trenger noen å snakke med!

[Gjest Anonymous]

sitter oppe nå på natten og får virkelig ikke sove! skal snart reise fra min mann og dette er noe vi begge gruer oss til! jeg vet at jeg kan klare savnet men jeg er redd for at noe skal skje underveis,at han skal miste følelsene sine for meg! deterdet som plager meg!

jeg har sittet å gråtet nå og tårene triller fortsatt, trenger noen gode ord som kan hjelpe! jeg gruer meg så inderlig masse!

[Gjest Anonymous]

Heisan

Hørtes da fryktelig trist ut! Skal du reise bort lenge da? Tenker på dette at avstand kan være sunt og godt iblant. Alt blir jo så mye friskere når man ses igjen... Uansett, prøv å tenke positivt og husk at dere er glade i hverandre!

Jeg skal selv på ferie en uke nå, uten samboer'n. Vi har aldri på to og halvt år vært så lenge ifra hverandre... Gruer meg litt, men er samtidig glad for at det er jeg som drar og ikke han.. VET at det blir kjempeStas når jeg kommer hjem igjen iallefall, selv om jeg har en liten "usikkerhet" og redsel i bakhodet!

God Sommer og Ferie til Deg! Lykke til!

Klems Tressa

[Gjest Anonymous]

hei du!

det var virkelig godt å høre at det ikke er bare jeg som plages med dette! jeg skal være borte nesten 14 dager! det blir mine livs værste 14 dager skal jeg si deg og det er som et vondt mareritt! jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få de til å gå fortest mulig! men deter sant det er sikkert sunt og godt å være litt borte fra hverandre! og jeg gleder meg som en liten unge til å komme hjem igjen!

men det blir så altfor tungt å dra fra han!

[-zloty]

Hei dere!

Jeg synes oppriktig synd på dere, den tilknytningen dere har til deres utkårede er overdreven og usunn. (ihvertfall i lengden)

Satser på at dere er purunge og usikre (det henger sammen)

Uansett, lykke til !

K.

[Gjest Anonymous]

er faktisk ikke det vet du!der tok du feil!

[tingeling]

Hei

Nå vet jeg ikke hvor lenge vedkommende som startet tråden skal være borte, men har selv en del erfaring med dette. både positiv og negativ.

i mitt forrige forhold reiste mannen min bort i 2 1/2 mnd, og et år senere var jeg borte 6 uker. begge gangene var vi langt fra hverandre, men snakket på tlf og skrev e-mail. den første gangen, når han reiste, var jeg knust i begynnelsen. etterhvert ble jeg vant til å være alene, og fikk et mye mer aktivt sosialt liv. savnet ham veldig likevell, og gledet meg til han kom hjem. når han kom tilbake var jeg helt i hundre, men merket likevel at vi hadde problemer med å tilpasse oss hverandre igjen.

når jeg siden dro og var borte i seks uker savnet jeg ham de første dagene, men etterhvert ble jeg kjent med masse nye folk, og fant tilbake sider ved meg selv som jeg hadde glemt jeg hadde. ble mye mer selvsikker etc. gruet meg til å dra hjem, og vi skiltes et halv år etter.

forholdet jeg er i nå begynte 9 mnd før jg dro til utlandet for å studere. var ganske bekymret siden jeg ikke hadde positiv erfaring med dette. men det har gått fantastisk. snakker sammen hver dag på msn, og annenhver dag på tlf (bra å ikke snakke sammen hver dag, for da får man tid til å savne litt). jeg reiser hjem en helg i mnd og i ferier. nå er dette året over, og vi er mer forelsket enn noensinne. tror det kommer av at vi har klart å ha en god kommunikasjon, og at vi stoler 100% på hverandre. føler oss rustet for fremtiden siden vi faktsik har klart dette

så: det kan gå begge veier, men tror at hvis et forhold er bra når man drar vil det overleve og styrkes av en periode fra hverandre. et forhold som ikke klarer det er neppe "meant to be".

lykke til

klem fra tingeling

[Gjest Verdande]

Klipper litt sammen fra to av innleggene dine.

sitter oppe nå på natten og får virkelig ikke sove! skal snart reise fra min mann og dette er noe vi begge gruer oss til! jeg vet at jeg kan klare savnet men jeg er redd for at noe skal skje underveis,at han skal miste følelsene sine for meg! deterdet som plager meg!

Hvorfor det? Dere lever sammen (i og med at du kaller ham min mann, så går jeg ut fra at dere til og med er gift). Mannen din velger å leve sammen med deg fordi han ønsker det. Elsker dere hverandre og har et godt samliv er det ingen grunn til at følelsene hans skal forsvinne bare fordi du er borte et par uker. Ingen!

Dere kommer til å savne hverandre, og så kommer det til å bli kjempekoselig å se hverandre igjen.

jeg har sittet å gråtet nå og tårene triller fortsatt, trenger noen gode ord som kan hjelpe! jeg gruer meg så inderlig masse! jeg skal være borte nesten 14 dager! det blir mine livs værste 14 dager skal jeg si deg og det er som et vondt mareritt!

Men kjære, søte, snille deg, dette er da virkelig ikke noe å ta så fryktelig på vei for? Jeg skjønner at du kan være litt engstelig dersom dere aldri har vært borte fra hverandre før, men hallo -- det er bare snakk om et par uker. Et liv består av mange, mange flere uker enn det

jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få de til å gå fortest mulig!

Det du skal gjøre er å gjøre ditt beste for å ha det hyggelig. Tenk på alt det nye og spennende du opplever, og hvor morsomt det blir å komme hjem til mannen din og fortelle om alt sammen. Snakk sammen på telefonen innimellom, det er lov å savne, men for himmelens skyld: Du er et voksent og selvstendig menneske som kan klare deg, og til og med trives selv om ikke mannen din er rundt deg hele tiden.

men deter sant det er sikkert sunt og godt å være litt borte fra hverandre!

Ja, det er det. Det er godt å savne i små porsjoner, og det er sunt for forholdet at man klarer å være to selvstendige personer også, og ikke bare et Oss.

Dette klarer du!

[Gjest pål]

...svært, svært umoden, vil jeg karakterisere deg og din opptreden som....stakkars din mann...

[Gjest Anonymous]

-verdande-

tusen hjertelig takk det var virkelig godt og betryggende og lese ditt innlegg! det hjalp så masse å høre de ordene du hadde skrevet! tusen takk!!

[Gjest Verdande]

-verdande-

tusen hjertelig takk det var virkelig godt og betryggende og lese ditt innlegg! det hjalp så masse å høre de ordene du hadde skrevet! tusen takk!!

Bare hyggelig

Reis på tur nå, og kos deg, ok?

[Gjest Anonymous]

-verdande-

vel reise skal jeg, men om jeg skal kose meg det spørs! kanskje etter noen dager klarer jeg å roe meg litt ned og slappe av litt og ha det litt koselig men jeg tviler!

gruer meg fælt til dagen jeg skal forlate han og sitter igjen med følelsen på flyet at det er leeenge til jeg får se han! den følelsen er den vondeste!

om det bare fantes en måte å kurere slikt på og vise han hvor sterke mine følelser er! han er likedan men... uff uff....gleder meg til ferei og alt er over jeg :-?

[Gjest Anonymous]

Hei

Skjønner godt at du har det trist nå. Min mann skulle være bort i 6 uker og jeg gruet meg veldig. Samme kveld etter at han hadde dratt, snakket vi i telefonen, Det medførte mye gråting og kjærlighetserklæringer. :cry:

Vi fant ut at vi hadde SVÆRT godt av å være borte fra hverandre en stund, da vi kunne sortere følelsene og finne ut hvor vi begge sto i forholdet.

Det hele endte med at han fridde til meg, og vi skal gifte oss i august.

:D

Håper på alt godt,

Klem fra Lurven.

[Gjest Anonymous]

tenk om han sorterer følelsen sine på den måten at han finner ut at han helt fint klarer seg uten meg da????

[Gjest Verdande]

vel reise skal jeg, men om jeg skal kose meg det spørs! kanskje etter noen dager klarer jeg å roe meg litt ned og slappe av litt og ha det litt koselig men jeg tviler!

Prøv! Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men det blir iallfall ikke noe hyggelig om du ikke tar deg i nakken og går inn for det.

Og ja, jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Samboeren min og jeg bodde sju tidssoner fra hverandre fra august til desember i fjor og i februar og mars i år. Jeg pleier å si at det verste var ikke å være alene (jeg tilhører de som trenger tid og rom for meg selv også i hverdagen), men at jeg savnet ham. Når man elsker noen og har det godt sammen er det helt normalt å savne. Det er likevel kjempeviktig at man ikke lar savnet ta overhånd og bli hele fokuset i tilværelsen når man er borte, på samme måte som det er viktig å ta vare på selvstendigheten sin selv om man er i et forhold.

Igjen: Klart du kommer til å savne mannen din, men prøv å tenke på hvor hyggelig det blir å se hverandre igjen (og ærlig talt: det er ikke så lenge du skal være borte), og hvor mye morsomt du har å fortelle ham fra turen din.

om det bare fantes en måte å kurere slikt på og vise han hvor sterke mine følelser er!

Du kan elske noen høyere enn himmelen og likevel klare å trives på egen hånd. Jeg er sikker på at mannen din vet godt at du elsker ham og at det ikke kommer til å forandre seg mens du er borte. Det er ingen grunn til at følelsene deres skal forandre seg bare på grunn av dette, så prøv å legge den bekymringen til side. Den gjør bare vondt for dere begge, og er fullstendig urealistisk. Kjærlighet betinger verken konstant nærvær eller at dere alltid er sammen. Jeg lover

[Gjest Verdande]

tenk om han sorterer følelsen sine på den måten at han finner ut at han helt fint klarer seg uten meg da????

Ha nå litt selvtillit, jente!

Jeg regner med at du ikke er bekymret for at du plutselig skal sortere følelsen dine på den måten , så hvorfor skal han?

Dette går så bra, skal du se. Og hvis jeg mot formodning tar fullstendig feil: Vil du virkelig ha en mann som ikke bryr seg mer om deg enn at følelsene hans forsvinner som dugg for sola bare du snur ryggen til?

[Gjest Anonymous]

nei det er så¨sant så sant det du skriver verdande!

men det er vanskelig for det! jeg har nemmelig opplevd slike ting før!

men ja jeg skal prøve mitt beste! jeg også tenker at dette ikke er så ille og at vi snart ses igjen,men når vi er hjemme sammen så er vi ofte sammen og har lite tid til andre! jeg er redd hans kamerater benytter seg av anledningen og drar han med ut på all slags negative steder for min del!

men jeg får vel bare bite tenna sammen, det er vel ikke stort jeg kan gjøre nå! men det er grusomt å tenke på at jeg skal si hadet til han og ikke se det vidunderlige ansiktet hans eller føle hans klemmer og kyss på et par uker!

dessuten har jeg en tendens til å overreagere og tenke og tolke alt negativt! men dette må gå bra!!! og dagene må gå fort!

[Gjest Verdande]

nei det er så¨sant så sant det du skriver verdande!  

men det er vanskelig for det! jeg har nemmelig opplevd slike ting før!

Jeg regnet nesten med at det bunnet i det, men du må huske at du ikke kan dømme mannen din for det andre menn har gjort. Jeg skjønner at tidligere erfaringer lett kan gjøre en skeptisk, men uten tillit er det etter min mening umulig å ha et godt forhold. Så lenge mannen din ikke har gjort noe for å bryte tilliten deres, må du stole på ham.

men ja jeg skal prøve mitt beste!

Flink jente!

jeg også tenker at dette ikke er så ille og at vi snart ses igjen,men når vi er hjemme sammen så er vi ofte sammen og har lite tid til andre!

Nå skal jeg ikke belære deg alfor mye om hvordan du skal ha det i forholdet ditt, men min erfaring er at det er viktig å ikke isolere seg fullstendig i hverandre. Dere trenger nye impulser utenfra begge to, og det vil være en berikelse for forholdet. Blir dere bare gående og tråkke oppå hverandre hele tiden øker risikoen for at dere går fullstendig lei av hverandre, og det er det sikkert ingen av dere som ønsker.

Et forhold består etter min mening av tre bestanddeler: Vi, Jeg og Jeg. Både Vi, hans Jeg og ditt Jeg trenger tid, rom og pleie for å bevare et godt forhold livet ut. At man også bruker tid på egne venner og egne interesser er bare positivt for forholdet, og etter min mening en nødvendighet både for dere som selvstendige individer og for dere som felles organ.

jeg er redd hans kamerater benytter seg av anledningen og drar han med ut på all slags negative steder for min del!

Han har en egen vilje, ikke glem det! Uansett om han velger å være med på såkalte all slags negative steder er i mine øyne fullstendig akseptabelt at han gjør enten han er i et forhold eller ikke.

men det er grusomt å tenke på at jeg skal si hadet til han og ikke se det vidunderlige ansiktet hans eller føle hans klemmer og kyss på et par uker!

Og det er da lov. Du elsker ham, klart du kommer til å savne ham. Han kommer sikkert til å savne deg også.

dessuten har jeg en tendens til å overreagere og tenke og tolke alt negativt!

No offence, men det tror jeg du har helt rett i :blunke:

Nå er du imidlertid bevisst på det, og da er det litt lettere å gjøre noe med det også, så all ære til deg for selvinnsikten. Andre skritt kommer når du har gjennomført turen, og oppdager at a) du overlevde, du hadde det til og med hyggelig innimellom og B) alt er som før når du kommer hjem.

[Gjest Duchess]

Når jeg leste tråden din hørtes det ut som om du skulle være borte LENGE.

Så leser jeg at det er 14 dager.

Om du synes det er så ille å være fra hverandre i 14 dager, tror jeg nok du har godt av å komme deg litt vekk.

Ikke bra å sitte for mye oppå hverandre heller.