Gud sviktet, og forsvant fra hjertet mitt :-(

[Gjest Anonymous]

Emera sier: Det er ikke unormalt å føle at Gud er langt unna når livet butter imot. Tvert imot, det er menneskelig!

I slike situasjoner er det slett ikke sikkert at det hjelper det minste å treffe andre kristne som strør om seg med bibelsitater om å ikke bekymre seg.

Syntes nesten det begynner å bli ganske komisk. Bli voksen selv da. Hvem sier at debatt starter har godt av det eller ikke har godt av det å være sammen med krisetne? Og hvem sier at andre kristne strør bibelsitater fordi jeg nevnte noe som jeg opplevde var en oppmuntring for meg? Flink til å gre alle under en kam hører jeg. På tide å følge med på hva som står skrevet.

[Gjest Emera]

Emera sier: Det er ikke unormalt å føle at Gud er langt unna når livet butter imot. Tvert imot, det er menneskelig!

I slike situasjoner er det slett ikke sikkert at det hjelper det minste å treffe andre kristne som strør om seg med bibelsitater om å ikke bekymre seg.

Syntes nesten det begynner å bli ganske komisk. Bli voksen selv da. Hvem sier at debatt starter har godt av det eller ikke har godt av det å være sammen med krisetne? Og hvem sier at andre kristne strør bibelsitater fordi jeg nevnte noe som jeg opplevde var en oppmuntring for meg? Flink til å gre alle under en kam hører jeg. På tide å følge med på hva som står skrevet.

Vet du, det jeg skrev om din nedlatenhet bekrefter du med glans! Ser du det ikke selv?

Jeg begynner å undres på hvor gammel du er...

Det jeg skrev var en annen synsvinkel på det med nærhet til Gud, for å komme tilbake til trådens tema. Jeg synes det er altfor mange kristne som mener at troskriser løses på den måten du beskriver.

Og mitt poeng var at det er slett ikke alltid det hjelper med bibelsitater, bønn, bønn, BØNN og desperat lovsynging! Ta det fra en som har prøvd den metoden. For noen passer sikkert din metode, for andre min, for andre igjen kanskje noe helt annet.

Vi er forskjellige, slik jeg også skrev i mitt første innlegg.

Og jeg tror Gud lar oss få den tid vi trenger til å finne veien vår.

Ikke alle kan finne den veien gjennom "fantastiske opplevelser." Den trauste hverdagstroen er ofte nok for mange. Den jevne troen uten de store "opplevelsene."

Jeg håper at det jeg skrev kan være til trøst for trådstarter, og det er viktig for meg å formidle at livskrise og troskrise ofte går hånd i hånd. Det er helt normalt!

At du latterliggjør mine innlegg sier, som jeg har nevnt, temmelig mye om deg! Det står jeg ved!

Og hvis det skal være noen vits i å fortsette denne debatten, håper jeg du kan være mer saklig i dine svar.

[Gjest Anonymous]

hvem er det som er nedlatende, og til det du kommenterte under vil jeg svare med at jeg er gamlere enn du selv tror jeg er. At du ikke har opplevd Gud sånn det begynner jeg å ha stor forståele for. Gjør noe med holdningen din. Men vi må bare respektere hverrandre for at vi har forskjellige opplevelser. Og jeg har ikke påstått at fordi jeg opplevde Gud slik, så er det ikke et fasit svar for alle.

Og når du selv kommenterer inneleggene, så ikke forvent noe annet. Vi er nå enige i en ting, vi er uenige. Og vist du innbiller deg at jeg latterlig gjør dine innlegg, fordi jeg kommer med mine meninger om opplevelser, så se på deg selv først.

LES INNLEGGET MITT BEDRE NESTE GANG, FØR DU KOMMENTERER INNLEGGET. Jeg fortalte om mine opplevelser, og har overhode ikke PÅSTÅTT det DU påstår jeg har gjort. HELT ALVORLIG TALT.

[Gjest Filur]

Dette er like respektløst som "frelste" kristne.

Gudstro handler ikke om farssubstitutt og barnslighet.

Nåda? Omtaler dere ikke "Sjefen" som Far og står det ikke noe om at; Uten at I blir som barn igjen skal i ikke komme inn i Guds rike?

[Gjest Hillary..]

Nåda? Omtaler dere ikke "Sjefen" som Far og står det ikke noe om at; Uten at I blir som barn igjen skal i ikke komme inn i Guds rike?

Kristne gjør det. Gudstro er ikke alltid kristen!

Jeg tror ikke alltid de som ikke er troende tenker så mye selv. De er vel avhengige av for eksempel vitenskapen, tenker jeg.

[Gjest Emera]

hvem er det som er nedlatende' date=' og til det du kommenterte under vil jeg svare med at jeg er gamlere enn du selv tror jeg er. At du ikke har opplevd Gud sånn det begynner jeg å ha stor forståele for. Gjør noe med holdningen din. Men vi må bare respektere hverrandre for at vi har forskjellige opplevelser. Og jeg har ikke påstått at fordi jeg opplevde Gud slik, så er det ikke et fasit svar for alle.

Og når du selv kommenterer inneleggene, så ikke forvent noe annet. Vi er nå enige i en ting, vi er uenige. Og vist du innbiller deg at jeg latterlig gjør dine innlegg, fordi jeg kommer med mine meninger om opplevelser, så se på deg selv først.

LES INNLEGGET MITT BEDRE NESTE GANG, FØR DU KOMMENTERER INNLEGGET. Jeg fortalte om mine opplevelser, og har overhode ikke PÅSTÅTT det DU påstår jeg har gjort. HELT ALVORLIG TALT

Når du ler av meg (din bruk av smilyer) kan du ikke vente å bli tatt alvorlig! Du skrev jo selv at "dette begynner å bli komisk...

Du framstår som et svært umodent menneske. Og du opptrer veldig respektløst overfor både trådstarter og meg.

[Gjest Emera]

Og forøvrig tenker jeg ikke å si mer i denne tråden. Det er meningsløst at den skal få utvikle seg til en ren krangel.

[Gjest Filur]

Kristne gjør det. Gudstro er ikke alltid kristen!

Jeg tror ikke alltid de som ikke er troende tenker så mye selv. De er vel avhengige av for eksempel vitenskapen, tenker jeg.

Neivel Hillary! Ikke vet jeg noe om hvilke guder du forholder deg til, men gikk vel egentlig ut fra at det var kristendommen vi var inne på her i denne tråden.

[Gjest Filur]

Kristne gjør det. Gudstro er ikke alltid kristen!

Jeg tror ikke alltid de som ikke er troende tenker så mye selv. De er vel avhengige av for eksempel vitenskapen, tenker jeg.

Neivel Hillary!

Ikke vet jeg noe om hvilke guder du forholder deg til, men gikk ut fra at det var kristendommen vi berørte her i denne tråden.

[Gjest gjest1]

Jeg tror at alle troende ber for sine kjære under sykdom og alvorlige situasjoner. Til og med de ikke-troende gjør det.

har han da sviktet dersom han ikke "redder" alle disse menneskene fra å dø?

Skal alle mennesker som det blir bedt for i en gitt situasjon ha evig liv?

Faller ikke det på sin egen urimelighet?

Jeg er ikke hva jeg vil kalle en kristen selv, men mine erfaringer er at alt som skjer gir meg nyttige erfaringer som jeg kan ta med meg videre.

Det har stormet ganske mye i livet mitt etter at jeg ble voksen og fikk barn, med både en fraværende mann som heller satt på puben med gutta enn å være far, for så å dø etter tretten år og la meg være alene igjen, adferdsproblemer i skolen med eldstemann, depresjoner på nummer to og adferd og dop med nummer tre. Jeg sliter som pokker med økonomi og ansvar for disse tre alene, men jeg skylder ikke på gud. Ei heller blir jeg sint på ham for at han ikke hjelper meg. Alt som skjer i livet mitt er på å forme meg som person, og jeg synes selv jeg er blitt ganske klok og vis på mine gamle dager og jeg ville ikke vært en eneste opplevelse foruten. I ettertid.

Jeg opplever også at dersom jeg blir oppsagt eller ikke får jobben jeg søker på, så er det fordi det dukker opp noe annet og bedre rundt neste hjørne. Det stemmer alltid.

Man kan ikke sette seg ned å sutre fordi om livet går en i mot fra tid til annen. De kjedeligste menneskene jeg vet om er de som aldri har hatt problemer i livet sitt, for de får så flat personlighet.

Tenk på alle de menneskene som lever i flyktningeleire, i krig og/eller sult. Alle de som mister barna sine i disse situasjonene. Tenk på alle de barna som mister foreldrene sine og blir sittende alene igjen.

Så skal vi sitte her i Norge, hvor vi tross alt har det veldig godt, og bli sinte og sure på gud fordi vi mister en vi glad i?

Skamme seg!

[Gjest Filur]

Jeg tror at alle troende ber for sine kjære under sykdom og alvorlige situasjoner. Til og med de ikke-troende gjør det.

har han da sviktet dersom han ikke "redder" alle disse menneskene fra å dø?

Skal alle mennesker som det blir bedt for i en gitt situasjon ha evig liv?

Faller ikke det på sin egen urimelighet?

Jeg er ikke hva jeg vil kalle en kristen selv, men mine erfaringer er at alt som skjer gir meg nyttige erfaringer som jeg kan ta med meg videre.

Det har stormet ganske mye i livet mitt etter at jeg ble voksen og fikk barn, med både en fraværende mann som heller satt på puben med gutta enn å være far, for så å dø etter tretten år og la meg være alene igjen, adferdsproblemer i skolen med eldstemann, depresjoner på nummer to og adferd og dop med nummer tre. Jeg sliter som pokker med økonomi og ansvar for disse tre alene, men jeg skylder ikke på gud. Ei heller blir jeg sint på ham for at han ikke hjelper meg. Alt som skjer i livet mitt er på å forme meg som person, og jeg synes selv jeg er blitt ganske klok og vis på mine gamle dager og jeg ville ikke vært en eneste opplevelse foruten. I ettertid.

Jeg opplever også at dersom jeg blir oppsagt eller ikke får jobben jeg søker på, så er det fordi det dukker opp noe annet og bedre rundt neste hjørne. Det stemmer alltid.

Man kan ikke sette seg ned å sutre fordi om livet går en i mot fra tid til annen. De kjedeligste menneskene jeg vet om er de som aldri har hatt problemer i livet sitt, for de får så flat personlighet.

Tenk på alle de menneskene som lever i flyktningeleire, i krig og/eller sult. Alle de som mister barna sine i disse situasjonene. Tenk på alle de barna som mister foreldrene sine og blir sittende alene igjen.

Så skal vi sitte her i Norge, hvor vi tross alt har det veldig godt, og bli sinte og sure på gud fordi vi mister en vi glad i?

Skamme seg!

Du representerer nettopp de som har "flyttet mentalt" hjemmefra og ser livet i hvitøyet. Et ambivalent forhold til begrepet Gud har vi nok alle mer og mindre når det virkelig røyner på, men å ta ansvar sjøl slik som du skisserer., det står det respekt av.

Ønsker deg alt godt i fremtiden.

[Aida]

Jeg tror at alle troende ber for sine kjære under sykdom og alvorlige situasjoner. Til og med de ikke-troende gjør det.

har han da sviktet dersom han ikke "redder" alle disse menneskene fra å dø?

Skal alle mennesker som det blir bedt for i en gitt situasjon ha evig liv?

Faller ikke det på sin egen urimelighet?

Jeg er ikke hva jeg vil kalle en kristen selv, men mine erfaringer er at alt som skjer gir meg nyttige erfaringer som jeg kan ta med meg videre.

Det har stormet ganske mye i livet mitt etter at jeg ble voksen og fikk barn, med både en fraværende mann som heller satt på puben med gutta enn å være far, for så å dø etter tretten år og la meg være alene igjen, adferdsproblemer i skolen med eldstemann, depresjoner på nummer to og adferd og dop med nummer tre. Jeg sliter som pokker med økonomi og ansvar for disse tre alene, men jeg skylder ikke på gud. Ei heller blir jeg sint på ham for at han ikke hjelper meg. Alt som skjer i livet mitt er på å forme meg som person, og jeg synes selv jeg er blitt ganske klok og vis på mine gamle dager og jeg ville ikke vært en eneste opplevelse foruten. I ettertid.

Jeg opplever også at dersom jeg blir oppsagt eller ikke får jobben jeg søker på, så er det fordi det dukker opp noe annet og bedre rundt neste hjørne. Det stemmer alltid.

Man kan ikke sette seg ned å sutre fordi om livet går en i mot fra tid til annen. De kjedeligste menneskene jeg vet om er de som aldri har hatt problemer i livet sitt, for de får så flat personlighet.

Tenk på alle de menneskene som lever i flyktningeleire, i krig og/eller sult. Alle de som mister barna sine i disse situasjonene. Tenk på alle de barna som mister foreldrene sine og blir sittende alene igjen.

Så skal vi sitte her i Norge, hvor vi tross alt har det veldig godt, og bli sinte og sure på gud fordi vi mister en vi glad i?

Meget godt innlegg, mysan.

Jeg tenkte å skrive litt om hvordan jeg ser på Gud (jeg er ikke kristen), og ikke minst om hvordan jeg tenker dersom jeg setter meg i bønn; men mysan får frem poengene så godt her, at jeg tror jeg lar være.