Til dere som holder sammen for barnas skyld, eller vurderer å gjøre det, pg til dere som skal skilles.

[AnonymBruker]

"82 prosent av skilsmissebarn vil ikke at foreldre skal holde sammen «for barnas skyld» - Mange par kommer til et familievernkontor når det ikke er så mye forhold igjen å redde.

(Dagbladet:) Det britiske statstikkfirmaet ComRes har nylig publisert en studie om barn og unge i skilsmisser. Den viser at 82 prosent av de undersøkte barna - i alderen 14 - 22 år - mener det er bedre om foreldrene skiller seg i stedet for å forbli gift «for barnas skyld». Dette skriver The Guardian.

Ett av skilsmissebarna i studien mente at det er det bedre å skilles før uvennskap og uvilje overfor partneren har festet seg. 514 unge deltok i undersøkelsen, alle i aldersgruppen 14 - 22 år. Alle hadde erfaring med at foreldrene skilte seg, eller at foreldres langvarige forhold ble avsluttet. 88 prosent av undersøkelsens deltakere mente at det var viktig at barna ikke måtte velge mellom foreldrene.
 

 

- Mange venter for lenge

Trine Eikrem, psykolog og leder på Enerhaugen familievernkontor, mener at resultatene fra studien også kan være gjeldende for norske skilsmissebarn.

- Vi ser at foreldre prøver å holde sammen så godt de kan når de har barn, fordi det å gå fra hverandre er sistevalget når man har en familie. Jeg tror mange kjenner på nederlagsfølelsen, men veldig mange par kommer for sent til familievernskontorene. De kommer først når det ikke er så mye forhold igjen å redde, sier Eikrem til Dagbladet.
(...) 

http://www.dagbladet.no/2015/11/25/nyheter/skilsmisse/barn/familie/skilsmissebarn/42076946/

 

Det er mange viktige og kloke ord i denner artikkelen, mener jeg

 

Anonymkode: 12206...077

 

Artikkelsitat forkortet.

Tekola, admin.

Endret 26. november 2015 av Tekola

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt jeg, finnes mye forskning på det motsatte også, og jeg har ingen tro på at det å bli sendt frem og tilbake som pakkepost er det beste fort barna... I hvertfall ikke de minste.

 

Ekteskapet vårt er dødt, men vi holder sammen fordet. Vi er sikkre på at det er det beste for alle. Ingene av oss har økonomisk mulighet til å klare oss alene uansett, og da vi giftet oss lovet vi hverandre evig trosskap, så da må det jo bli slik da. Man bryter jo ikke løfter! Hva skal liksom barna lære av det? Når de i alle andre tilfeller lærer at man skal holde det man lover....

Anonymkode: 9580f...5eb

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt jeg, finnes mye forskning på det motsatte også, og jeg har ingen tro på at det å bli sendt frem og tilbake som pakkepost er det beste fort barna... I hvertfall ikke de minste.

 

Ekteskapet vårt er dødt, men vi holder sammen fordet. Vi er sikkre på at det er det beste for alle. Ingene av oss har økonomisk mulighet til å klare oss alene uansett, og da vi giftet oss lovet vi hverandre evig trosskap, så da må det jo bli slik da. Man bryter jo ikke løfter! Hva skal liksom barna lære av det? Når de i alle andre tilfeller lærer at man skal holde det man lover....

Anonymkode: 9580f...5eb

Takk for svar!

Det finnes jo ingen fasit som blir rett for alle, og mennesker og relasjoner og omstendigheter er forskjellige.

Lever du og din ektefelle sammen som gode venner, og er dere oppriktig glad i hverandre selv om ekteskapet er dødt som du forteller?

Har dere en god tone dere i mellom?

Anonymkode: 12206...077

[AnonymBruker]

Enig i dette. Påtvunget samboerskap og påtvunget 50/50 er det verste. 

 Hilsen skilsmissebarn.

Anonymkode: 52641...5d4

[AnonymBruker]

Vi holder også sammen for barnas skyld. Vi er venner, men ikke kjærester. Det funker fint for oss. I forhold til denne undersøkelsen syntes det blir veldig feil å spørre barn om de ønsker at foreldrene skal holde sammen for deres skyld. Det blir jo som å spørre barna 'ønsker du å være skyld i at mamma og pappa ikke er lykkelige?' De må jo heller finne barn av par som har holdt sammen for barnas skyld og så spørre barna om de gar hatt en god oppvekst, eller om de hadde ønsket å være skilsmissebarn isteden.

Anonymkode: 8c46a...d72

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Det finnes jo ingen fasit som blir rett for alle, og mennesker og relasjoner og omstendigheter er forskjellige.

Lever du og din ektefelle sammen som gode venner, og er dere oppriktig glad i hverandre selv om ekteskapet er dødt som du forteller?

Har dere en god tone dere i mellom?

Anonymkode: 12206...077

Ja det gjør vi. Tror faktisk ikke barna merker noe som helst.

Vi samarbeider bra, er gode venner, krangler aldri når barna er hjemme.

Så for min del, er problemet mest at jeg savner en kjæreste og nærhet og det å bli elsket. Men det prøver jeg å overse for barna sin skyld.

Anonymkode: 9580f...5eb

[AnonymBruker]

Ja det gjør vi. Tror faktisk ikke barna merker noe som helst.

Vi samarbeider bra, er gode venner, krangler aldri når barna er hjemme.

Så for min del, er problemet mest at jeg savner en kjæreste og nærhet og det å bli elsket. Men det prøver jeg å overse for barna sin skyld.

Anonymkode: 9580f...5eb

Takk for svar! Dette er veldig bra!

Men det er trist at du ikke har kjæreste. Det er veldig fint av deg å sette barna først. Håper at du får kjæreste når du synes tiden er inne til det.

Anonymkode: 12206...077

[Berit]

Ja det gjør vi. Tror faktisk ikke barna merker noe som helst.

Vi samarbeider bra, er gode venner, krangler aldri når barna er hjemme.

Så for min del, er problemet mest at jeg savner en kjæreste og nærhet og det å bli elsket. Men det prøver jeg å overse for barna sin skyld.

Anonymkode: 9580f...5eb

Det jeg har uthevet er fantastisk og verdifullt. Selv om dere ikke har de sterke kjæreste følelser for hverandre, så tror jeg dere trenger å vite at dere er heldige og har så mye å være takknemlige for når det gjelder dere to også. Husk å sett pris på det, sett pris på hverandre. Det er så lett å ønske seg noe annet istedenfor å sette pris på det en har. Lykken er her og nå.

[AnonymBruker]

Så lenge man klarer å holde sammen som venner, tror jeg det kanskje burde gå greit å vente. Men jeg kjenner et par som vurderer skilsmisse. De er enda ikke klare for å ta den endelige avgjørelsen, men det ligger i lufta og begge parter har drøftet det med meg. Problemet her er at forholdet deres er veldig turbulent. Det er mye krangling og uvennskap hele tiden. Paret er nær familie av meg, så jeg er ofte på besøk hos dem og de er på besøk hos meg. Veldig mange ganger har jeg vært nødt til å trøste barna deres mens de krangler, og den eldste ungen sier at "mamma er alltid så sur på pappa", "mamma og pappa må slutte å være så sinte," osv. Yngstemann, på under året, er veldig skvetten, sover lite og reagerer fort på negativt på lyder og stemmer. Eldstemann er også veldig var på om folk er sinte eller ei, siden foreldrene hans alltid er så sinte på hverandre og han tror det er hans feil eller lillebrors feil.

Her mener jeg faktisk at de burde skilles asap, for det er tydelig at barna er sterkt preget av kranglingen. Samtidig respekterer jeg at de ønsker å prøve å være sammen for barnas del, og at de rett og slett ikke er klare - hverken emosjonelt, praktisk eller økonomisk - til å gå hver sine veier. Det kan hende mange ønsker å gå fra hverandre, men at de rett og slett ikke har råd til det. Og hvis begge kommer fra hver sin kant av landet, ønsker av og til partene å flytte nærmere "hjem", der de har familie og venner de kan støtte seg til - og da blir det et stort praktisk problem, med tanke på hvor ungen(e) skal bo, og det å sende dem frem og tilbake.

Alt i alt, så lenge man klarer å bevare vennskapet og ro, kan det hende det er mindre traumatisk for barnet at man venter med skilsmissen, uten at jeg vet noe sikkert. Skilsmisse er jo kjipt uansett, for både barn og foreldre.

Anonymkode: 5a9a0...63a