Som Cata's dager går......

[Cata]

Big news....i dag har jeg ikke ringt noen spådame. OK, nå høres det ut som om jeg har ringt hver dag, og det stemmer selvsagt ikke. Poenget er at i dag tenkte jeg på om jeg skulle gjøre det, men endte opp med et: "Æsj, ikke tull" til meg selv. Har jeg tatt til fornuft...? Neida, egentlig ikke. Det er så enkelt som at jeg har brukt opp de som kanskje har noe å fare med ifølge det jeg har lest, så da er det ikke noe poeng i å ringe "oppsopet". (Unnskyld, ikke meningen å fornærme noen altså.)

Dessuten var det en av de siste jeg ringte som var temmelig overbevisende. Ikke det at hun sa noe annet enn det de fleste andre som jeg har ringt har gjort, men hun plusset på med et godt råd til en forandring. "Ikke ta kontakt med ham. Han trenger tid for seg selv og kontakter du ham nå så forsinker du bare prosessen sånn at det tar lenger tid før han kommer tilbake." Trenger ikke være verken psykolog eller spådame for at det skal være et brukbart råd. Faktisk er det nettopp det jeg allerede prøver på - å holde meg vekk. Men i og med at hun virket såpass sikker og beroligende så frister det ikke å ringe flere og kanskje få ødelagt illusjonen igjen. Får også litt oppmuntring av at han i det minste har sluttet å logge av MSN når jeg logger på. Har testet et par kvelder de siste ukene og han har forblitt pålogget selv om jeg også har logget på. Kanskje fornuften er i ferd med å vende tilbake? I hvertfall et par milligram av den.

Kanskje, bare kanskje, alle disse som har spådd gjenforening får rett likevel? Fikk litt trøst i helga - av veldig mye mer jordnær art. En venninne av min kusine hadde vært utsatt for omtrent det samme som jeg. Plutselig fikk typen "panikk" og stakk, muligens som følge av en depresjon. Etter temmelig mange måneders fravær kom han tuslende tilbake og nå er de samboere. Så det går åpenbart an også i det virkelige liv. Krysser fingre for at det kan skje en gang til jeg.

I mellomtiden jobber jeg. Og, fy, ny jobb er akkurat så fælt som jeg husket det. Blæh! Føler meg som et naut, selv om jeg vet at jeg kommer til å skjønne mer etterhvert. Har fått tilgang til, og begynt å utforske, det datasystemet som blir mitt viktigste hjelpemiddel. Ser allerede nå at der ligger det mye arbeid og venter. Kanskje jeg skal returnere til gammel vane fra før mannens tid, med masse søndagsjobbing? Kan like gjerne sitte og stappe tall inn i en PC som å sitte hjemme og deppe. Må bare finne ut hvor de har kaffetrakteren hen.

[Gjest gjest1]

Ingen spådame! Wow. Flink jo! Ikke verst altså!

Og å føle seg bortkommen på ny jobb er nok ganske vanlig. Det går nok over. Du er jo så flink atte! Må bare komme litt inn i systemet og rutinene, så ordner det seg nok!

Håper du får sove i natt tante-Cata!

[Luise]

Håper ellers du har det bra. Nå er det jo noen dager siden sist du var inne og skrev her.

Skrev du , og JO, jeg har det veldi bra, spesielt når vennerne mine titter innom dagboka min og skriver litt. :smilejente:

Det har nå ikkje vert vintervær i dag, faktisk har det nesten vert lite varmt op på dagen.

Værutsikten lover at vi skal få snø om et par dager og det liker ikkje jeg, nei!!

:smilejente:

[Gjest gjest1]

Bare innom for å oppdatere meg og legge igjen en liten klem.

Spennende med et lite sceneskifte da, men dobbel jobb er ikke noe særlig. Ikke slit deg ut, jeg tror ikke du er sterk nok til just nu. Vi skal ikke ha Cata'er som går på veggen, faller ned trappen og havner i kjelleren, skal vi vel?????

[Cata]

Vi skal ikke ha Cata'er som går på veggen, faller ned trappen og havner i kjelleren, skal vi vel?????

←

Takk for gode ønsker, Mysan. Denne Cata'en er visst i kjelleren allerede, og veggen snublet hun inn mot i fjor, så denne jobben er littegrann sånn "vinn eller forsvinn". Syntes jeg måtte foreta meg ett eller annet med livet mitt og da var det dette som tilfeldigvis dukket opp. Får håpe det går bra. Men som sagt: det er ganske tøft å bytte, selv om jeg ikke egentlig er redd for det. Har tross alt skiftet jobb og miljø noen ganger opp gjennom årene og så langt har det gått rimelig greit.

[Bettie]

Hallo Cata

Det er tøft å bytte jobb-beite. Det er ikke bare sakene som er nye, men alt i miljøet - både skrevne og uskervne regler. Du kommer nok fort inn i miljøet, for du har jo erfaring fra slike bytter.

Se det - han kommer seg jo et microgram, denne mannen. Han våger å være logget inn samtidig som du er det. Han tar virkelig sjanser nå. Jeg synes du er tøff som holder deg unna og lar han få det rommet han tydeligvis må ha. Det må jo også ha vært oppmuntrende å høre at det går an å ha pause for å fortsette forholdet etterpå.

Jeg håper ikke du skrur av følelsene. Det er skummelt. Selv om det er bedriftslege synes jeg du kan mase litt. Det hjulet som knirker er det som blir smurt, vet du.

Sender deg en stoooooor klem, jeg.

[Cata]

Han våger å være logget inn samtidig som du er det. Han tar virkelig sjanser nå.

←

OH YES!! Tøffingen! Han lever farlig nå, tror han vel.

Men i dag er det jeg som er tøff, tror jeg. Har nettopp koplet opp trådløs ruter i heimen, og det ser ut til at den virker. Faktisk tror jeg til og med at jeg har fått til å kryptere nettverket - etter en del plunder.

Haha. Mitt stor-i-kjeften-søskenbarn måtte ha hjelp for å få det til hjemme hos seg. (OK, får se i morgen om jeg klarer gjenta kunststykket og klarer å kople meg på da.)

Gidder ikke kople løs alle de andre ledningene i kveld, men kanskje sitter jeg i stua og surfer i morra - hvis signalene går gjennom veggen da.

[Luise]

:brunette: Er det betre met brunt hår, kanskje?????? eller mørkrød som avataren din??????????

[Cata]

Nei, nei, nei...da blir jo ikke blondinen blondinen lenger. Det går ikke an. Blondiner skal være blonde, vet du. Det er liksom noe vi forventer av dere.

[Luise]

Nei da mener du heilt på alvor at blondiner skal vere blonde???

[Gjest gjest1]

Men Cata, hvor eeeeeeer duuuuuu??? Har du sovna foran tv'n i dag også?

Vel, vel. Du får ha en flott fredag så lenge da...

[Cata]

Snille Hope, for at jeg skal kunne sovne foran TV'n så må jeg jo ha den på, og den har vel knappest vært påslått på et halvt år eller mer. Sitter jo bare foran dataskjermen,jo.

Det gjør jeg nå også - i sofaen. Trådløst nett funker som bare rakker'n. Bare synd at min bærbare har et ekstremt pinglete batteri, så jeg må likevel ha strømtilførsel. Dermed må jeg drasse på en ledning i hvertfall. Skal se om jeg ikke får redusert antall bokser og ledninger på datarommet nå. Kan flytte modem og ruter ut i gangen der telefonen står. For nå har jeg bevist at den trådløse rekker gjennom leiligheta.

Ellers er jeg trøtt. Veldig trøtt. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg gjennom de ca. 200 dagene som gjenstår til "manneventingen" er over. Jeg gråter ikke så mye lenger, men jeg tar meg sammen og tar meg sammen til det gjør vondt å puste. Kjenner jeg er trøtt fra morgen til kveld. Må være en hel masse muskelspenninger ute og går i denne kroppen her.

Får vel akkurat det bekreftet når musklene en gang begynner å verke som følge av alle spenningene.

Jeg blir rarere og rarere når det gjelder det der, forresten. Fra å være lett "spådomshysterisk" så har jeg nå roet ned den delen. Må være en effekt av den siste dama som formante meg om å ligge unna og bare vente. Pussig, for egentlig tror jeg jo ikke på det, men jeg "adlyder" likevel. Eller rettere sagt, jeg bruker henne som inspirasjon, for det var jo uansett meningen å ligge lavt i terrenget. Nåja, helt rolig er jeg ikke. I morges våknet jeg av at jeg drømte at en eksisterende spådame (som jeg ikke har snakket med, men bare sett navnet til) sa at det ikke kom til å ordne seg. Gjett om underbevisstheten jobber for full guffe her da? Men det var litt merkelig. Hadde liksom vært litt mer "logisk" om jeg hadde drømt om en av dem som jeg faktisk har snakket med. Nei, den hjernen min er ikke helt god for tida.

Det er kanskje ikke så rart forresten. Den stakkars geléklumpen hjernen altså) må jo slite med å holde seg i form på jobben også. Men i dag klarte jeg faktisk å få noe ut av det umulige datasystemet der, så nå ser jeg litt lysere på det. Fikk dessuten kompliment i lunchpausen i dag, da jeg satt der og vekselvis tygget på nisten og fleipet med de andre. "Du ser ut til å ha sklidd rett inn i miljøet", var det en som sa.

Jepp. Gamle Cata har ikke glemt den kunsten. Må jo si at jeg kjenner et par av "guttene" litt perifiert fra tidligere, så litt grunnlag har jeg jo. Men jeg liker følelsen av å "passe inn". Men jammen er det arbeidsmiljøet forskjellig fra det jeg er vant til ja.

[Gjest gjest1]

Der fikk man dagens tante-oppdatering også, jo. Flotte greier.

Jeg skjønner du er sliten og stiv og støl. Man blir det av å ha vonde tanker, uvisse tanker, ufrivillige tanker - og andre tanker. Dessuten er du i ny jobb. Du har rett og slett for mange tanker, og for liten plass til dem. Sånn er det å være menneske - men det er helt forjævlig til tider. Æ kan ikkje få tankan dine vækk, men æ kan vær her så godt æ kan for å hør på dæ og sende dæ ein klæm i ny og ne.

Og jeg tviler ikke et sekund på at du har gode sosiale antenner, og dermed kan passe inn nesten hvor som helst. En god egenskap det, da!

[Cata]

Au! Det er spente muskler i denne kroppen her ja. Kjenner det har begynt å stramme seg oppover halsen og nakken. Kan bli en vond dag i morgen hvis dette fortsetter.

Startet dagen med en gråteseanse. Skulle ønske det snart gikk over sånn at jeg i det minste kunne hvile ut på de morgenene jeg egentlig har fri. Er jo flott at jeg ikke begynner når jeg skal på jobb, altså, men....

Av og til lurer jeg på hva i allverden jeg skal gjøre hvis mannen velger å aldri komme tilbake til meg i noen som helst "form" - altså at han velger å kutte meg ut så fullstendig som nå på permanent basis slik at ikke engang vennskapet er igjen? Jeg tror rett og slett ikke jeg klarer det. 40 år til uten ham - nei, da må jeg satse på å bli tidlig senil, tror jeg, sånn at jeg ikke husker noenting om hvordan det var.

[Bustetroll]

Du er virkelig en fantastisk flott kvinne.

Tusen takk for flotte ord. Ikke bare nå, men alltid.

Jeg har ikke lest så mye her, men skal oppdatere meg så snart jeg kan. Det virker som du har/ har hatt det litt tøft. Jeg sender deg varme tanker i mørket. Håper det hjelper

Ønsker deg en fortsatt god helg.

[Smygel]

.

Endret 10. mars 2009 av Smygel

[Cata]

Hmmm, Swan, boksen du fant kan vel ikke skade i allfall. Både kan yang, rød solhatt og svarthyll selges jo som "bli frisk" naturpreparater så... Men på den annen side så har jeg prøvd de tre enkeltvis sånn i etterkant av kraftige forkjølelser og jeg har ikke opplevd noen mirakuløs forbedring av noen av dem. Men jeg mener jeg har lest at rød solhatt ikke skal tas på permanent basis. Ville sjekket opp det først hvis jeg var deg.

Tror ellers jeg lar mitt immunforsvar greie jobben på egen hånd. Det eneste det pleier slippe gjennom er forkjølelser, og jeg regner med at det må stresses litt av og til for å holde beredskapen på topp.

[Cata]

Nok en skrullete dag. Eller rettere sagt - den begynte i går. Tok meg et glass vin utpå kvelden (jada, bare ett!) og dermed slokna jeg. Vippa overende på sofaen og ....snoooork. Ser ut til at rødvin virker bedre på meg enn allverdens sovemedisin. Gløtta på øyelokket 1,5 timer senere og fant ut at egentlig var det visst på tide å legge seg ja.

Så i natt har jeg sovet.

Dessverre våknet jeg tidlig for det. Klokka sju var det kul umulig å sove mer, men jeg klarte nå å holde meg under dyna en stund til før jeg sto opp.

Dagen har gått med til vekselvis å lese Harry Potter, vekselvis sneie innom KG og så noen grineanfall. Endte med bil-løsningen igjen. "Ut på tur, aldri sur" virket ikke optimalt i dag, for tårene kom de, selv om jeg kjørte. Så jeg dro hjem igjen og passet på å legge turen forbi huset til mannen da jeg var på vei hjem. Ingen hjemme... Nå hadde jeg uansett ikke tenkt å stoppe, altså, men hver gang jeg har kjørt forbi der så har han vært vekk (neida, vi snakker om noen uker mellom hver gang jeg passerer - jeg kjører ikke forbi hver dag...) . Hvor søren er han hen? Riktignok er det nå ikke hver uke jeg passerer, men jeg nekter å tro at han tilfeldigvis er på hybelen akkurat de helgene jeg kjører forbi. Det hadde vært noe av et sammentreff. Og han er forhåpentlig ikke utslettet fra jordens overflate heller. Altså: Hva gjenstår....ny dame, eller eks'en? Tror mest på det siste. Tror nemlig ikke han har hatt tid til å finne ny dame. Spørs hvordan det går i lengden. Av diverse grunner tror jeg ikke det kommer til å bety varig gjenforening og evig lykke. De prøvde nå et par ganger før det ble "endelig" slutt mellom dem.

Men det er noe merkelig her. En skulle jo tro at når han bor på hybel i ukene og har sitt eget hus stående så ville han tilbringe helgene mest mulig der? Det ville i hvertfall jeg gjort. Da jeg en periode arbeidet utenbys, så sørget jeg for å få meg noen helger hjemme ja, selv om jeg da var lenger vekk enn det han er nå. Mystiske greier. Egentlig tror jeg at han stikker av igjen. Tror ikke han takler å være alene i huset i helgene nå når ungene ikke er der og jeg også er vekk. Tror det blir for mye tanker dersom ensomheten får innhentet ham. Så derfor sørger han for å tilbringe helgene et sted der det er andre mennesker -enten det nå er eks eller noen andre. Høres det søkt ut?

Jo, jeg er virkelig spent på om han vil snakke med meg om et halvt år, og hva jeg i såfall kommer til å få hører. Og så lurer jeg på hvor sprø jeg kommer til å ha blitt før den tid....

[Bettie]

Hallo Cata

Regnet med at du ville kunne gli inn i miljøet på det nye arbeidsstedet. Du har jo erfaring med jobb-bytter.

Så godt at du fikk sove en natt - selv om det ble tidlig morgen etterpå. Noen netter god søvn gjør mye for humør og krefter.

Det er vel ikke så rart at du blir stiv og får vondt i muskler. Du har jo dobbelt opp med jobb for tiden, samtidig som du har savnet ditt. Det gir fort stress, det. Du er tøff som klarer å holde deg selv på "vent" fortsatt. Jeg hadde ikke klart det, hadde blitt temmelig sprø - fort.

Hvilken av Harry Potterbøkene er det du leser, forresten.

[reddelinnea]

Hei cata

Håper du får en fin natt