Gå til innhold

Som Cata's dager går......


Cata

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Uæh, nå er jeg ca. 20 skritt fra å bli katteeier. En halvvoksen pus trasker omkring utafor her og er desperat etter å adoptere en ny eier virker det som. Og nå kom det en skikkelig regnbyge, noe som definitivt ikke er pusevær. Hører sår majauing helt opp i 2. etasje - gjennom lukkede vinduer. Stakkar liten :grine: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fort gjort å bli katteeier, og det er ganske hyggelig også. Mine to puser har nektet å gå ut mer enn høyst nødvendig disse regnværsdagene. De bare sover. Så jeg forstår en at en utepus mjauer for å komme inn et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pus forsvant, men jammen var det like før gitt. Fin var den også. Helsvart i pelsen og liten (og tynn...). Kunne gjort seg med liten pus snorkende i sofakroken her nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For ikke å snakke om å ha men malende pus på fanget mens det blåser nordavind fra alle kanter. Det er kos, det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* Malende pus hadde vært kos, ja.

Kunne vært OK, med litt pusetrøst nå når jeg kjenner at antideppen begynner å sive ut av systemet. Er på ingen måte krise, men jeg merker det ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke turt å trappe ned enda. Men nå har jo jeg knasket disse pillene ganske lenge. Ønsker for din del at du klarer deg uten dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både legen og jeg var som tidligere nevnt litt skeptiske, men det er en bra årstid for meg å slutte. Høsten er den perioden jeg liker best. Så vi ble enige om at jeg skulle prøve. Man kan jo alltids begynne igjen om det ikke går så bra. Men kjente det på vei hjem fra butikken i dag at stemningsleiet hadde sunket et hakk. Blir spennende å se hvordan det utvikler seg, dette her.

:ler: Må flire litt av meg selv her. Har en ganske analyttisk hjerne og det slår ut her også. Observerer hva som skjer og prøver å trekke konklusjoner, selv om det er min egen hjerne som er forsøkskanin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke dumt å ha egen hjerne som forsøkskanin. Den kjenner du jo ganske godt til, mener jeg, så da skulle du kunne klare å observere og anslysere det som skjer.

Og en dag er det riktig å slutte også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ler: Må flire litt av meg selv her. Har en ganske analyttisk hjerne og det slår ut her også. Observerer hva som skjer og prøver å trekke konklusjoner, selv om det er min egen hjerne som er forsøkskanin.

Åh! Der har jeg også vært! Når man blander kjemiske ting inn i det så blir det straks veldig komplisert. :klem: Dette skal gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, hva skal jeg si, jeg som ikke har puttet noe annet enn

hodepinetabeletter i munnen.

Jeg tror på deg Cata og enkjemikaliefri hverdag. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nuvel, jeg hadde også en kjemikaliefri hverdag helt til i november i fjor, så det burde være mulig å få det igjen. Men akkurat disse kjemikaliene hevet faktisk livskvaliteten med flere hakk. Mistenker i grunnen at jeg er litt biokjemisk skrullete, men det er vanskelig å få det bekreftet. Er liksom ikke bare å ta en blodprøve for å finne ut hva som foregår inni hjernen. (Ja, jeg har spurt legen....) Synd igrunnen, hadde vært artig å få bekreftet mine mistanker om at serotoninen oppfører seg litt rart inni her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så unaturlig å tro at serotoninen oppfører seg litt unormalt kanskje? Det er vel nettopp den man tuller med når man spiser piller for å holde nivået jevnt? Er det ikke det da?

Lørdagskveld - en kveld like kjedelig som alle andre kvelder.

Har du det like interessant og spennende som meg?

Argh, hadde man enda vært trøtt så kunne man lagt seg...

kjeeeeeeder meg, Cataaaaa!!! :grine:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo nemlig, så jeg påstår jeg er genetisk skrullete. Dvs. at serotoninen min er permanent på bærtur eller på feil jorde.

Skulle bare likt å ha det bevist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:frustrert: Me not like!

Har vært ute og gått tur og etter ca. 100m så trasket jeg rundt med gråten i halsen. Tydelig tegn på at antidepp er på vei vekk, tror jeg, for sånn har jeg ikke hatt det på snart et år. Vel, fullførte lufteturen på et par km (måtte jo lufte lille iPod - merkelig så mye lettere det er å gå når man har plugget i øra) men.....jeg liker det ikke. Vil ikke ha skikkelig tilbakefall.

Nuvel, det er vel ikke uvanlig å bli litt ekstra sprø når man trapper ned så....blir det ikke verre enn dette skal jeg sagtens holde ut. Får trøstespise litt fårikål til middag.

Men......

Jeg savner meg. :sur:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Auauau, hodet mitt :frustrert: . Jeg skal aldri mer la kjøkkenskapet over oppvaskmaskinen stå åpent når jeg tar ut av maskinen. Auau!!!! Hjørnet på den døra var skarpt. Men det gikk ikke hull på toppetasjen, og jeg tror ikke det blir så veldig stor kul......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når gråten presser på, er det én ting å gjøre og det er å bøøle det rett ut. Så går det over når det blir tomt.

Fårikål er nammenam. Her i huset ble det Lasagne i dag, med salat og mini flutes... jeg trodde jeg hadde kjøpt hvitløksbaguetter, sånn kan det gå, men det var godt lell.

Nå har jeg saumfart dette hersens forumet på kryss og tvers i timesvis, nå MÅ jeg finne på noe annet - det er ikke bra for meg å være registrert og innlogget bruker, jeg blir hengende fast... aaaargh!

Ha en fin søndag, Cata - :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...