Hvor mange venner har du?

[AnonymBruker]

Hvor mange venner har du, og hva regner du som venner? Ønsker samtidig å vite om du er ekstrovert eller introvert. 

Kan begynne med meg selv. Jeg er introvert.

Har en venn jeg har hyppig kontakt med. Denne vennen vet så og si alt om meg og omvendt.

Så har jeg tre venner fra barndommen som bor langt unna og som jeg sjelden har kontakt med, men som det "føles som om det var i går" med når vi møtes. Disse kan jeg stole 100% på og jeg vet de vil stille opp om det er noe. 

I tillegg har jeg tre venner som jeg har lite kontakt med, men som det er hyggelig å tilbringe tid sammen med innimellom. Kan regne disse som "tidsbegrenset" venner, altså fra en viss epoke i livet. 

utover dette har jeg en haug med bekjente som jeg tilbringer tid sammen med innimellom, da gjerne sammen med kjæreste eller andre venner. Grensen mellom venn og bekjent går for meg ved om man tilbringer tid sammen med dem alene, altså en-til-en. Mennesker jeg ikke ønsker å dele "alenetid" med regnes ikke som venner, men bekjente. 

Hva med deg? 

Anonymkode: c5a08...3de

[Gjest Herr Heftig]

4, men han ene liker jeg ikke og er bare midlertidig fordi vi bor sammen.

Endret 27. november 2015 av Herr Heftig

[AnonymBruker]

Har 4  venner, 5 om jeg regner med samboer. Dette er venner jeg har hatt i mange mange år. Noen snakker jeg med et par ganger i måneden, andre et par ganger i året. Og selv om vi ikke ser hverandre på 2 år så er vi like gode venner.

Har en hel haug med bekjente som jeg treffer på fester og hilser på når vi møtes, men som jeg aldri henger med alene.

Er introvert.

Anonymkode: af302...ebc

[Gjest Belle âme]

Som eg henger med så har eg vel 15 stk *telle*  i ein Og samme gjeng. Så har eg blitt venn med typens venner, men det er slikt vennskap at det blir kleint at berre eg er med dei. Så med dei har eg vel 25-30? Men av nærme venner så har eg 2 eg forteller  alt til. 

Facebookvenner har eg ganske mange fleire av.

[Chizue]

Hmm...
Har egentlig bare ei god venninne akkurat nå..
Det kan ta måneder før vi møtes igjen, men føles som om det ikke er noe tid som har gått. I tillegg så diskuterer vi alt mellom himmel og jord, slik at det alltid er noe å prate om.
Har også en god kompis, men han bor så langt borte nå at kanskje bare prates på videosamtale 1 gang i uken eller noe sånt

Har mange venner/venninner, men er bare de to jeg vil betegne som mine aller beste venner
Og de andre ser jeg kanskje bare ett par ganger i året og selv om jeg har de på facebook så holder vi ikke en samtale der

 

Så har jeg de venninnene som du ikke helt vet hvor du har hen...
De som bare er der, som du ikke klarer å få ut av livet ditt.
De bare...Klorer seg fast og holder seg i god radius rundt deg, men være sosial, eller finne på noe...Det kan de ikke. Det er som om de er en skygge som bare følger etter deg i livet ditt, men med en gang du snur deg så er de borte...

[AnonymBruker]

 

 

Så har jeg de venninnene som du ikke helt vet hvor du har hen...
De som bare er der, som du ikke klarer å få ut av livet ditt.
De bare...Klorer seg fast og holder seg i god radius rundt deg, men være sosial, eller finne på noe...Det kan de ikke. Det er som om de er en skygge som bare følger etter deg i livet ditt, men med en gang du snur deg så er de borte...

Dette er en ny type vennskap for meg. Velger du ikke selv hvem du vil være venn og ha kontakt med? Du får det til å høres ut som du vil treffe dem, men de ikke vil treffe deg? Er de da virkelig dine venner? Og hvordan klarer de å klore seg fast i deg om du ikke lar dem? 

Anonymkode: c5a08...3de

[AnonymBruker]

Som eg henger med så har eg vel 15 stk *telle*  i ein Og samme gjeng. Så har eg blitt venn med typens venner, men det er slikt vennskap at det blir kleint at berre eg er med dei. Så med dei har eg vel 25-30? Men av nærme venner så har eg 2 eg forteller  alt til. 

Facebookvenner har eg ganske mange fleire av.

Siden du snakker om at du er del av en gjeng, vil jeg anta at du er ekstrovert? Er det sånn at du kan være sammen med hver enkelt av de 15 i gjengen alene? Eller er noen nærmere venn enn andre, men som regel er dere  flere sammen når dere møtes? 

Foretrekker du å være to sammen eller helst mange sammen? 

Anonymkode: c5a08...3de

[lisske]

Ingen...unntatt samboer da😋 

Vært et savn de siste 5-6 årene! En venninne å betro seg til, skravle med, treffes, ringes, ei å finne på ting med som har plass til meg i livet sitt. Det hadde vært noe det!

De fleste bekjente har nok med egen nær vennekrets. Men jeg har da heldigvis bekjente, søsken, slekt, kollegaer og medstudenter☺️ Men venner, det føler jeg ikke at jeg har😕

[Okapi]

Det spørs jo hvordan man måler. Jeg har egentlig ingen nære venner igjen, da alle har forsvunnet inn i parforhold med eller uten barn. De inviterer stort sett aldri, og sier nei til nesten alle mine forsøk på å finne på noe. Har ingen jeg kan ringe bare for å snakke eller henge med. Bortsett fra jobb treffer jeg stort sett folk gjennom hobbyer, men det er som regel ganske kollegialt, og vi treffes aldri utenom hobbyen.

Man kan kanskje si jeg er introvert, men definisjonen er så svevende at jeg er usikker på nytteverdien. Jeg mistrives ofte i større grupper, spesielt om man bare skal småprate, så jeg er ikke så glad i type bursdager og bryllup. Går lettere med alkohol, forsåvidt.

[Gjest Løkky]

Skal vi se... 3 som står meg virkelig nære. De kan jeg fortelle alt til.
Vært gjennom både tykt og tynt. Hu ene bor mange mil unna, men hun har vært der lengst og vi kjenner hverandre best.

[Gjest Belle âme]

Siden du snakker om at du er del av en gjeng, vil jeg anta at du er ekstrovert? Er det sånn at du kan være sammen med hver enkelt av de 15 i gjengen alene? Eller er noen nærmere venn enn andre, men som regel er dere  flere sammen når dere møtes? 

Foretrekker du å være to sammen eller helst mange sammen? 

Anonymkode: c5a08...3de

Eg kan være med alle 15 aleine, men det jo sjølvsagt gøyare å være alle, sjølv om dey blir utrulig slitsomt i lengda, munndiaré alle i hop. Av dei 2 nærmaste trivast eg veldig godt å berre være med dei, vi trenger aldri å være fleire. Vi har det veldig gøy i lag. 

[AnonymBruker]

Har tre stk jeg annser som venner, og en haug av bekjente ("venner" som har vist seg å baksnakke, stjele fra meg, knulle samme fyr jeg holder på med osv) .
ingen som vet alt om meg, savner hun jeg hadde som bestevenn i tenårene som jeg kunne prate med alt om.

Anonymkode: f015a...f65

[Anoia]

Nærmest har jeg mannen min, og en venninne fra hjembyen min som jeg treffer sjeldent men jeg kan snakke om absolutt alt med. Pluss lillesøsteren min som kanskje kjenner meg bedre enn noen annen. Disse kan jeg slappe fullstendig av med på tomannshånd.

Så har jeg en krets med gode venner som jeg treffer fra tid til annen og som jeg kan snakke om alt mulig rart med, men som jeg ikke slipper helt innpå meg. Kretsen er på en måte delt i to, der jeg deler den ene siden med mannen min, mens den andre er mer separat og som jeg har truffet pga felles interesser. Ser enkelte av dem ca hver uke pga felles aktiviteter. Greier ikke helt å slappe av med disse på tomannshånd, men jeg er glad i dem, og elsker å henge med dem i små grupper.

Så har jeg en stor krets av bekjente som jeg aldri tar kontakt med på eget initiativ, men hvis jeg møter dem på byen slår jeg meg ned med dem og vi har det hyggelig sammen.

Jeg er per definisjon introvert, og synes det er helt himmelsk å tilbringe dagevis mutters alene, men under de rette forholdene er jeg kjempesosial og sprudlende.

[AnonymBruker]

Flere her som sier de ikke har noen nær venn, men har mange bekjente. Venner forsvinner inn i parforhold eller nye vennskap etter f.eks studietid, flytting og annet. Dette lyder veldig kjent. Også det med savnet av å ha noen der som er mer enn en bekjent. 

Hva tenker dere (som er i denne situasjonen)  om dette med vennskap? Sier dere dere fornøyd med at man nå har kun bekjente, eller prøver dere å finne nye venner? Jeg synes det er vanskelig å bli mer enn bare bekjente, kollegaer o.l i voksen alder. De fleste har nok med seg selv, særlig om de har familie som krever mye tid. I tillegg har jeg lagt merke til at mange setter det høyere å bruke tid på større selskaper (av slaget som ikke er feiringer, familiesammenkomster o.l) med mange mennesker, enn å bruke en times tid over en kaffe med en enkelt person. Hvordan blir man ordentlig kjent da? Man har jo kun oppmerksomheten til hver enkelt person noen få minutter før man mingler videre og small takler videre, i alkoholpåvirket tilstand oftest. For meg blir det ikke venner av sånt. Hva gjør dere for å komme et skritt lenger uten at den andre føler den må sette av masse tid til en fremmed? 

Litt videretenking fra opprinnelig spørsmål her, men det er min tråd, så jeg styrer den dit jeg vil. Andre avsporinger er lov! 

 

 

Anonymkode: c5a08...3de

[Chizue]

Dette er en ny type vennskap for meg. Velger du ikke selv hvem du vil være venn og ha kontakt med? Du får det til å høres ut som du vil treffe dem, men de ikke vil treffe deg? Er de da virkelig dine venner? Og hvordan klarer de å klore seg fast i deg om du ikke lar dem? 

Anonymkode: c5a08...3de

Jeg velger jo selv..
Men...
Det er så vanskelig å forklare, jeg har hatt ei slik siden ungdomsårene.. Det er først når det er gått flere år og hvor denne personen skriver "Hei, lenge siden sist, ser du er i X vi må møtes! :D Har du fri på fredag, kl 13? Hadde vært så kos! :D" -Joda, møtes kl 13, ved X da?" Så står jeg utenfor møteplassen fra 13, kanskje klokka blir 13.15.. Personen kommer ikke..Venter litt til, sender en melding får svar "Er der snart, trafikk ute!" venter ett kvarter til...Ringer de...Personen tar ikke opp telefonen eller telefonen blir avslått...Og kl 14 så drar jeg selv uten å si noe...

Får kanskje en melding 1 time etterpå f.eks. kl 15. "Hallo hvor er du?? Jeg har ventet driiitlenge på deg!!"-Er hjemme, prøvde å ringe, du tok ikke telefonen ei heller ringte du meg opp igjen...Jeg dro hjem...

Eller får melding "Sorry, men noe kom opp...Møtes en annen dag?"

Har ei "venninne" som er slik... Vi var nesten naboer som tenåringer også, altså det tok henne 5 minutter og gå til meg.
Hun spurte om å komme på besøk, jeg sa ja... Hun kom aldri...Eller hun var på besøk, men sa "Jeg må bare hjem å hente noe, kommer snart tilbake/Mamma vil meg noe, kommer snart tilbake" -30min senere, sender en melding "Kommer du snart?"-Ja jeg er snart på tur.....
Personen kommer ikke i det hele tatt...


Jeg har slettet henne X antall ganger fra facebook, jeg har blokkert flere nummer fra henne, men hun fikser seg bare nytt mobilnummer og sender meg melding.. Jeg har fikset meg nytt mobilnummer, men hun får tak i det nummeret likevel, fordi vi har så mange felles venner.

Jeg har prøvd å ikke ha kontakt med henne de siste årene...
Men likevel så skjer det en og annen gang "Er så lenge siden sist, finne på på noe??"-Når jeg sier ok, så har jeg alltid en til plan i bakhodet i tilfelle hun ikke møter opp...og 99% av gangene så kommer hun ikke...Og unnskyldningene er alltid det samme.



Det er som jeg sier da, de klorer seg fast i deg, de svirrer rundt deg som fluer, men du blir bare ikke kvitt de.

 

[annebanane]

Vil si jeg har 2 veldig nære venner jeg kan fortelle så og si alt til. Så har jeg kanskje rundt 4-6 gode venner. Til slutt har jeg en hel haug med venner/bekjente som jeg stort sett bare er med i en større gjeng, studiesammenheng, smalltalker kort med om vi møtes, eller som bor så langt borte at vi har mistet litt av båndet vi hadde. 

Jeg er stort sett en sosial introvert.

[AnonymBruker]

Jeg er introvert. Jeg har ingen jeg kan snakke med "alt" om, som virkelig kjenner meg osv. Har ei søster som er til å stole på, og som stiller opp når det er noe, men vi bor langt fra hverandre og snakkes sjelden. Føler at jeg ikke vil "bry" henne.

Har vært sammen med kjæresten i snart ett år. Han er den jeg har mest kontakt med nå, men vi er ikke like "bestevenner" som jeg var med eksen. Ennå, håper vi blir..

Og så er det et par bekjente/venninner jeg ikke kjenner så godt ennå, men føler jeg kan snakke med om det meste. Ellers er de jeg har kontakt med bekjente. Vi besøker hverandre, vi kan shoppe eller gå på kino sammen, men disse snakker jeg ikke særlig personlig/privat med.

Anonymkode: cf790...338

[Gjest ISeeYouCreep]

.

 

Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Ingen aktive vennskap. Et par bekjente som jeg tar noen øl med en sjelden gang.

Anonymkode: ac0fe...71a

[AnonymBruker]

Bortsett fra mannen min, som er min beste venn, har jeg i grunn bare to venner for tiden, kanskje 3 (men den ene har jeg bare hengt med alene 1 gang) De to er jeg svært dårlig til å ta kontakt med, men jeg har kjent de i snart 20 år og de stiller alltid opp. 

Jeg hadde 3 venner til. 1 som bor ikke så langt unna men som jeg ikke har hengt med alene på noen år. Jeg har i det siste invitert henne til meg ved to anledninger, men hun har ikke kommet. I tillegg hadde jeg to venninner som har flyttet langt bort, og som jeg i grunn har mistet kontakten med, og ei venninne som alltid har bodd langt unna, men som jeg ikke har hatt "ork" til å treffe de gangene vi har vært i samme by... 

Ellers har jeg en del bekjente, mest par som jeg henger med sammen med mannen. 

Er nok introvert. 

Anonymkode: 3562f...68b