvert enn ekstrovert  Alenetid er viktig for meg, det er jeg helt avhengig av for å kunne få energi og hente meg inn. 

[Psilocybe]

Bare en håndfull. Jeg har neglisjert venner og sosial kontakt i mange år. Jeg er hverken introvert eller ekstrovert, men en mellomting. 

Endret 1. desember 2015 av Psilocybe

[SunnivaOslo]

5 bosatt I utlandet I forbindelse med jobb og studier. Besøker dem, de kommer på besøk til Norge, snakker via fb og Skype. 

Her hjemme har jeg vel 5-6 jeg møter ofte samt noen bekjente det kan gå måneder mellom vi treffes. Gleder meg alltid til jul,påske,sommer o.l da kommer mine utenlandsvenner hjem. Selv reiser jeg i 2016 ned i mars/april I 2 uker for å besøke hun som bor i Gambia,Mai en helg til England og vurderer en tur til Spania på besøk enten i februar eller slutten av april.

ikke mer enn 2 uker til alle er tilbake i Oslo på ferie☺☺☺

[AnonymBruker]

Ingen, bodd i nye leiligheten min i 1 år nå. Fremdeles ikke fått besøk av noen. Invitert til innflytningsfest, middag osv. nå sist prøvde jeg å samle en gjeng når jeg fylte 30 år uten hell. Var vel da jeg innså at de gamle vennene mine har gått videre med sitt. 

Anonymkode: d9917...9ac

[Cathj]

Jeg er helt klart ekstrovert.

Har mange bekjente og en ganske stor vennekrets. Jeg har dog, kanskje 5 personer som jeg ville klassifisert som nære venner, som jeg forteller alt til. Men jeg vil kalle mange flere for venner enn bare akkurat de 5 nærmeste.

[AnonymBruker]

så why har dere flere hundre på fb som venner.?  like lettlurt som resten av verden....

Anonymkode: cba9a...ca4

[ØKHjemme]

Venn eller bekjent?

Jeg har mange og stor bekjentskapskrets; mye smil, latter og overfladiske netroelser. Men venn, en eller flere, nesten som våpenbrødre eller -søstre, sånne som står ved deg i tykt og tynt!? En person, som gir avkall på sin egen veg til lykke for at du i enkeltsituadjoner skal lykkes. Neppe så mange - vi lever i en overfladisk tid!

Ekstrovert eller introvert! De aller fleste av oss kan snu oss om; løfte stemmen når det kreves, men klappe igjen når ingen forventer kakling. 

Jeg kan hverken svare på ditt eller datt; det blir for mange hvis'om'atte!

[AnonymBruker]

Deler det inn i 3 kategorier 

Festvenner: Dette er venner jeg egentlig kun møter på fest/byen. Har ikke nr til alle,  men møter de ofte på byen. Det er ingen gode venner. Mer sånn overfladisk. 

Bekjente: De har jeg nok av. Det er jo folk jeg ikke har så mye til felles med. Men kan slå av en prat hvis jeg møter de på butikken, i byen osv. Det kan være kolleger,  folk jeg har vokst opp med, gamle klassevenner, venner av mine venner osv. Folk jeg ikke finner på ting med.

Nære venner : Jeg har kun 2 nære og gode venner. Som jeg stoler på og vet alt om meg. Hun ene har jeg vært bestevenn med siden barneskolen. Hun andre ble jeg kjent med på VGS. Hun bor 4 timer unna pga studier, så vi møttes ikke så ofte. Hun andre bor her i byen  

Anonymkode: d21b3...b55

[AnonymBruker]

Ingen, bodd i nye leiligheten min i 1 år nå. Fremdeles ikke fått besøk av noen. Invitert til innflytningsfest, middag osv. nå sist prøvde jeg å samle en gjeng når jeg fylte 30 år uten hell. Var vel da jeg innså at de gamle vennene mine har gått videre med sitt. 

Anonymkode: d9917...9ac

Huff. Det var trist å lese. Fæl føles når man føler seg ensom. 

Anonymkode: d21b3...b55

[Okapi]

så why har dere flere hundre på fb som venner.?  like lettlurt som resten av verden....

Anonymkode: cba9a...ca4

Det er jo et definisjonsspørsmål. Jeg har ikke for vane å slette folk jeg ikke har snakket med i det siste, og skulle jeg gjort det hadde vel 80% av vennelista forsvunnet.

[Gjest Rose11]

Har ikke så mange venner.  Ja, det er min jobb å skaffe meg nye venner, men det er jo lettere sagt enn gjort. Vanskelig å finne venner i voksen alder. 

Etter videregående,  så flyttet folk, fikk barn, kontakten dabbet av, vokste fra hverandre osv. Hun ene som jeg gikk mye sammen med på videregående, flyttet til USA et år. Da hun kom tilbake,  så hadde vi vokst fra hverandre og ting var ikke som det en gang var. Hun andre,  fikk barn etter videregående og har 3 barn nå.  Og mann. Ikke interessert å finne på noe. Etter å ha fått avslag gang på gang, så gidder jeg ikke å mase mer.

Har noen bekjente som jeg møter noen ganger,  men det er ikke folk jeg stoler på og kan snakke med. Det er litt overfladisk bekjentskap. De har sin vennegjeng og sine bestevenner. Det er alltid jeg som tar initiativ. De inviterer aldri.

Savner å ha en bestevenninne. Som jeg kan snakke med og finne på ting sammen med. 

[AnonymBruker]

Venn eller bekjent?

Jeg har mange og stor bekjentskapskrets; mye smil, latter og overfladiske netroelser. Men venn, en eller flere, nesten som våpenbrødre eller -søstre, sånne som står ved deg i tykt og tynt!? En person, som gir avkall på sin egen veg til lykke for at du i enkeltsituadjoner skal lykkes. Neppe så mange - vi lever i en overfladisk tid!

Ekstrovert eller introvert! De aller fleste av oss kan snu oss om; løfte stemmen når det kreves, men klappe igjen når ingen forventer kakling. 

Jeg kan hverken svare på ditt eller datt; det blir for mange hvis'om'atte!

Jeg har funnet en slik en, og det føles fantastisk. Vi trenger ikke å snakke sammen hver dag, men vi vet at den andre alltid er der, og skulle det være noe så slipper den andre det den har i hendene og kommer stormende til. Det har jeg fått bevist gang på gang. Dette vennskapet føles trygt, jeg vet at denne personen støtter meg, er der for meg og har troen på meg, slik jeg har troen på henne. Hun er helt fantastisk, en sjelden god venn, og det må jeg fortelle henne oftere.  

Anonymkode: d5af1...d4e