Som Cata's dager går......

[Cata]

Du er tøff som klarer å holde deg selv på "vent" fortsatt. Jeg hadde ikke klart det, hadde blitt temmelig sprø - fort.

Hvilken av Harry Potterbøkene er det du leser, forresten.

←

Vel, Bettie, jeg er jo temmelig sprø for tiden, så jeg er ikke spesielt god til å "være på vent" jeg heller. Men hva skal jeg ellers gjøre, når jeg verken vil eller kan "glemme"? Og den ene gangen jeg brøt sammen og prøvde å få litt fortgang i "snakkingen" et øyeblikk, så stakk han jo av.

Hva angår Harry Potter så er det (selvsagt) "Halvblodsprinsen" jeg leser. Falt for fristelsen da jeg var innom bokhandelen på lørdag....

[Cata]

Jeg er sulten. Tror det blir knekkebrød til kvelds, men jeg må holde et bekymret øye på badevekta også. Nå når jeg er kommet ned i en anstendig matchvekt, så kan jeg ikke la ting skli ut (bokstavelig talt ) så jeg går opp igjen. Gidder ikke begynne ny krympeprosess... Må være enklere å holde meg der jeg er. Godt jeg skal holde den nøkterne linja.

Har begynt å gjøre meg gjeldende på jobb. Tanker og idéer om oppgavene er kommet godt ned på papiret (for ikke å si skjermen) og skal diskuteres og prioriteres på onsdag. Føles litt dustete å skulle sitte der og være "ekspert" når alle de som jobber der fast har mye mer peil enn meg, men jeg får bare gjøre det beste ut av det. Litt av min oppgave er vel nettopp å trekke veksler på dem som kan mer og prøve å systematisere ting sånn at alle trekker i flokk.

Sjefen kikket på meg med håp i blikket i allfall da jeg ba om taletid. Spørs om han er like håpefull på onsdag....

Jaja, i morgen skal jeg ha halv dag i min gamle jobb. Føles litt merkelig å dele meg på den måten, men.... Alt blir en vane. Er på en måte vant til å føle tilhørighet til flere steder.

I privaten så frykter jeg at det kan bli enda flere ting å stri med framover. En av mine tanter har vært hos legen for "ørtende" gang, -og mistanken om kreft begynner å gjøre seg gjeldende hos legen. Får virkelig håpe det ikke stemmer (joda, de har tatt masse prøver...) men det er tale om en "kreftfamilie" så vi kan dessverre ikke avskrive muligheten. Men som sagt - vi får avvente prøveresultatene før vi lar fortvilelsen ta overhånd.

[Bustetroll]

Jeg kommer også fra en "kreft-familie", men man kan ikke gå rundt å tro at man selv, eller slekt - foreldre, søsken osv skal få kreft fordi. Man må tenke positivt.

Jeg spiste også knekkebrød til kvelds

Men det er fordi brød blir så hardt så fort, så det kjøper jeg sjeldent.

[Bettie]

Hvorfor skulle du ikke gjøre deg gjeldende på jobben? Du ble jo plukket ut, så noen regner deg for å være en kapasiete, en ressursperson, ikke sant?

Det er ofte lurt at noen utenfra kommer inn og ser på ting på en ny måte, så jeg regner med at du vil ha et lydhørt publikum på onsdag.

Får håpe at de ikke finner kreft hos tanten din. Det er selvfølgelig mange typer av sykdommen, og fler og fler kan legene gjøre noe med. Men det er nok uansett lurt å vente med de store bekymringene til det virkelig er noe å bekymre seg for (se hvem som skriver......)

Leste Halvblodsprinsen da den kom på engelsk. har litt sansen for Harry Potter, jeg.

[Gjest lillelou]

Beste ønsker for tante. Kreft er noe ordentlig dritt-håper det går bra.

Ser du leser Harry Potter for tida-hva syns du om den? Jeg leste den da den kom ut i sommer,og må innrømme at jeg syns Harry er glimrende tidsfordriv,og at jeg er ganske hekta.

Her har det kommet massemasse snø,så nå skal snart Pinny og jeg ut og leke "snømann".

Håper du får en fin dag.

[Cata]

Takk for gode tanteønsker, Buste, Bettie, Swan og lillelou. Neida, vi tar ikke sorgene på forskudd. Vi er vant til sånt, men vi er jo spente selvsagt.

Vel, jeg har lest Harry Potter bøkene sånn litt etterhvert, og jeg synes nok at de første var best. Sånn er det som regel. Denne her ble ganske forutsigbar. Men bevares, det er artig underholdning.

[Bustetroll]

[Cata]

Julegavene er i boks...hm...kanskje...om en stund. Dumpet innom "Netthandelen" og fant ut at der er det et visst julegavepotensiale. Mye dill, men jeg ser muligheten for å få kjøpt enkelte små og nyttige greier som kan gis bort. Men da må jeg starte å jakte litt tidligere på kvelden. Hjelper ikke å kjøpe lommelykt til 14 kr. når faktura og frakt blir det mangedobbelte. Men, som sagt, ser visse muligheter hvis jeg bruker vettet litt.

Bortsett fra å snoke der så er kvelden blitt brukt til litt klesvask. (Hvorfor begynner det å komme skumle lyder fra både vaskemaskin og kjøleskap? Har ikke råd til å kjøpe begge deler samtidig hvis de ryker. ) Dessuten har jeg pusset oppvaskkummen. Først litt Jif og så litt stålpuss. Den ble så blank og fin så.

Mens jeg pusset vask så vandret tankene, og jeg er blitt enig med meg selv om å prøve å tro litt på disse spådommene jeg har vært borti. Vet ikke helt om jeg klarer det, for egentlig tror jeg jo ikke på det. Det virker ikke rimelig at et menneske i den andre enden av en telefonledning skal kunne si noe om verken mann eller fremtid. Men jeg har jo som tidligere nevnt ringt flere, og det merkelige er at den gemene hop sier i store trekk det samme. Både når det gjelder nåtiden og med noen variasjoner hva som vil komme til å skje. Synes det er altfor mange som treffer veldig godt på nåtiden, men det er mulig de har en "standardhistorie" som er så god at alle og enhver ville kjent seg igjen? (Enten det eller så har de en database, sånn at alle kan si det samme . Hmm, det kvalifiserer vel til årets konspirasjonsteori? ) Og naturligvis kan det være at jeg hører det jeg vil høre. Men det føles litt merkelig når et par av dem durer i vei og beskriver både mannen (slik jeg kjenner ham) og mye av situasjonen rundt uten at jeg har sagt annet enn navnet.

De har heller ikke lovet meg bare fryd og gammen. De påstår at det er gode muligheter for gjenforening, men at vi kommer til å ta det temmelig rolig - først kommer det til å bli en del "snakke ut" og så kommer vi visst til å gå veien om vennskap igjen. Tida er det jo ingen som sier noe eksakt om (luringene), men tidligst vil det visst skje noe i forbindelse med jula (good guess) og senest uti mars en gang. Skal prøve å stable på beina litt "overtroiskhet" og se om jeg kan få meg selv til å tro på dette her fram til april kommer. Da er det bare 2 mnd. igjen til jeg med god samvittighet kan prøve å fiske ham fram fra skjul for å prate ut. Hvis jeg klarer å være optimist så lenge, så kanskje det uansett føles lettere....

Han kommer forresten til å få seg et lite sjokk når det nærmer seg jul. Min gamle mor har bestemte planer om å sende ham en "God jul og godt nyttår" hilsen pr. SMS. For som hun sier: hun har ikke noe usnakket med ham. Tøff mor. Han kommer vel til å tro hun er sprø hun også, men jeg gidder ikke prøve å snakke henne fra det. (Men det er så definitivt ikke meg som har foreslått det. ) Hun er gammel nok til å bestemme selv, og det gjør neppe noe til eller fra for min situasjon. (Og kan det få ham til å føle seg bittelitt ille til mote, så er det vel fortjent )

[Bustetroll]

Jeg vet ikke om jeg tror på slike spådommer, men man vet jo aldri. Min mor mistet et gullarmbånd for endel år siden. Vi lette overalt, men det var og ble borte. Så ringte hun en slik "spådame-telefon", og fikk beskjed om å lete et eksakt sted, og akkurat der lå det!

[Cata]

Som jeg har sagt før...jeg tror muligens noen kan, men de fleste er nok bare gode menneskekjennere. Mora di kan jo ha truffet en som faktisk hadde noen ekstra evner. Uansett så synes jeg det er uforholdsmessig mange som er "enige" når det gjelder meg, så jeg skal prøve å tro littegrann. En stund. (Og slår det ikke til, så blir det mange velformulerte innlegg om juks og fanteri på diverse spåforum jeg har kommet over .)

Endret 29. november 2005 av Cata

[Bustetroll]

(Og slår det ikke til, så blir det mange velformulerte innlegg om juks og fanteri på diverse spåforum jeg har kommet over  .)

←

:ler:

[Cata]

F***!!!!! Har virus og spywaresikra PC'n sånn at jeg klarer ikke engang legge inn bud på netthandelen (tror i hvertfall det må være det som gjør det). Blir bare logga av hver gang jeg prøver. Æsj!

[Bustetroll]

Jeg har aldri forstått sånn netthandel og sånn.

Men jeg er ei teknisk kløne av det sjeldne.

[Gjest gjest1]

Au! Det er spente muskler i denne kroppen her ja. Kjenner det har begynt å stramme seg oppover halsen og nakken. Kan bli en vond dag i morgen hvis dette fortsetter.

Startet dagen med en gråteseanse. Skulle ønske det snart gikk over sånn at jeg i det minste kunne hvile ut på de morgenene jeg egentlig har fri. Er jo flott at jeg ikke begynner når jeg skal på jobb, altså, men....

Av og til lurer jeg på hva i allverden jeg skal gjøre hvis mannen velger å aldri komme tilbake til meg i noen som helst "form" - altså at han velger å kutte meg ut så fullstendig som nå på permanent basis slik at ikke engang vennskapet er igjen? Jeg tror rett og slett ikke jeg klarer det. 40 år til uten ham - nei, da må jeg satse på å bli tidlig senil, tror jeg, sånn at jeg ikke husker noenting om hvordan det var.

←

Du skulle absolutt ha vært en tur hos min venninne reflekssoneterapeuten-in-spe du, eller enda bedre, læreren hennes. Tenker de skulle fått løsnet både mentale og fysiske vondter jeg....

Idag når jeg nå sitter her og har fått mail om at jeg får den jobben jeg fikk tilbud om i sommer, etter flere måneder med ingen kontakt, så skulle jeg ønske at jeg hadde ringt en av spådamene dine, for da kunne jeg sett i dag om de hadde spådd meg riktig i forrige uke. men ringte jeg? nei, jeg gjorde jo ikke det....

[Cata]

Idag når jeg nå sitter her og har fått mail om at jeg får den jobben jeg fikk tilbud om i sommer, etter flere måneder med ingen kontakt, så skulle jeg ønske at jeg hadde ringt en av spådamene dine, for da kunne jeg sett i dag om de hadde spådd meg riktig i forrige uke. men ringte jeg? nei, jeg gjorde jo ikke det....

←

Hø, hø..... men da sparte du en 200-lapp eller noe slikt Og jobb fikk du jo likevel. Dessuten spurte jeg et par stykker om jobbforhold selv, og begge så jobbskifte på meg. (Men så er det jo det at det ligger vel oftest et jobbskifte i luften når man spør om slikt....) Uansett - gratulerer med jobb, Mysan. Nå ble jeg glad på dine vegne.

[Cata]

Jeg er sliten. Har vært "på kjøret" igjen, men dette er litt sånn etterskuddsvis. Dagens spådame opererer med "timebestilling" og ikke på teletorg, så jeg bestilte da jeg var på det mest stressa for noen uker siden. Og siden jeg nå hadde den avtalen så valgte jeg å ikke avbestille den.

Det var det merkeligste hittil. Virkelig. Også denne så ganske mye omkring mannens nåsituasjon og forholdet slik det hadde vært. Men hun så også mye om ham som jeg ikke kjenner igjen, eller vet om. Men en del av det kan jeg vagt relatere til ting han har snakket om. Hun snakket om ungene hans også. Jeg vil ikke si noe i detalj, ifall det er en risk for gjenkjennelse her, men....vel....hun sa ting som fikk meg til å grøsse. Rett og slett. Noe av det var utrolig, men likevel ikke for det stemmer litt med magefølelsen jeg selv har hatt men ikke villet kjenne på.

Hun sier at det ikke blir noe varig forhold mellom mannen og meg igjen, men vi er ikke ferdig med hverandre ennå. Vi kommer til å møtes igjen og det blir han som tar kontakten. Jammen brukte hun ikke ord som "karma" også.... Omstendighetene begriper jeg ingenting av. Hun så dem, men jeg kan ikke skjønne hvordan det skal kunne gå an at vi treffes på den måten hun sier. Hun gir meg gode grunner til at jeg ikke bør prøve igjen når han melder seg, men hun sier også at når den tid kommer så vil jeg være såpass opptatt av en annen mann at jeg ikke vil ønske å gjenoppta noe forhold til mannen. Hun beskriver litt av familieforholdene til den nye og et hus hun setter i forbindelse med ham. Jeg kan verken si til eller fra, for jeg har ikke møtt ham ennå.

Som om ikke det skulle være nok, så ser hun også et par andre menn som omgir meg. Sannsynligvis har jeg ikke truffet noen av disse heller ennå.

Jeg har liksom litt vondt for å tro at jeg skal bli så omsvermet.

Uansett, denne her hørtes overbevisende ut, selv om jeg ikke nå klarer å se hvordan noe av det hun sier kan komme til å stemme. Nå etterpå har jeg sittet med PC og tekstbehandler og skrevet ned det jeg klarte huske av det hun sa, sånn at jeg evt. kan ta det fram hvis noe av det hun nevnte skulle begynne å skje.

Nei, dette var merkelige saker. Deler av tiden satt jeg bokstavelig talt med kuldegysninger nedover ryggen. Jeg kan ikke forstå hvordan noe av det hun så for fremtiden kan finne sted, men likevel virket hun skremmende overbevisende. På en måte kan man si hun så en fremtid som jeg ikke "kjenner meg igjen i". Høres dustete ut, men det er beste måten jeg klarer uttrykke det på.

Jaja, det ser nå ut til at nesten alle "damene" er enig i at mannen og jeg vil møtes igjen i det minste. Får da håpe at vi klarer å rense luften en smule i det minste. I mellomtiden så rykker jeg tilbake til å tro på disse som allerede har sett gjenforening, og så holder jeg meg til den tanken i noen måneder. Den trøster meg mest nå. Så får eventuelle nye menn komme inn i bildet når de kommer. Hadde jo ikke skadet om jeg falt for en skikkelig kar, som også falt for meg. Men jeg finner sjansen for det lite sannsynlig.

.....................................

Jaja, av mere jordnære forehavender så må jeg jo si at jeg begynner å komme meg litt inn i den nye jobben nå. Eneste problemet er at jeg blir en liten smule schizofren av å forholde meg til to arbeidsgivere samtidig. Jeg sier "vi" og "oss" i alle himmelretninger og vet snart ikke selv om jeg mener gammel eller ny arbeidplass når jeg sier det. Meget forvirrende.

Jeg har nå fått kontroll over "netthandelen". Det var brannmuren som lurte meg. Når jeg slår den av, så kan jeg gi bud. (Men i kveld var det ikke noe jeg hadde spesielt lyst til å kjøpe.)

Dessuten har jeg fått juleantrekket på, ser dere det?

[Bettie]

Du verden, Cata. Det der virker både spennende og skummelt. Lurt at du har skrevet ned litt, for det er ikke alltid hukommelsen er til å stole på når tiden går.

Det er ikke rart at du føler deg litt delt når du er på jobb både her og der. har erfaring med at to halve jobber fort blir mye mer enn en hel.

Klem til deg,

[Gjest gjest1]

Takk for rose i går, Cata - det var hyggelig!

Jeg har også veldig lyst til å ringe hun som man må bestille time hos, men jeg vet ikke om jeg tør, i tilfelle jeg ikke liker svarene hun kommer med.

Jeg er jo mest bekymret for Liten, og litt for eldstemann også, han sliter nok også mer enn han lar mamman sin få inntrykk av...

Og jeg vet ikke om jeg tør å vite noe om det, i tilfelle det ikke går no bra.

På den annen side, hvis hun kommer med dårlige nyheter så kan jeg prøve å gjøre noe med det....

-----

[Cata]

Jeg har også veldig lyst til å ringe hun som man må bestille time hos, men jeg vet ikke om jeg tør, i tilfelle jeg ikke liker svarene hun kommer med.

←

Nå skal man være forsiktig med å gi råd, men.... Tror jeg vil råde deg til ikke å ringe, jeg. I hvertfall ikke nå. Nå har du jobb i sikte og det ser ut som Liten får bedre hjelp, så du er inne i en positiv trend. Hvorfor da utsette seg for å få høre noe man ikke vil høre? Denne her snakket meg i hvertfall ikke etter munnen . Du kan heller ringe senere en gang når ting er litt mer stabile.

Det var dagens tips.

Så til dagens (harde) facts. Det er neimen ikke rart at jeg heller bruker spådamer enn det etablerte helsevesenet som hjelp..... Hør nå bare:

I dag kom svaret på bedriftslegen henvendelse til psykiater. Og den kom ikke til meg, men til bedriftslegen. Svar: De tar meg ikke inn som pasient fordi min eks-psykolog mener jeg vil ha lite utbytte av den type behandling. Antidepressiva kan jeg få ved henvendelse til fastlegen.

Javel, men nå har det seg altså slik at fastlegen har konstatert at det eneste tilbudet derfra er psykologhjelp. Og psykologen er den som fraråder inntak til psykiatrisk.

Det må vel kalles fastlåst situasjon? (Skal man tro at psykologen er litt furten, fordi jeg ikke ville fortelle henne hvordan hun skulle legge opp behandlingen???) Nå er jeg jo litt enig, for det er slett ikke sikkert at jeg ville hatt mer utbytte av psykiateren enn av psykologen, men jeg syntes ærlig talt det var litt dårlig at de ikke kalte meg inn til en "prøvetime" før de avviste meg. De har sikkert folk på venteliste som trenger hjelp i langt større grad enn jeg så det er nok delvis et kapasitetsproblem, men likevel - avvise meg uten å ha snakket med meg når jeg faktisk er blitt henvist dit av "bekymret lege"? Niks, helse-Norge, dette er for dårlig.

Bedriftslegen syntes også dette var temmelig merkelig opptreden. Han så jo at de kunne ha grunner til å avvise meg, men mente de burde tatt en prat med meg før de tok den endelige avgjørelsen. Så han bestemte seg for å tøye intensjonen med bedriftshelsetjenesten littegrann og skrev ut en "forsøksresept" på antidepressiva. Som han sa: "Du fortjener ikke å slite så mye, og vi er jo tross alt her for å hjelpe arbeidstakerne. Og du har jo alt prøvd via fastlegen."

Tror jeg skylder den lokale bedriftshelsetjenesten en liten blomsterbukett, jeg.

Endret 2. desember 2005 av Cata

[Cata]

Liten korreksjon, -psykolog har jeg prøvd - denne gangen var det psykiater som ble foreslått. Men min eks-psykolog satt visst i "inntaksnemnda" eller hva det nå heter, så hun frarådet inntaket. (Tror fremdeles hun "furter" litt....)

Jaja, nå har jeg i allfall dyttet inn første pille, så nå får vi se. Venter ikke å kjenne noen virkning før det er gått minst en uke. Det føles litt skummelt å la noen rote med hodet mitt på denne måten, så jeg er litt skeptisk - men samtidig så ville det blitt tøft å gå til sommeren uten noen form for hjelp. Ville nok klart det, men.... Kunne jeg fått dempet reaksjonene såpass at jeg hadde greid å komme meg ut for å gå en tur innimellom så ville det vært en hjelp i seg selv.

Får bare vente og se.

En ting skal jeg ihvertfall gi forleden kvelds spådame rett i og det er at "herfra kan det bare bli bedre". Stort verre blir det ikke, det ser jeg selv uten "krystallkule". Forbedringspotensialet er stort. Vet med meg selv at jeg vil føle det bedre når bare jul- og nyttårshelg er unnagjort. Da vil alle mine betraktninger om "for ett år siden" bli mindre rosenrøde, ettersom vi slet litt etter jul nå dette året. Da blir ikke gapet mellom "før og nå" så svimlende stort som det har vært nå utover høsten.