Bestevenninne som blir fort sur / lager drama for bagateller

[AnonymBruker]

Min beste venninne og jeg har kjent hverandre i godt over 15 år. 
Hun har alltid vært en som legger skylden på alt og alle andre enn seg selv, eller altså, når hun krangler/ er uenig med noen så klarer hun ikke se deres perpektiv på saken.

Jeg og hun krangler egentlig aldri, men jeg begynner å gå lei av at hun hisser seg mye opp for bagateller og blir snurt eller slutter å svare i perioder. Det er ikke bare med meg hun gjør dette, det er med alle. (Hun forteller meg alt hele tiden, så har fått med meg at det så og si alltid er noen som har gjort henne "ugreit" på noe måte).

Hun er en voksen dame, så jeg tror ikke dette er noe hun vokser ut av. Hun har alltid på en måte hatt litt få venner, og "hengt" mye på meg og mine. De fleste liker henne egentlig ikke, fordi hun hisser seg fort opp og gjør en stor sak ut av ingenting. Opplever urovekkende ofte at folk bryter kontakten med henne.

Hun har aldri hatt noe seriøst forhold, selv om hun alltid har ønsket det og holdt på med en haug av gutter. Som regel skremmer hun de bort når hun overreagerer så til de grader over en fillesak. (Som at han må utsette en avtale, ikke svarte på sms på noen timer, var med en venninne etc).

Og nå er hun "snurt" på meg og jeg merker at jeg er egentlig rimelig lei. Jeg er syk for tiden og har lite overskudd til å orke å "rydde opp" i dette, for det er en fillesak! Jeg vil ikke gå akkurat inn på hva som har skjedd for jeg vil ikke bli gjenkjent, men det er noe liknende som at hun er sur for at jeg sa til en felles venninne at hun sov hos en fyr i natt, og hun er sykemeldt fra jobb, så hun ble da redd for at venninnen skulle gå til jobben å "tyste" på at hun gjorde noe annet enn å ligge hjemme. (Felles venninne som ikke er sjefen hennes eller en kollega, og ikke har noe med jobben hennes å gjøre) (Ikke akkurat det som skjedde, men veldig likt scenario) Hun går da rundt å er sur for noe som i verst tenkelige utfall kunne ha skjedd, men ikke skjedde. Og ja, hun er ikke sur for at jeg fortalte venninnen at hun var hos en fyr, men fordi hun ikke var på jobb og bruker argumenter som "Jeg kunne ha mistet jobben!".

 

Begynner å bli lei av sånne ting hele tiden. Dette er noe hun gjør HELE tiden, og man må virkelig gå på eggeskall rundt henne for du vet aldri når du har gjort noe galt...

Noen tips eller erfaringer om hvordan å forholde seg til en sånn person?

 

Anonymkode: b1c83...d28

[AnonymBruker]

Ja dama til broren min-jeg løste det ved å kutte kontakten tvert. Broren min kan også være sånn også men ikke fult så ille, med han har jeg trukket meg tilbake med forhold til hvor mye kontakt vi har-alså kun i sammenheng med familie.

Slike folk forandrer seg aldri, bare innse det og slutte å håpe.

Anonymkode: bb3ca...369

[Ananas.]

Jeg tror helt ærlig at jeg hadde vært glad for å bli kvitt henne, selv om det sikkert også hadde vært litt sårt.

Du har vel egentlig tre muligheter. Den første er å konfrontere henne med at hun oppfører seg tullete, den andre er å vente til det går over, og den tredje er å si unnskyld selv. Jeg hadde gått for den første, og om vennskapet ryker på grunn av det så hadde det vært trist, men greit. Dette sier jeg fordi du beskriver henne som en som involverer deg i masse drama du ikke har noe med ved å fortelle deg alt mulig om andre, og det hadde jeg fint kunnet leve uten om hun ikke ville endre på det. Har lært meg med årene hvor mye mer behagelig livet er med mennesker som gir energi fremfor å ta den. 

[AnonymBruker]

Jeg tror helt ærlig at jeg hadde vært glad for å bli kvitt henne, selv om det sikkert også hadde vært litt sårt.

Du har vel egentlig tre muligheter. Den første er å konfrontere henne med at hun oppfører seg tullete, den andre er å vente til det går over, og den tredje er å si unnskyld selv. Jeg hadde gått for den første, og om vennskapet ryker på grunn av det så hadde det vært trist, men greit. Dette sier jeg fordi du beskriver henne som en som involverer deg i masse drama du ikke har noe med ved å fortelle deg alt mulig om andre, og det hadde jeg fint kunnet leve uten om hun ikke ville endre på det. Har lært meg med årene hvor mye mer behagelig livet er med mennesker som gir energi fremfor å ta den. 

enig utifra hva jeg leser tror på at hun kommer til snu rundt på TS og fremlegge det som det hun som oppfører seg galt.

Anonymkode: bb3ca...369

[AnonymBruker]

Min søster er litt lik - ikke så ille, men det skal veldig lite til at det blir dårlig stemning med henne. Hun blir lett brysk i tonen, og hun er ikke av typen som "velger sine kamper". Ting som irriterer må kommenteres. Hun har nok aldri svelget en eneste kamel, jeg på min side svelger mange - kanskje litt for mange. Nå er hun min søster, så det å kutte henne ut er uansett ikke et alternativ. Det balanseres også ut ved at hun ikke er sint veldig lenge. 

Dersom hun ellers er en god venninne og du synes vennskapet er verdt å ta vare på, så ville jeg sagt ifra på en konkret måte og gjort det klart at du ikke er interessert i å krangle om det, men heller venter til hun har roet seg. Jeg ville kanskje sagt (eller skrevet) noe sånt som - "Dette er en ikke-sak og du har virkelig ingenting å bekymre deg for. Det er bortkastet energi å lage en sak ut av dette og jeg ville valgt mine kamper litt bedre. Jeg er glad i deg, men det er litt mye drama fra din kant for tiden. Ta kontakt når du har roet deg". 

Anonymkode: f91c8...018

[AnonymBruker]

Hm, jeg hadde også blitt pissed off hvis noen fortalte videre til noen hvor jeg var eller hvem jeg var med om dette ikke var "allment kjent info".

Anonymkode: 393aa...a9e

[AnonymBruker]

TS her! Takk for gode svar alle sammen! 

Jeg ønsker egentlig ikke å kutte henne ut, for vi har vært gode venner lenge, og når alt "er bra" så er hun en fantastisk og søt person. Er bare disse bagatellene som ødelegger, og jeg merker det spesielt når det er sånn at jeg plutselig finner ut at hun er sur, for jeg visste ikke at jeg hadde gjort noe galt før hun ikke svarer meg på flere dager, og jeg må "lete" meg opp til hva jeg har gjort. 

Min søster er litt lik - ikke så ille, men det skal veldig lite til at det blir dårlig stemning med henne. Hun blir lett brysk i tonen, og hun er ikke av typen som "velger sine kamper". Ting som irriterer må kommenteres. Hun har nok aldri svelget en eneste kamel, jeg på min side svelger mange - kanskje litt for mange. Nå er hun min søster, så det å kutte henne ut er uansett ikke et alternativ. Det balanseres også ut ved at hun ikke er sint veldig lenge. 

Dersom hun ellers er en god venninne og du synes vennskapet er verdt å ta vare på, så ville jeg sagt ifra på en konkret måte og gjort det klart at du ikke er interessert i å krangle om det, men heller venter til hun har roet seg. Jeg ville kanskje sagt (eller skrevet) noe sånt som - "Dette er en ikke-sak og du har virkelig ingenting å bekymre deg for. Det er bortkastet energi å lage en sak ut av dette og jeg ville valgt mine kamper litt bedre. Jeg er glad i deg, men det er litt mye drama fra din kant for tiden. Ta kontakt når du har roet deg". 

Anonymkode: f91c8...018

Takk for godt svar! Problemet med å konfrontere henne er at hun går rett i forsvarsposisjon og mener jeg ikke "ser hele bildet" eller at jeg er den som er urimelig fordi jeg ikke forstår. Jeg har svelget mange kameler og ordnet opp flere ganger når jeg egentlig har ment at jeg står på det rene.

Hm, jeg hadde også blitt pissed off hvis noen fortalte videre til noen hvor jeg var eller hvem jeg var med om dette ikke var "allment kjent info".

Anonymkode: 393aa...a9e

Nå var det som sagt ikke akkurat det som skjedde. Det var mer for å vise til at hun ble sur fordi hun liksom kunne ha mistet jobben fordi jeg fortalte en venn at hun sov hos en annen dagen før. Jeg har ikke fortalt noen om hvor hun befinner seg eller noe sånn, men for å vise poenget at hun ble sur for noe som er ganske ulogisk og som svært lite sannsynlig kunne ha skjedd. Litt som å bli sur for at man kunne ha sklidd på isen og brukket beinet midt på sommeren  

Anonymkode: b1c83...d28

[Gjest O.G.]

Er på den måten hun prøver å kontrollere sine omgivelser. Bra du ikke lenger finner deg i det.

[AnonymBruker]

TS her! Takk for gode svar alle sammen! 

Jeg ønsker egentlig ikke å kutte henne ut, for vi har vært gode venner lenge, og når alt "er bra" så er hun en fantastisk og søt person. Er bare disse bagatellene som ødelegger, og jeg merker det spesielt når det er sånn at jeg plutselig finner ut at hun er sur, for jeg visste ikke at jeg hadde gjort noe galt før hun ikke svarer meg på flere dager, og jeg må "lete" meg opp til hva jeg har gjort. 

Takk for godt svar! Problemet med å konfrontere henne er at hun går rett i forsvarsposisjon og mener jeg ikke "ser hele bildet" eller at jeg er den som er urimelig fordi jeg ikke forstår. Jeg har svelget mange kameler og ordnet opp flere ganger når jeg egentlig har ment at jeg står på det rene.

Nå var det som sagt ikke akkurat det som skjedde. Det var mer for å vise til at hun ble sur fordi hun liksom kunne ha mistet jobben fordi jeg fortalte en venn at hun sov hos en annen dagen før. Jeg har ikke fortalt noen om hvor hun befinner seg eller noe sånn, men for å vise poenget at hun ble sur for noe som er ganske ulogisk og som svært lite sannsynlig kunne ha skjedd. Litt som å bli sur for at man kunne ha sklidd på isen og brukket beinet midt på sommeren  

Anonymkode: b1c83...d28

Er det ikke slitsom det da, og ble behandlet respektløst gang på gang?

Anonymkode: bb3ca...369

[AnonymBruker]

Er på den måten hun prøver å kontrollere sine omgivelser. Bra du ikke lenger finner deg i det.

ikke TS,men ja det tror jeg på. Er visse mennesker som er slik og dessverre ikke ser at det ødelegger dere realosjoner til andre.

Anonymkode: bb3ca...369

[AnonymBruker]

Takk for godt svar! Problemet med å konfrontere henne er at hun går rett i forsvarsposisjon og mener jeg ikke "ser hele bildet" eller at jeg er den som er urimelig fordi jeg ikke forstår. Jeg har svelget mange kameler og ordnet opp flere ganger når jeg egentlig har ment at jeg står på det rene.

 

Da ville jeg tatt brodden av det med en gang - i tillegg til eksempelet jeg ga hadde jeg lagt til "du mener sikkert at jeg er urimelig, ikke forstår eller at verden er i mot deg, men dette er ikke noe jeg synes er verdt oppmerksomheten du gir det".

Mao gjør det klart at dette ikke er en krangel du tar del i. Bombarderer hun deg med meldinger i etterkant, ignorer dem.

Noen ganger må man "oppdra" hverandre litt selv som voksne. INGEN responderer bra på kritikk, men det er stor forskjell på å kritisere noen "ut av det blå", og det å sette noen på plass når de starter krangelen. Her synes jeg ikke du skal delta i noe drama, bare markere klart hvor grensen går og at du faktisk ikke har tålmodighet til å bli sugd inn i dette. Gitt at du faktisk er en god venninne som er der for henne, så skal hun også vise at hun verdsetter vennskapet.  

Anonymkode: f91c8...018

[AnonymBruker]

Jeg er ikke like ille som venninnen din. Men jeg synes folk kan være ganske tankeløse, eller litt dumme, med hva de sier. Så jeg irriterer meg litt over enkelte venner/bekjente. Men jeg sier ikke alltid fra, og jeg er ikke slik som lar være å svare. Så selv om jeg ikke lager drama, så kan jeg bli skuffet over mennesker. Kjenner jeg får negativ energi av det. Venner kan av og til være mer belastende enn berikende.

Anonymkode: 120f5...c13

[AnonymBruker]

Jeg har en nøyaktig lik venninne og vi har i perioder ikke hatt kontakt fordi hun suger mye energi. Samtidig er vi like på mange måter og kan ha det veldig hyggelig. Vi er også like på den måten at vi er veldig dramatiske. Jeg har innsett selv at jeg har samme tendensene som min venninne, men i motsetning til henne har jeg hatt kjærester som har sagt klart ifra at jeg overdramatiserer og bruker energi på tull. Samtidig har jo dette ført til unødig mange småkonflikter (mer drama der, altså...). 

Det jeg har gjort, er først å fremst å begynne med meg selv. Lære meg hva som er virkelige problemer og hva som er tenkte worst case scenario-problemer, som det er liten sjans for at kan skje. Så ser jeg hvor mye energi jeg har brukt på alle tenkte problemer (også kalt grubling)  og innser at dette er mye bortkastet tid. Deretter, og dette er det som er viktig for deg i forholdet til din venninne, har jeg satt grenser for hva jeg orker å bruke tid på av tenkte problemer. Det er ikke mange dagene siden jeg sa til min venninne: "dette er ikke et problem. Det er du som gjør det til et problem. Du lager deg et problem av noe som ikke er et problem, og mest sannsynlig ikke kommer til å bli det. I alle tilfeller er det ditt problem (avklare eierskap) og jeg har ikke tenkt å bruke tid på det." Dette etter en samtale om et mulig problem som kunne skje hvis om atte, dersom atte, som jeg først kom med en veldig enkel og gjennomførbar løsning til, men som likevel ikke var god nok. Da jeg skjønte at vi brukte tid på å løse et problem som ennå ikke var blitt til et problem satte jeg foten ned. 

Med andre ord: sett grenser for hva du vil delta i av problemløsning. I klartekst!

Min venninne lar også være å svare på sms og telefon om hun er sur. Da tenker jeg " hennes problem" og lar meg ikke affisere. Tidligere begynte jeg å lure på hva jeg hadde gjort galt, hvorfor var hun sur nå osv. Jeg følte jeg gikk på akkord med meg selv de gangene jeg prøvde å rette opp, og dessuten førte det til mye tid brukt på å please venninna mi, enda det var hun som laget problemet, laget sur stemning over et problem hun selv hadde skapt og fikk meg til å føle meg skyldig. Ikke rettferdig i det hele tatt, altså. Nå har jeg lært at det er hun som har problemet. Med andre ord får hun løse det selv. Jeg vil ikke involveres. Dermed slipper jeg en haug med beskyldninger, dårlig samvittighet og jeg har mine meninger i behold.

Virkningen dette har hatt er magisk. Venninna mi er alltid blid som ei sol når hun ringer etter å ha vært sur en stund. Jeg får altså bare smørsiden! For det er jo et nederlag for henne å innrømme feil, så nå dekker hun over og er bare blid. Noen ganger har hun sågar innrømmet at hun tok litt hardt i på måten hun reagerte. Da sier jeg som sant er, "ja, det gjorde du". Så er vi ferdig med den saken. I tillegg snakker vi mer direkte til hverandre. Vi går ikke rundt og lurer på om den ene er sur, eller om den andre mente dette eller hint. Vi spør, diskuterer og blir ferdig med det. Vil den ene være i fred noen dager (les: er sur) så får man være det til man er blid igjen, uten å belemre den andre med det dårlige humøret. 

Dette kan virke som barneoppdragelse av voksne, men det er vel verdt det om det tas imot med fornuft.

Anonymkode: 24a57...955

[Villande]

Hei du,

Er det en ting jeg har lært i livet så er det at et forhold mellom to venninner er like viktig og vanskelig å  holde på (til tider) som et forhold mellom gutt og jente. Med dette mener jeg at alle er ulike, og man vil ikke alltid klaffe på ting. Dersom dette er noe du syns begynner å tære på forholdet så er det din rett i dette vennskapet å si i fra eller velge å ikke ha det lengre. Man kan ikke be motparten om å forandre seg, men man skal respektere at den andre parten ikke liker dette personlighetstrekket. Så får det være opp til henne om hun ønsker å endre på dette for at dere skal fortsette å ha et vennskap. 

 

Livet er for kort til å bruke tid på personer som ikke gir tilbake på lik linje, bryter deg ned eller tar energi fra deg. 

Men husk å vær saklig