Som Cata's dager går......

[Bustetroll]

Håper du klarer å få en rolig og god helg

[Cata]

Takk, Bustetroll, men mine "gode helger" tok slutt i juni. Siden har jeg ikke sett snurten av dem. Men jeg skal prøve å holde ut.

Akkurat nå så får jeg tusle en tur på butikken. Må vel ha litt mat i huset til helga.

[Bustetroll]

Prøv å kos deg i allefall.

Leser du bøker forresten?

[Cata]

Jada. Når jeg ikke sitter foran PC'n sitter jeg som regel med nesa i ei bok.

[Bettie]

Det var en merkelig måte å avvise deg på. Jeg mener også du burde fått en inntakssamtale først. Trodde det var vanlig, jeg. For da vil det komme fram om du vil kunne nyttegjøre deg tilbudet eller ikke. Merkelig.

Det tar tid før antidepressiva virker - minst 14 dager, og du kan være så "heldig" at du får mange "morsomme" bivirkninger til å begynne med. Det gjelder å komme gjennom den fasen, og så kan det bli bedre.

Godt at bedriftshelsetjenesten funker.

Håper at helgen din ikke blir for tung

[Bustetroll]

Jeg vet jo egentlig at du gjør det. Jeg husker jo det nå...

[Cata]

Ja du sier noe, Bettie. Men det er meg i et nøtteskall. Alle de tingene som liksom ikke skal kunne skje, later til å skje med meg. Bare hele denne mannehistorien er en sånn. Brudd skjer, men som oftest med en begrunnelse..."Jeg har funnet en annen" eller "Jeg har ikke de rette følelsene for deg" eller noe. Så da er det vel ikke så rart at helsevesenet slår seg vrange og gjør rare ting "med meg" heller? Det er en helt normal "Cata-situasjon" det.

De klarte det i fjor også. Fikk en skade i en hånd og havnet på operasjonsbordet. Da jeg skulle bytte gips og ta ut sting ble jeg sendt i en evig runddans mellom fastlege, behandlende sykehus og lokalsykehuset (da var jeg visstnok en uke på overtid i forhold til når stingene egentlig skulle vært tatt i følge sykepleieren som la ny gips). Og da gipsen ble fjernet for alvor fikk jeg ingen instrukser om opptrening og intet tilbud om fysioterapeut. Dermed gjorde jeg alt feil og hele handa stivnet. Fikk etterhvert "mast" meg til fysioterapeut for å få litt fortgang i bedringen, men da var det for seint. Jeg ble jo bedre, men ikke bra. Så fysioterapeuten gav meg opp. Og ved siste kontroll på sykehuset så sa de at de ikke kunne gjøre mer heller. Jeg måtte bare trene på egen hånd (bokstavelig talt ). Men det hjelper jo ikke når alt sitter fast inni der. Jeg kan tøye og bøye til et visst punkt, men så er det stopp. Tror noe har grodd fast der det det ikke skulle grodd fast.

Så...du skjønner, det er ikke første gangen jeg blir utsatt for ting som "ikke skal kunne skje". Har flere eksempler fra min yrkeskarriere også over ting som har skjedd meg, men som ikke later til å skje med andre.

Lurer jo alvorlig på om det er noe jeg sier eller gjør som får tingene til å bli så gale? I den historien med handa tror jeg at jeg var uskyldig, mens ved et par andre tilfeller så er det nok det at jeg ikke er redd for å si fra, som får ting til å skli litt ut. F. eks. hadde vel psykiateren vært mer velvillig til å ta meg inn hvis jeg ikke hadde vært kritisk til psykologen. Men på den annen side - hadde det funket med psykologen så hadde jeg ikke behøvd å gå videre i behandlingssystemet.

Uansett - hvis disse anti-depp greiene etterhvert virker så tror jeg det er den beste hjelpa jeg kan få nå. Problemet mitt er jo å "holde ut" til jeg får tak i mannen i juni, eller til livet generelt blir litt bedre (erfaringsmessig så vil det jo bli bedre igjen, uansett). Føler ikke behov for den store samtaleterapien i grunnen. Blir omtrent som jeg sa til bedriftslegen: "Akkurat nå er jeg sprø og vet det. Trenger egentlig ikke en psykiater til å fortelle meg det." Akkurat der er bedriftslegen faktisk enig med meg til en viss grad. Han har jo "kjent" meg i noen år og vet at jeg ikke er av det voldsomt depressive slaget sånn i utgangspunktet. Og han erkjenner at depresjonen som har tatt meg nå er påført meg av "ytre omstendigheter" (selv om han synes jeg overdriver litt). Han skjønner også behovet jeg har for en oppklaring og et litt renere brudd, hvis det er det det ender med. Så han er helt enig i at jeg skal prøve å holde ut til sommeren og se om det blir en avklaring da, og så får jeg ta resten derfra. Fornuftig mann. Synes det er greit når han ser min side av saken også og prøver å hjelpe ut fra det ståstedet jeg har nå - og ikke ut fra hvordan jeg burde reagere, eller hvordan alle andre reagerer.

Endret 3. desember 2005 av Cata

[Bustetroll]

Jeg skjønner utrolig godt hva du mener Cata, men desverre er det bare sånn. Noen slipper unna det meste, mens andre får "alt".

Jeg har vært borti utrolige historier med helsevesenet selv, og det er ting som absolutt IKKE skal skje, men som skjer gang på gang. Man må bare takle det, og reise seg igjen.

Du er tøff, du klarer dette. Det vet jeg.

[Bettie]

Jeg tror jeg liker den bedriftslegen din, Cata. Han virker å være et medmenneske i tillegg til lege. Det er ikke alltid man finner noen med den kombinasjonen.

[Cata]

Begynner å like'n jeg og. Og før i sommer så fikk jeg jo "krisehjelp" av sykepleieren. Jo, det nærmer seg alvorlig en blomsterbukett eller juledekorasjon til det kontoret der. De har behandlet meg langt penere enn det stillingsinstruksen tilsier, det vedder jeg på.

[Cata]

Jeg er en trøtting!!! Lurer på om det bare er meg eller om "de små hvite" virker en smule sløvende? Jeg er normalt ikke noe middagslur-menneske, men både i går og i dag har jeg vippet overende på sofaen uti kveldinga. Tror jammen jeg har slumret litt også.

Skylder på pillen jeg. Kan det være at den får "systemet" til å slappe litt mer av (føler ingen effekt ennå, men det trenger jo ikke bety at den ikke kan virke på sånne rent fysiske greier) sånn at diverse muskelspenninger nærmest "løses ut" og jeg blir trøttere enn jeg ellers ville vært? Riktignok står det noe om søvnforstyrrelser under "bivirkninger" i pakningsvedlegget, men det trodde jeg gjaldt nattesøvnen. Hm, får lese litt mer. :klø:

Så som dere skjønner har det vært en ekstrem-daff dag i heimen. Har tuslet mellom sofa (& bok) og PC'n. Litt innom KG og litt inne på et par "av-og-til" fora og kverulerer litt.

Nå i kveld har jeg hatt hyggelig telefonprat med gammel venninne fra gymnas-tida. Fortalte om mitt møte med helse-Norge i en SMS og det ville hun høre mer om. Hun delte forøvrig helhjertet min indignasjon, siden hun har slitt i 4-5 år med å få "fikset" en gammel skade. Alltid greit å være flere til å ergre seg over diverse instanser.

Men, heiiiiiiiiiiiiiiii, det sier noe om alderen min, ikke sant . Faretruende når telefoner med gamle venninner i hovedsak dreier seg om sykdom. Urrrgh! Jeg er på vei til å bli fossil.

Endret 4. desember 2005 av Cata

[Bettie]

Fosile du liksom. Det blir du ikke før du begynner å snakke om og diskutere om avføringen har vært bra i dag. Da er du fosil. Nå er du bare en dame i sin beste alder (og den kan man være i veldig lenge - hvis man selv setter standarden for når beste alder er)

For øvrig pleier jeg å si at jeg nærmer meg reperasjonsalderen. Det er tiden før man begynner på reservedelsalderen, vet du.

Kunne egentlig ha tenkt meg en slik helg som du hadde, men - det er vel ofte slik at det man ikke kan få virker mer forlokkende enn det man har.

[Cata]

Åh! Takk skal du ha. Fossilstadiet utsatt i enda noen år, for det diskusjonstemaet er vi laaaaaangt unna ennå.

Nå skal jeg tusle ut og ta en bitteliten matbit før det blir kveld'n.

[Gjest gjest1]

Åh! Takk skal du ha. Fossilstadiet utsatt i enda noen år, for det diskusjonstemaet er vi laaaaaangt unna ennå.

Nå skal jeg tusle ut og ta en bitteliten matbit før det blir kveld'n.

←

Hæ? Er det bare fossiler som snakker om det der? Hmm... Jeg er mye rart, men fossil er jeg ikke enda - og jeg og mine venner snakker da om det der vi. Riktignok ikke så mange detaljer, men jeg så nemlig på Oprah i forrige uke, og der var det et helt program om ernæring, fordøyelse og avføring. Hahaha. Interessant.. hihi.

Nok om det.

Den bedriftslegen høres ut som en kjernekar jo. Det er fint å ha noen å støtte seg til. Hvilken type antidep. fikk du? (Æ kan nu alle... *knis* Fontex, Cipralex, Cipramil, Remeron, Efexor, Zoloft osv osv.)

Om det er SSRI-preparat du bruker, så fungerer ikke de på topp før etter 3-4-5 uker. Og det er jo ikke sånn at du bare plutselig merker at de fungerer heller. Det der går gradvis. Det er mye jeg ikke kan noe om, men piller er jeg veldig god på!

Håper kvelden blir ok for deg Tante-Cata!

[Cata]

Fytteæsj... Liker ikke sånn start på dagen. Hadde såvidt kommet meg på badet da neseblodet begynte å strømme. Er ikke noe nytt det altså, det pleier gjerne skje på vinteren når lufta er tørr, men guffent er det likevel. Og det hjelper jo ikke å vite at en av bivirkningene av anti-deppen er at det koagulerer litt seinere.

Jaja, da kommer jeg i allfall ikke til å få blodpropp de kommende månedene. Har så langt ikke merket noen av bivirkningene som man kan få, så jeg håper det fortsetter slik. Ikke er jeg kvalm og ikke er jeg svimmel - de øvrige bivirkningene husker jeg ikke. Jo, man kunne visst få panikkangst . Av øvrige effekter så kjenner jeg heller ingenting - dvs. jeg har kanskje vært littegrann mer avslappet i øverste etasje i dag. Litt mer sånn: "Det som skjer, det skjer", men det kan være ren placeboeffekt. Er vel litt tidlig at pillen begynner å virke enda.

Fikk da stoppet sølet etter noen minutter og kunne begi meg på jobb i rett tid.

Ganske deilig å begynne å bli "en av gutta" i den nye jobben. Nå tusler jeg hjemmevant inn til morrakaffen og slenger med leppa nesten som normalt. Dvs. jeg tør å begynne å fleipe litt. PLeier passe meg for det i starten av ny jobb. Må liksom få en feeling med hvor tøffe de pleier være. Men her går det greit. Eneste lille minus er "Ny Sjef" som er litt ung i gamet ennå. Han er hyggelig nok, men han er såpass ny i gamet at han holder fast på formaliteter og er litt (for) glad i møter. Nåja, som "Innleid Konsulent" så sniker jeg meg unna en del av de ordinære møtene med god samvittighet. Ingen har etterlyst meg ennå. Sørger for å gå på ett møte i uka, der jeg lufter litt av det jeg holder på med også - resten tar jeg litt mer uformelt med kollegene, alt etter hvem jeg har behov for å diskutere med.

[Cata]

Hvilken type antidep. fikk du? (Æ kan nu alle... *knis* Fontex, Cipralex, Cipramil, Remeron, Efexor, Zoloft osv osv.)

←

Tror det var Cipralex, men gud vet... Apoteket insisterte på å bytte den ut med noe som de sa var akkurat det samme, bare med et annet navn og billigere. Litt merkelig at de bare kan gjøre sånt, og ikke må holde seg til det legen har skrevet ut. Men, men.....jeg har i allfall ikke peiling, så jeg tar det jeg får jeg, så lenge det ikke står "Cyanid" på eska.

[Gjest gjest1]

Tror det var Cipralex, men gud vet... Apoteket insisterte på å bytte den ut med noe som de sa var akkurat det samme, bare med et annet navn og billigere. Litt merkelig at de bare kan gjøre sånt, og ikke må holde seg til det legen har skrevet ut. Men, men.....jeg har i allfall ikke peiling, så jeg tar det jeg får jeg, så lenge det ikke står "Cyanid" på eska.

←

Det der gjør de ganske ofte. Enten fordi de er tom for det som heter akkurat det som står på resepten, eller fordi de faktisk skal være snille og gi deg noe billigere. Innsovningstablettene mine heter Imovane, men noen ganger får jeg Zoplicon.. det er det samme, men ulik firma som lager dem. Så sånn er det. (Kanskje jeg skal bli apotektekniker?)

Om det er Cipralex, så se opp for gjesping. Hehehe. Venninna mi gikk på det og gjespa av alt hele tiden, uten å være trøtt. Etter en stund leste hun pakningsvedlegget og der sto jaggu gjesping som bivirkning! Hahaha... Artig!

Natta!

[Cata]

I dag har jeg faktisk gjespa, men jeg tror det er mer fordi jeg er trøtt enn på grunn av hva-det-nå-enn-er-de-heter tablettene. Synes det er ganske dårlig gjort at det begynner å blåse omtrent på den tida jeg går og legger meg. Blir urolig søvn av sånt, og så tar værgudene i litt ekstra sånn i 4-halv 5 tida på morgenen sånn at jeg våkner helt. Det er ikke pent gjort.

Sitter forøvrig og kjenner litt på ordtaket "Etter den søte kløe kommer den sure svie". Fikk telefonregninga i dag. x antall telefoner til "spådamene mine" har sendt regninga opp et par hakk i forhold til der den pleier ligge. Nåja, jeg har jo holdt noenlunde oversikt, men jeg hadde "glemt" MVA . Så jeg sperret opp øynene litt ekstra da jeg så summen. Men skitt au, jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv. Jeg visste godt hva jeg gjorde og hadde ventet det, så da nytter det ikke å sitte og syte. Og ettersom det har hjulpet på humøret, så får det bare være. Vet med meg selv at det ikke er noe jeg kommer til å fortsette med i tid og evighet, så da så. Da jeg hadde kontaktet dem som jeg trodde det kunne "være noe ved", så ble det bråstopp på den aktiviteteten, og jeg kan ikke tenke meg at jeg kommer til å gidde ved en senere anledning. Moro så lenge det varte, om enn dyr moro.

Blir interessant å se etterhvert om noen av damene kom med noe i nærheten av sannheten. Har lagt merke til at ingen har spådd meg det som er mest sannsynlig, nemlig at mannen ikke kommer tilbake og jeg forblir enslig i overskuelig framtid. De fleste sier at han kommer tilbake, og noen sier han ikke gjør det men da skal jeg altså treffe en annen som blir mitt livs store kjærlighet eller noe sånt. Pfffffh! Mye sannsynlig det da. Om jeg skulle treffe noen som faller for meg så skal jo jeg samtidig falle for ham, og i tillegg klare å stole på ham. Og hvordan i allverden skal jeg få meg til det etter denne medfarten jeg har fått i år? Når verdens mest kjærlige, omsorgsfulle og stabile mann over natte forandrer seg til en som jeg ikke kjenner, så hvordan skal jeg liksom kunne tro på noen annen. Eneste må være hvis jeg tar i bruk statistikk. De kan ikke være så sprø alle sammen .

Ellers så er jeg fysisk trøtt i dag også. Har for en gangs skyld jobbet litt fysisk i dag, og hatt mye venting innimellom så jeg kjenner det i både armer, ben og rygg. Egentlig en god følelse. Det blir altfor mye kontor-sitting på meg. Måtte forresten le litt i dag. Traff på en dame fra en annen avdeling enn min på mitt nye arbeidssted og hun lurte litt bekymret på hvordan det gikk med meg. Jeg svarte som sant var at det går helt greit, selv om det er mye nytt å sette seg inn i. Jamen, jeg ble vel sittende litt for meg selv "der oppe"? Da var det jeg skjønte null og niks.... Jeg sitter jo i kontorlandskap med hele avdelinga rundt meg? Alene? For meg selv? Så jeg måtte jo si hvor jeg satt hen. Hun bare himlet med øynene og slo fast: "Sammen med dem, ja det er er vel sosialt".

Ja, tenk det er faktisk det. Vi har da en hyggelig morgenkaffe når vi kommer og stikker ellers innom kontorene til hverandre når vi har spørsmål og prater hyggelig sammen i lunchen. Det må da være sosialt nok på en arbeidsplass? Mulig jeg har jobbet for lenge bare sammen med menn, sånn at jeg ikke reagerer på ting andre damer ville reagert på? I så fall er jeg glad for det.

Nei, nå blir det en dagbokrunde og tidlig til sengs. Ser ut som om det ikke skal begynne å blåse så fælt i kveld, så kanskje det blir nattero.

Endret 6. desember 2005 av Cata

[Gjest gjest1]

Åpent kontorlandskap er fint om man sitter sammen med koselige og normale folk. Jobba så vidt i et kontorlandskap en ferie en gang - arkivering. (kjempespennende.) På den ene siden var det en alkoholisert dame i 40-åra, på den andre siden ei som aldri dusja, i det ene hjørnet var det ei som var sur 100% av tiden og i tillegg var bedreviter, samt en kristenfanatisker i det andre hjørnet som hørte på jule-cd'n til Oslo Gospel Kor heeeele tida (året rundt). Søs var forholdsvis normal, samt venninna hennes. Røykepausene var derimot interessante, da det var vi tre i det landskapet som røyka. Røykerom med en som hadde elektroder i hodet av en eller annen grunn, samt fire-fem damer i 50-årene som diskuterte hvordan det var fysisk mulig å få en mobiltelefon opp i rumpa - for at den skulle vibrere. ("JA, men får man noen til å ringe hundre hundre ganger på rad mens den er inni der da? Og hvordan får man den uuuut igjen?")

Å være trøtt hele tida er slitsomt. Det kan jo være noe med årstida, eller at det er mer slitsomt i den nye jobben enn du egentlig tror? Mulighetene er mange. Få i deg noen appelsiner i løpet av dagen, en gulrot og litt sånne sunne ting i det minste. Hehe. Da har du dekka det behovet liksom.

Nei, nå skravler jeg fælt. Rusa på koffein tror jeg rett og slett at jeg er i dag.

[Cata]

Nei mine "kontornaboer" er av det mer normale slaget. Dessuten har vi halvåpent landskap. Noen har kontor med åpen dør, og vi andre har "båser" med løse skillevegger mellom, så vi sitter ikke klint oppi hverandre.