Som Cata's dager går......

[Cata]

Heia, heia...meeeeeeeeer fingerkryssing.

(Men jeg er redd det blir lenge å vente på resultatet. )

[Bettie]

Hallo Cata

Det er noe med å få gjort det man har tenkt å gjøre. Blir ofte litt roligere av det.

Spennende at hun traff så godt, denne spådamen. Om du er struts eller ikke - det spiller vel ingen rolle. Du leter etter noen svar, og med litt skapsis innabords tar du imot noe, ikke sant.

To timer lengre søve - det er ikke ille. Håper det fortsetter i den retningen videre.

[Cata]

Spennende at hun traff så godt, denne spådamen. Om du er struts eller ikke - det spiller vel ingen rolle. Du leter etter noen svar, og med litt skapsis innabords tar du imot noe, ikke sant.

←

Spesielt enkelt å ta i mot når mye av det stemmer med tanker jeg selv har gjort meg. Håper bare "fremtiden" stemmer også. Gjenforening høres ut som et bra ord i mine ører.

[Bettie]

Avgjort et godt ord.

[Luise]

Så du mener jeg har ikkje rapporteret nog i den siste tiden?

Men blondinen er blet kjedelik på det siste å opplever ikkje så mye på tida, men ok

skal til frisør idag å til bursdag så kanskje det kommer å skje ei liten smule da :smilejente:

[Cata]

Søren også! Drittvær. Egentlig skulle jeg bare være glad til, for det passer humøret mitt og jeg liker i grunnen å gå regnværsturer. Men jeg synes altså det er litt for tidlig etter forkjølelsen til at det frister å bli våt og muligens kald. (Øyner vi en unnskyldning her? )

Men jeg burde altså ut å gå. Kjenner at ryggen min ikke har helt godt av all denne stillesittinga foran PC'n. Det skulle da også bare mangle. Kroppen skal jo røre på seg. Tror jeg klarer å sitte skjevt på ett eller annet vis, for det murrer i venstresida.

Kan noen vennligst sende meg et spark bak sånn at jeg kommer meg ut?

I dag er jeg blitt et upopulært menneske. Helt sikkert, det har bare ikke slått ut enda. Det var blitt litt for mye rot i arkivsystemet på nettet på jobb og jeg var så dum jeg påpekte det for en av de dataansvarlige. Gjett hvem som fikk ryddejobben???? Nettopp, ja. Riktig gjettet.

Så i dag har jeg sittet og stappet filer fra det ene området til det andre og prøvd å strukturere det som best jeg kan. Genialt, synes jo jeg - og vet av erfaring at alle andre ikke er enige. Regner med at kritikken kommer til å hagle over mitt arme hode etterhvert som de andre ikke finner filene sine. Riktignok har jeg sendt ut informasjon om hva jeg har gjort og hvordan, men så snart noen ikke finner "sine" filer så begynner nok telefonen å ringe. Men hva skal man gjøre? Hadde vi latt det gå enda lenger ville det blitt enda mer kaos, og man kan ikke sitte 5-6 stykker og strukturere opp noe slikt. Da får man aldri gjort noe som helst. Dataguruen er kjempefornøyd med tiltaket. Ja, det kan han godt være siden jeg får skylda . Men jeg fikk stappet vekk masse filer som ingen har sett i på minst 3 år.

På pluss-sida så ligger det nå an til mini-ferie om et par uker. Skal på seminar og akter å ta en feriedag i tilknytning til det så jeg kan besøke gamle venner i seminarbyen. Da får jeg jo gratis reise siden det egentlig egentlig er jobbereise. Håper ikke sjefen finner ut at jeg er uunnværlig akkurat den fredagen det gjelder. :icon_neutral: Hmmm, får kikke etter et billig hotellrom. Har fått tilbud om å bo hos venninne, men det blir i så fall 3 netter og det synes jeg er i lengste laget. Det sies jo at etter 3 dager så lukter fisk og gjester ille. Vil ikke være illeluktende to®sk!!! Har takket ja til en natt eller 2 hos venninnen. Det får holde. En av nøklene til gode vennskap er etter min mening å avbalansere dette med avstand og nærhet littegrann....

[Bettie]

Det er ikke lett å bli profet på eget kontor. Kan du ikke legge skylda tilbake til dataansvarlige - det var jo de som sa at du kunne gjøre det....

Skulle gjort en sånn jobb på jobben hos meg også. Får ta en dag jeg har god tid (he-he)

Miniferie er bra. Synes din plan er genial. Klart sjefen din umulig kan ha bruk for deg akkurat den fredagen. Jeg kan fortelle ham det, jeg.

[Cata]

Sjefen min var enig! Tolker i hvertfall tilbakemeldingen "Kos deg" som positiv.

[Gjest gjest1]

Du, tante Cata, som er så god til å rydde i filer; du kunne ikke tenke deg å kjøre deg en tur hit til det noe våte Romerike og rydde litt i filene mine også? De jeg har oppi hodet altså. Det er letter å rydde i andres arkiv enn i sine egne har jeg erfart. Jeg har USB-stick og alt jeg, så det er bare å overføre her altså!

Ellers håper jeg at du ikke har fått for mye kjeft på jobben. Det er lettere å klage enn rose, og noen måtte jo gjøre det. Kan ikke folka på jobben din rydde i sine egne filer da?

til deg som er så snill!

[Cata]

Det var da som bare...langt innlegg og så blir jeg kastet ut idet jeg skal poste.

Ja, Hope, jeg skulle gjerne ryddet i dine filer hvis jeg bare hadde kunnet, men personlige filer er visst vanskeligere enn jobbefiler. Klarer jo ikke helt fikse opp i eget arkiv en gang. Så det spørs hvor fornøyd du ville blitt med den jobben. Kollega ble ikke fornøyd. Trengte ikke krystallkule for å spå rett der... Like før arbeidsdagens slutt kom første nødrop på mail: "Hjeeeeeeeeeeeeeelp, jeg finner ikke filene mine."

Jeg trøstet kollega med at han fikk bare lete, jeg hadde ikke kastet det skapte grann - jeg hadde bare tullet vekk det meste. Men etterhvert grep medmenneskeligheten meg så jeg la inn en link til den mappen han savnet.

Snill Cata!

Forventer 3-4 hylende kolleger til før det gir seg. De to verste kverulantene er nemlig bortreist denne uka, så jeg får nok passet påskrevet når de er tilbake igjen, men så regner jeg med det roer seg.

I kveld har jeg forresten vært flink. Jeg har vært sosial. Vi hadde besøk på jobben i dag. Egentlig hadde jeg ikke noe med det å gjøre, men da det viste seg at en av dem som skulle vært med på middag i kveld ikke kunne, så ble jeg invitert med. Greit å være eneste dame, da. Det hjalp jo også at et par av de tilreisende er tidligere kolleger av meg. Så jeg takket ja, jeg. Er ikke noe middagskonversasjonsgeni, men jeg jeg holdt da samtalen noenlunde i gang på min ende av bordet. Fornøyd med det, jeg.

Så nå har jeg klart å se noenlunde blid og fornøyd ut i en uke. Regner med jeg får en litt deppete helg da, men det er lenge siden jeg har klart å holde maska så godt. Flink er jeg. Ser ut som spådamer hjelper bedre på min psyke, enn psykologer og beroligende tabletter. Jaja, vi har alle vårt!

[Bettie]

Egentlig skulle kollegaen din krøpet og bedt på sine knær før du la inn den linken. Her rydder og ordner du, og så finner de ikke fram. Maken!

Flink dame som har vært sosial i kveld, og som har konversert. Du er ganske god til å holde maska, da.

Hvis spådamer hjelper, så er det bra. Det skader i hvert fall ikke. Og med ditt "forbruk", blir det ikke dyrere enn psykologer i hvert fall.

Du er forresten god til å gi kommentarer. Jeg setter stor pris på dem.

[Gjest lillelou]

Innom for å ønske deg en fin fredag! Høres ut som du har gjort et kjempearbeid med den oppryddingen- Flink Cata!

Satser på at kollegene dine ser det geniale i det du har gjort, eller kan de bare ta seg en pølse.

[Bettie]

Hei du

Hvordan har du det i dag?

[Gjest gjest1]

Hei, hei. Hvordan er fredagskvelden? Sure kollegaer er noe dritt, men du er jo snill du, som leiter dem fram igjen. Synd du ikke får rydda i filene mine, for jeg kunne ha betalt med massasje jeg. Det er jeg nemlig ekspert på! Jeg er sterk som fy altså. Som en okse. Haha. (IKke akkurat.)

Kanskje det er spådamer jeg må ringe til? Siden det hjelper for deg mener jeg... Who knows. Har ikke råd til sånt jeg altså.

Ha en finfin fredag! Måtte deppetankene holde seg utendørs i helga.

[Cata]

Joda, det går mot deppete helg. Skvatt fram noen tårer før jeg kom meg fra jobb til og med. Litt pinlig, for like etterpå kom det et par mann inn med en beskjed. Hadde fått tørket tårene, men klart de så at det hadde vært noen der. Piiiiiinlig.

Klarer liksom ikke skubbe unna tanken om at for et år siden var jeg faktisk lykkelig, -og helgene var noe jeg så fram til. Nå forekommer de meg endeløse. Skulle så gjerne visst hvordan dette ender - og samtidig vil jeg ikke vite. Tenk om det ikke går som jeg ønsker - hva da? Og det er nesten like skummelt hvis det går som jeg ønsker. For selv om det skulle bli mannen og meg til slutt, så betyr ikke det at det blir lett. Ikke på noen måte. Såpass realistisk er jeg.

Lurer på om jeg noensinne får meg et liv?

I dag kom forespørselen jeg hadde ventet på. Nesten. Sjefen min spurte meg om jeg kunne tenke meg å la meg låne ut til nabobedriften en periode. Joda, hvis noen forteller meg hva de trenger hjelp til så er ikke det uinteressant. Hvis det er noe jeg har peiling på da. Men de kan tenke seg enten meg eller en av mine kolleger, så vi ender vel opp med loddtrekning da. Vet ikke helt hva jeg ønsker, jeg.Det ville vært godt å få noe nytt å tenkte på, men klarer jeg det? Ny jobb er ganske tøft, og jeg har ikke mye guts for tida. Så det kan ende i katastrofe. Og jeg tror ikke jeg orker katastrofe både på heimefronten og på jobben akkurat nå.

Æsj!

[Cata]

Hei Swan, det er mulig det er sunt med nye utfordringer. Det tror i grunnen jeg også. Det er ikke det jeg spør meg selv om. Problemet mitt er om jeg klarer det, rett og slett. I fjor møtte jeg nesten den berømmelige veggen på grunn av arbeidsbelastning. I år sliter jeg på det personlige plan. Når bare det å klare seg gjennom dagene er et ork og jeg er på grensen til antidepressiva og psykiatrisk behandling, hvordan skal jeg da kunne yte mitt beste innen et nytt arbeidsfelt?

Det er mulig det er en selvoppfyllende profeti ute og går her, ja. Men det er altså blitt en ny deppehelg. Tårene har silt jevnt og trutt siden jeg sto opp i morges. Jeg er så sliten, så sliten... Alle dere som sa at det å holde kontakten med mannen bare var å forlenge pinen - vel, dere tok feil. Pinen er her. Mer intens i styrke enn noen gang. Det skyldes nok at jeg holder tilbake og holder tilbake hele uka, så i helgene bare MÅ det ut. Og jeg kan ikke få lindring på grunn av det forbaskede løftet jeg gav. 222 dager igjen bare....

Kan ikke noen stikke innom her og si at når jeg sliter sånn så bør jeg ta sjansen på å kontakte ham? Og snakke med ham, og høre om han kanskje nå kan være i stand til å hjelpe meg gjennom dette. Er ikke jeg viktigere enn løfter avgitt i frustrasjon? Bare en liten tekstmelding ville gjort allverdens forskjell. Han kan ikke hate meg så sterkt at han unner meg dette. For å få ut litt av trykket så har jeg tilbragt formiddagen med å skrive et inderlig kjærlighetsbrev. Det ligger trygt forvart på PC'n min, og blir nok liggende. Men alle de tingene jeg føler for å si ham er der. Det meste vet han fra før, men kanskje han ville tålt det nå. Herregud som jeg savner den mannen.

[Bettie]

Hallo Cata

Jeg forstår hvorfor helgene må bli vanskelig for deg. Det er jo bl.a den tiden du har hvor du kan slippe ned muren litt. Klart du blir sliten. Det å være så lei seg er energitappende. I tillegg bruker du masse krefter i uka for å være "normal"

For noen er det riktig å gjøre et miljøskifte når hverdagen er vrang. For andre er det bedre å være i sitt faste, normale miljø. Hva som er best for deg, klarer du sikkert å finne ut av ved å veie fordeler, ulemper og livssituasjon.

Jeg hadde ikke klart det løpet du har lagt opp til. Jeg hadde rett og slett ikke klart å la være å ta kontakt. Dere kunne jo legge opp til en mellomløsning. Ikke tett kontakt hver dag eller hver uke. Men hva med en gang hver 14.dag eller en gang i måneden. Du kunne jo bare si at det er ditt behov uansett hvordan dette ender. Det er mye dere kan snakke om som ikke er "farlig" - som studier, hverdagen, temaer som opptar dere osv.

Det er bare en tanke fra min side.

[Cata]

O vise Bettie, fristerinnen... . Takk skal du ha. Jeg klarer nok å holde meg i skinnet en stund til. Tross alt var det nå jeg som satte 3 måneder som minimum, men det er knalltøft ja. Når han er i tankene mine omtrent hvert minutt av dagen, så er 7 måneder fryktelig lenge. Problemet er at uansett hvor mye jeg vil snakke med ham, så vil ikke han snakke med meg. Ikke frivillig. Og jeg har aldri klart å skjønne hvorfor. Hvis jeg ikke betyr noe for ham, så burde det ikke gjøre ham noe. Og hvis jeg fremdeles betyr noe, så burde han unne meg det, når livet er så tøft som nå. Tross alt var det ham som med et stort glis slo fast at det var "tøft" da jeg sa at den eneste måten jeg var sikker på at jeg klarte å holde meg unna ham på var hvis han byttet telefonnummer.

Miljøskifte er nok lurt også for meg, men jeg vet ikke om jeg har krefter til å gyve løs på den jobben som skal gjøres. Bytte av jobb er tøft i seg selv.

[Gjest gjest1]

til tante Cata.

[Cata]

Hvis du trenger å sende han en sms, så gjør det.

←

Hjelper ikke å sende SMS når han ikke svarer.

(Neida, jeg har ikke gjort det nå, altså - vet det bare fra i sommer.) Så jeg får nok bare grine videre i håp om at han "ser lyset" bare jeg venter lenge nok. Er det noen følelser begravd bak der så bør de tyte fram før eller senere. Så jeg må nok bare smøre meg med tålmodighet, tålmodighet og enda mer tålmodighet.

Men kanskje han får et skikkelig julekort.....