Kommer man egentlig noen gang over sin første kjærlighet?

[Gjest Redd456]

I 2010 fant jeg min første store kjærlighet, dette endet 3 år senere. Jeg har drømt om han siden!

Jeg falt for en annen i 2014, men jeg hadde alltid min første kjærlighet på tankene. Jeg har innsett att vi bare er venner, siden begge hadde andre kjærester, men jeg føler forsatt en fantastisk kjemi mellom oss når vi prater, vi er rett å slett sjelevenner og det vet vi begge. Jeg har aldri vert utro på en fysisk måte, men følte meg råtten og stygg siden jeg hadde følelser for min ex når jeg var i et forhold. Til slutt måtte jeg avslutte forholdet, fordi jeg ikke klarte å leve med 2 gutter på tankene hele tiden, og siden det ikke var rettferdig for min daværende kjæreste. Jeg grubler hver natt på om jeg kommer til å ende opp med min første kjærlighet, men dette går meg på nervene! Han er ikke singel og jeg vil komme meg videre, uten følelser for han ettersom han er i et fast forhold.

Er det mulig å elske 2 forskjellige personer på samme tid? Og til dere med litt ærfaring, kommer man noen gang over sin første kjærlighet?

 

 

[Gjest supernova_87]

Det er definitivt mulig å komme over! Det første steget er å bryte ALL kontakt.

[AnonymBruker]

Min første kjærlighet kom jeg over for lengst. Men min store kjærlighet vil jeg alltid ha med meg, men jeg klarer likevel å elske han jeg er sammen med nå. På en annen måte.

Anonymkode: 96a0a...f35

[Gjest Blomsterert]

I 2010 fant jeg min første store kjærlighet, dette endet 3 år senere. Jeg har drømt om han siden!

Jeg falt for en annen i 2014, men jeg hadde alltid min første kjærlighet på tankene. Jeg har innsett att vi bare er venner, siden begge hadde andre kjærester, men jeg føler forsatt en fantastisk kjemi mellom oss når vi prater, vi er rett å slett sjelevenner og det vet vi begge. Jeg har aldri vert utro på en fysisk måte, men følte meg råtten og stygg siden jeg hadde følelser for min ex når jeg var i et forhold. Til slutt måtte jeg avslutte forholdet, fordi jeg ikke klarte å leve med 2 gutter på tankene hele tiden, og siden det ikke var rettferdig for min daværende kjæreste. Jeg grubler hver natt på om jeg kommer til å ende opp med min første kjærlighet, men dette går meg på nervene! Han er ikke singel og jeg vil komme meg videre, uten følelser for han ettersom han er i et fast forhold.

Er det mulig å elske 2 forskjellige personer på samme tid? Og til dere med litt ærfaring, kommer man noen gang over sin første kjærlighet?

 

 

Vi er ulike som mennesker der.Tok år før han var ute av tankene mine,men jeg satt ikke hjemme og sørget.Jeg levde et liv,og hadde romanser(gammeldags ord,men liker det:-)

Ser han enda,på netet,men ingen sorg nå altså.Bare et godt og verdifullt minne.Han var en del i lokalavisa med et par venner fordi de var i et ganske bra band(lokalt,hehe),og gikk for å være noen "rocka ramp".Men han passet på meg.Ordentlig,bla nektet han meg alkohol,han holdt upassende folk unna,og han fulgte meg ALLTID hjem :-)

Jeg var femten,han 18.

Så dro de til London,og jeg var knust i to hele år! Au asså.

Men det kom ny kjærlighet :-) Det gjør som regel det.Men en lykkelig første-kjærlighet har et hjørne i hjertet alltid.Og,det er som det skal være :-)

[Onar]

I 2010 fant jeg min første store kjærlighet, dette endet 3 år senere. Jeg har drømt om han siden!

Jeg falt for en annen i 2014, men jeg hadde alltid min første kjærlighet på tankene. Jeg har innsett att vi bare er venner, siden begge hadde andre kjærester, men jeg føler forsatt en fantastisk kjemi mellom oss når vi prater, vi er rett å slett sjelevenner og det vet vi begge. Jeg har aldri vert utro på en fysisk måte, men følte meg råtten og stygg siden jeg hadde følelser for min ex når jeg var i et forhold. Til slutt måtte jeg avslutte forholdet, fordi jeg ikke klarte å leve med 2 gutter på tankene hele tiden, og siden det ikke var rettferdig for min daværende kjæreste. Jeg grubler hver natt på om jeg kommer til å ende opp med min første kjærlighet, men dette går meg på nervene! Han er ikke singel og jeg vil komme meg videre, uten følelser for han ettersom han er i et fast forhold.

Er det mulig å elske 2 forskjellige personer på samme tid? Og til dere med litt ærfaring, kommer man noen gang over sin første kjærlighet?

 

 

bryte kontakten minimum i x tid. Ellers kommet du deg aldri videre

[AnonymBruker]

Komme over, ja, Glemme nei.

Anonymkode: 8fe8e...155

[Belima]

Har aldri glemt min store kjærlighet, enda det er tilbake til 1967! Jeg måtte flytte sammen med foreldrene mine i 1968, så der forsvant han med stor H.
Vi ble etter hvert gift på hver vår side, men vi vet begge to at vi aldri har glemt hverandre. Vi har møtt hverandre en gang i blandt siden den gangen hos søsteren hans og vi begge vet hva vi føler for hverandre etter så mange år.

[Gjest Blomsterert]

Har aldri glemt min store kjærlighet, enda det er tilbake til 1967! Jeg måtte flytte sammen med foreldrene mine i 1968, så der forsvant han med stor H.
Vi ble etter hvert gift på hver vår side, men vi vet begge to at vi aldri har glemt hverandre. Vi har møtt hverandre en gang i blandt siden den gangen hos søsteren hans og vi begge vet hva vi føler for hverandre etter så mange år.

Ja,det tror jeg på.Så lurer jeg på om det er mulig i dag? Å oppleve første kjærligheten sånn? Vi er blitt mer overfladiske sånn sett.Nå er de ff før første forelskelse.For meg høres det nitrist ut,men det er sånn det blir i våre mer voksne hoder etterhvert "det var bedre før" ;-D

 

[AnonymBruker]

Min store kjærlighet er ikke det samme som min første. Min første kom jeg fort over med min store kjærlighet. Men han kommer jeg aldri over. Jeg har hatt en del sex, søndagskjærste osv. Men jeg husker bare ting vi gjort, ikke så mye selve personene. Ikke noe jeg angrer på, men synes ikke det har gitt meg så veldig mye egentlig heller. Så ja, skjønner hva du mener, du som skrev, stakkars de unge i dag. For det gir ikke det båndet å ha sex m andre som det gir å bli kjent med noen først.

Anonymkode: 1fb6b...c6d

[AnonymBruker]

Som andre skriver, glemmer aldri men har kommet over.

Jeg var forelsket i en gutt fra jeg var 13 år. Vi ble sammen da jeg var 17. Var delvis sammen i flere år, men han distanserte seg i perioder. Jeg forsto ikke hvorfor fordi vi hadde det så fantastisk bra sammen på alle måter. Til slutt ble han sammen med en annen jente og hun ble fort gravid. Etter det kuttet jeg kontakten helt. Jeg tenkte fortsatt på han, men klarte å gå videre. Det jeg tenkte mest på var hvorfor det ikke ble oss. Han var jo så forelsket i meg og vi hadde det så bra sammen. Først for et par år siden fikk jeg et svar. For første gang siden vi var sammen traff jeg tilfeldigvis på foreldrene hans. Da fortalte moren hans meg at broren hans også hadde vært forelsket i meg, at de vært en del drama mellom dem på grunn av meg. Jeg ble sjokkert for jeg hadde aldri forstått at broren hans hadde slike følelser for meg. På en måte var det trist, men samtidig var deg godt å få en forklaring på hvorfor han distanserte seg fra meg den gangen. Det gjorde det lettere å tenke på han bare som et godt minne da jeg forsto hvorfor han valgte som han gjorde. Jeg klarte på en måte å avslutte tenkingen og grublingen da jeg fikk svarene jeg hadde grublet på så lenge. Jeg trengte en avslutning og den fikk jeg til slutt. 

Anonymkode: c3363...0be

[Perelandra]

Første kjæreste eller første store forelskelse?

Fra jeg var i slutten av tenårene og til begynnelsen av 20-årene var jeg veldig forelska i en jeg gikk på skole sammen med. Til sammen varte forelskelsen i ca. 4 år. Dessverre var jeg for sjenert, og hadde for dårlig selvtillit til å vise min interesse. Nå er det over tjue år siden sist vi møttes, men jeg har aldri greid å glemme han helt. Det hender jeg drømmer om han fortsatt. Jeg skulle gjerne ha visst hvor han bor og hva han gjør nå som godt voksen mann. Navnet hans er veldig vanlig så det nytter ikke å google, men hvis jeg virkelig ville tatt kontakt kunne jeg nok ha klart det via felles kjente fra skolen.

Min første kjæreste derimot, har jeg forlengst kommet over. Jeg ønsker han alt godt, og håper han har det bra, men det er ikke aktuelt å ha noen kontakt. Jeg gjorde det slutt for 16 år siden, og vi har ikke møttes siden. Vi hadde litt telefonkontakt det første halvåret, men etter hvert var det ikke naturlig å fortsette kontakten. Etter han var jeg singel i mange år inntil jeg møtte min nå avdøde kjæreste.

[AnonymBruker]

vi er rett å slett sjelevenner og det vet vi begge.

Jeez, please. Hvorfor er dere ikke sammen da..?

Anonymkode: 166fc...380

[AnonymBruker]

Jeg trodde ikke at jeg skulle kommer over min første kjærlighet. Den var jo så sterk...Men jeg er faktisk over han fullstendig nå. 

 

Det er verre med de jeg gikk glipp av mens vi var sammen... Brutalt men sant - det er de jeg lengter mer etter på den måten, han der ene som slapp unna fordi jeg var i et forhold. Og ja, kjærligheten med han jeg var sammen med var STERK.

Anonymkode: a90fd...177

[Nøste~]

Min første og største kjærlighet var gjennom et spill .... har enda ikke kommet over han, enda vi ikke engang var "kjærester" Vet ingenting om han. Merkelig? Ja.

[AnonymBruker]

Tror ikke det spiller noen rolle om den er den første eller den femte kjærligheten. Noen mennesker bare setter utrolig sterke spor i deg, og de etterlater seg et sår i hjertet ditt når de forsvinner. Kall det sjelevenner eller hva du vil. Noen møter en sånn person som veldig ung, andre møter en sånn person når de er førti. Det er nok litt tilfeldig.

For meg var ikke den første kjæresten min så spesiell. Det var intenst mens det sto på, og det var hulkegrining i dagesvis da det ble slutt, men etterhvert glemte jeg ham helt. Det handlet nok mer om spenningen ved å være forelsket, enn om personen i seg selv. 

Men jeg glemmer aldri ham jeg var sammen med fra jeg var 24 til jeg var 27. Nå er jeg 32, og tenker fremdeles på ham. Selv om jeg har hatt minimalt med kontakt med ham de siste årene, får jeg fremdeles hjertebank om noen nevner navnet hans. Kjemien, tiltrekningen og fortroligheten mellom oss var helt unik. Dessverre skjedde det noen ting som gjorde at vi gikk fra hverandre, og han har barn med en ny dame nå. Jeg lever godt, har ny samboer og barn på vei, og sitter ikke og sørger - men glemme? Nei, det skjer nok aldri.

Anonymkode: 69974...4c7

[AnonymBruker]

6 år var vi sammen, bruddet var det hardeste jeg har gått gjennom. Tenker på han av og til, men aldri på en romantisk måte. Mer sånn at jeg tenker "hva tenkte vi egentlig på?" Ellers..aldri. Helt over han. 

Anonymkode: 82f71...e3c

[Gjest nicecar]

Yup!

[AnonymBruker]

Dere mååå se filmen "the best of me"! Det får meg til å tenke på min første kjærlighet.... 

Anonymkode: a71c4...c31

[OPIgirl]

Komme over, ja, Glemme nei.

Anonymkode: 8fe8e...155

Komme over, ja, glemme ja ☺

[AnonymBruker]

Ja, det gjør man med størst sannsynlighet. Det tok et halvt års tid for meg å komme ordentlig over han, samtidig som jeg ikke har tenkt noe på han etter dette. 

Det kan virke tøft og vanskelig i starten,  hvor vedkommende er i tankene eller drømmene, men det glir sakte men sikkert bort etterhvert som tiden går. Du kommer deg videre, og er heldig som har gode tanker om han i ettertid. Ikke alle som kan smile over gode minner med første kjæreste. 

Anonymkode: 910a7...219