Som Cata's dager går......

[Bettie]

Heisan Cata

Det er mange leger som mener at en pille eller to gjør underverker med det meste. Selv putter jeg noen små hvite i meg hver dag. Det er krykkene mine, men jeg har hatt en veldig tung depresjon, og jeg er ikke over kneika enda. Heldigvis forsvant bivirkningene etter en måneds bruk, men vet at de vil komme tilbake når jeg skal trappe ned.

Det er du som er eksperten på deg selv, og du vet om du har bruk for noen "krykker" eller ikke. Som sagt - for noen er det bra, for andre ikke.

Du får presse på kontrollvenninnen. Om ikke annet kan det bli mye moro å prate om etterpå. Jeg både tror og er skeptisk til spådommer, for jeg vet at det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder, samtidig som jeg er klar over at det finnes mange juksemakere.

Forstår godt at alle varselklokker ringer når nyskilt venn viser deg oppmerksomhet, men det kan jo hende han ønsker å ha deg som venn også.

Håper fredagskvelden din blir bra

[Cata]

Du får presse på kontrollvenninnen. Om ikke annet kan det bli mye moro å prate om etterpå. Jeg både tror og er skeptisk til spådommer, for jeg vet at det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder, samtidig som jeg er klar over at det finnes mange juksemakere.

←

Nemlig! Vi kunne helt sikkert fått minst en halv time fnising ut av noe slikt. (Jeg må bare purre henne). Er på linje med deg når det gjelder spådommer. Egentlig tror jeg ikke, men likevel ser jeg ikke bort fra at noen få er i stand til å sanse ting som vi andre ikke får med oss. Konsekvent, hvem, jeg??? Tror imidlertid ikke så mange av de "ekte" er å finne på teletorget.

Og likevel....hadde en litt småmorsom opplevelse i går. Det ble jo til at jeg kjøpte meg en kortstokk og jeg har i noen kvelder sittet og prøvd å legge kort etter litt forskjellige mønstre jeg har funnet på nettet. Og det har naturligvis endt i bare vas. Ett kort omtaler penger og økonomi, et annet helse og et tredje store forandringer. Ikke system på noe som helst. Inspirert av turen innom BHT i går så la jeg kortene slik at de skulle si noe om min psykiske helse i fortid, nåtid og fremtid. Og plutselig "hang kortene sammen" . De fortalte om store omveltninger i fortiden (stemmer) - avgjørelser som må tas i nåtid (jepp, anti-depp eller ikke anti-depp) og at ting vil bli bedre i fremtiden (får jo håpe det da). Ganske merkelig. Er klar over at jeg henter tolkningen delvis fra det jeg leser meg til og delvis fra ting som jeg allerede vet, men siden det hadde vært fullt kaos de andre kveldene, så føltes det litt pussig at jeg med ett "kjente meg igjen" i den historien kortene fortalte. Merkelig :klø: . Men selvsagt - en eller annen gang må de vel havne i en slik rekkefølge at det blir litt sammenheng også.

Forstår godt at alle varselklokker ringer når nyskilt venn viser deg oppmerksomhet, men det kan jo hende han ønsker å ha deg som venn også.

←

Regner egentlig med det bare er jeg som er litt overfølsom for tiden. Vi kjenner jo hverandre ganske godt fra jobb, så det er nok bare en liten vri på "jobbevennskapet". Skal i allfall drøye det før jeg lar panikken ta meg i så måte.

[Mora di]

Nå har jeg endelig hatt overskudd til å kikke innom i boka di.. .. Må si at jeg gjerne skulle ha vært med deg til Island, og kanskje vi reiser en dag.. Alle vi "gærninger" her inne?

Tenker på deg, og sender deg mange positive vibber..(de jeg kan finne, ihvertfall)

Endret 28. oktober 2005 av Liss

[Cata]

Må si at jeg gjerne skulle ha vært med deg til Island, og kanskje vi reiser en dag.. Alle vi "gærninger" her inne? 

←

Jess! Vi kunne sitte i en "heitipottur" og flire av våre respektive sorger og bekymringer. Delt sorg er som kjent halv sorg, så hvis vi dro en 5-6 stykker så ville det bare blitt bittelitt elendighet igjen til hver. God ide!!!

(Endret pga. "tyrkleif")

Endret 28. oktober 2005 av Cata

[Cata]

Det var forresten sant! I dag fikk jeg hjernen til å fungere mens jeg var i nærheten av en telefon, så nå blir det både frisørtime og bytte til vinterdekk etterhvert. Ikke for det - i dag har det vært så mildt at behovet for vinterdekk har ikke akkurat vært påtrengende. Men det kommer vel.

Får håpe det ikke blir øs-pøs i helga. Føler sterk trang til å vaske gulv og da er det greit å kunne lempe ut tepper og ryer.

[Cata]

Drittdag!

Startet ut full av gå-på humør og bestemte meg for å ta en tur til et litt større kjøpesenter som ligger stykke unna (er noen mil kjøre). Hadde håp om en genser og muligens et par støvletter - og med litt flaks ville jeg kanskje komme over et par blivende julegaver også.

Pøh!

Ankom kjøpesenter i fin stil og hadde vært innom første skobutikk, så begynte det å tykne til i halsen. Var det ikke omtrent på denne tiden i fjor mannen og jeg hadde et raid der? Var det ikke da vi drakk kaffe i fred og fordragelighet på en kafe der? Var det ikke da jeg var så glad bare fordi vi var sammen? Og så videre og så videre. Klumpen i halsen ble bare større og større. Prøvde å svelge den ned med en matbit, men det hjalp ikke det grann. Tårene presset på igjen. Så jeg gav opp og gikk. Kan ikke gå rundt på et kjøpesenter med tårene silende.

Så jeg kjørte hjem. Med de før nevnte tårer silende. Gudskjelov at jeg ikke ble stoppet i noen form for kontroll. Det ville sett for idiotisk ut.

Dette er håpløst. Uansett hvor mye jeg krysser fingre og satser på at det ordner seg en gang i fremtiden så gjør det like forbasket vondt nå. Jeg vil ha ham her. Jeg vil dele helgene med ham og gjøre alt det vi pleide gjøre....

Gleder meg virkelig til et år er gått. Noe må forandre seg - enten det er han eller jeg eller gudene må vite hva. Jeg kan jo ikke gå rundt sånn i all evighet heller. Grine hjemme er en ting, men når jeg ikke kan gjøre noe så normalt som å gå i butikker uten at det blir galt, så er tilværelsen unødig vanskelig.

Hater å innrømme det, men jeg tror jeg må takke ja til 8 måneder med antidepressiva.....

[Bettie]

Frisørtime er bra, og vinterdekk på bilen mot vinter er også bra.

Sitter og ser på TV i kveld - og har i grunnen ikke tenkt å gjøre noe annet - bortsett fra å være innom her, da.

[Gjest Mrs. Potter]

Har lest gjennom hele dagboken din,og vil bare ønske deg ei god helg.

Håper det ordner seg for deg

[Bettie]

Det er ikke godt å ha det som du har det nå. Og det er så lett å komme inn i en veldig tung sirkel der redselen for å begynne å gråte på upassende steder kan gjøre sitt til at sirkelen rundt deg snevres inn.

Det kan tenkes at små, hvite piller kan hjelpe deg - ikke til å bli lykkelig eller noe sånt - men til å bli litt mer stabil - til du har krefter nok til å fikse det selv. Hvis du bestemmer deg for å knaske piller, så se på det som krykker for sjela. Og det er ikke sikkert du trenger dem i 8 måneder. Kanskje du trenger dem kortere, for det du virkelig behøver (tror jeg) er et lite energioverskudd. Tror du er på reservetanken og vel så det.

Sender over en stor søndagsklem

[Cata]

Takk Mrs Potter. Alle gode ønsker mottas med takk...

Takk til deg også, Bettie, for kloke ord igjen. Det spørs om det ikke går mot en periode med de "små hvite" ja, for jeg har stort sett sippet hele dagen i dag også. Begynner å bli rimelig sliten av det der. Jeg var faktisk mer oppegående rett etter bruddet enn det jeg er nå.

Heldigvis er det ikke slik at det er frykten for at tårene skal komme som fremkaller dem. Det som fremkaller dem er utelukkende de gode minnene. Det er det som er så bakvendt. Hadde det vært dårlige minner, så kunne jeg i det minste jobbet for ikke å huske. Men de gode minnene vil jeg jo beholde. Jeg har hatt nesten 2 svært lykkelige år, og jeg vil ikke at minnene om dem skal slettes. Men samtidig blir det jo så galt, så galt slik det er nå.

Og så er det frustrasjonen over at det er så unødvendig. Hadde mannen gjort det slutt, eller forlangt pause, på et skikkelig vis, så ville jeg likevel sørget. Men jeg ville hatt en bedre mulighet til å jobbe meg ut av det. Nå møter jeg hele tiden den veggen som kalles "han gjorde det med vilje". Av alle de måter å gjøre det slutt på så valgte han den som måtte såre meg mest. Og det går ikke engang an å skylde på at han ikke visste. For jeg har gang på gang fortalt ham at den ene tingen som virkelig får meg ut av balanse er når folk ikke holder avtaler. Og hele denne perioden har jo vært preget av gjentatte avtalebrudd. Jeg kan ikke forstå at en mann som var opptatt av at jeg skulle ha det så bra mens vi var sammen kan gjøre noe slikt mot meg, når han vet hvor mye det sårer. Han kunne i det minste kvittet seg med meg på en skånsom måte.

Og i tillegg er det den gnagende usikkerheten. Hva om han ikke vil snakke med meg til sommeren heller. Jeg vet jeg kan finne ham. Jeg er innstilt på å gjøre det, men hvordan kommer jeg til å føle meg hvis han fremdeles stikker av fra meg?

Jeg er frustrert. "Alle" sa det ville bli så mye bedre hvis jeg kuttet kontakten helt. Da ville jeg glemme. Da ville jeg gi meg selv en sjanse til å heles. Pøh! Det fungerer ikke. Mens vi enda hadde et snev av kontakt kunne jeg i hvertfall føle et snev av fred en dag eller to etter at vi hadde hatt kontakt, nå er sorgen og savnet permanent. 7 dager i uka. 18 timer i døgnet.

Jeg klorer meg fast til håpet om at han vil komme på bedre tanker, men sjansen er ikke stor. Og selv om han gjør det - hvor lett vil det være å vende seg til et menneske man har behandlet slik han har behandlet meg? Ikke lett i det hele tatt, hvis han innser hvor vondt dette har vært (og er) for meg. Det kommer til å bli en tøff sommer, men først må jeg gjennomleve en tøff vinter. Og om alt skulle gå slik jeg ønsker og håper, så vil det bli en lang vei å gå før vi har funnet tilbake til tilliten og tryggheten som var der mellom oss.

Jo, det er nok på tide å vurdere de "små hvite".

[Gjest gjest1]

Uff, Cata. Du har det ikke greit. til deg fordi du trenger en.

Piller kan hjelpe på mye rart. Har man halsbetennelse får man antibiotika, er blodtrykket feil, så finnes det en kur for det også. Antidepressiva kurerer ikke, men de hjelper hjernen til å holde seg over vannet. Kanskje du slipper å gråte så mye, kanskje du slipper å føle på den enorme ensomheten du føler. Hvem vet. Ofte er det bedre å angre på noe man har gjort, enn på det man aldri gjorde.

Jeg har vært innom det meste i felleskatalogen av typen psykofarmaka. Noe har jeg ikke fått bivirkninger av, noe har jeg fått det, noen har fungert og andre ikke. Det er ikke noe nederlag å prøve, men det betyr heller ikke at alle triste tanker flyr sin vei og alt blir fint. Der må nok du jobbe litt selv. Uansett er det din kropp og dine valg, og du kjenner deg selv best.

Håper du kan få en god natts søvn i natt. Det hjelper på mye bare det. Jeg kjenner deg ikke i virkeligheten, men du er en enorm støtte for meg - og du har galgenhumor. Dessuten gidder du å ta turen innom boka mi selv om jeg er ung og dum, og det er så koselig! Tanta-Cata er nemlig en av de besteste tantene jeg har for øyeblikket.

[Cata]

Takk til både Swan og Hope for "felleskataloginfo". Jeg kunne nok trenge å flate ut hjernen min litt, ja. Siden gleden for tiden er ikke-eksisterende så vil det stort sett bli negative følelser som flater ut, og det er et pluss. Jeg trenger egentlig ikke å sortere tankene så mye, -bare få litt mindre av dem, tror jeg. Dette er en av de få situasjoner som jeg ikke klarer å tenke meg ut av, siden så mye hviler på et annet menneske.

Uansett så kan det være at noen måneders "tenkefri" hjelper i seg selv. Som jeg har vært inne på flere ganger: Livet går i bølger og akkurat nå er jeg nedi en særdeles dyp bølgedal. Men det vil jo ikke alltid være slik. Bølgedaler har jeg hilst på før, og før eller senere skvalper jeg nå opp igjen. Håper jeg!

Velger jo å tro at denne adskillelsen er nødvendig siden mannen og jeg ikke var 100% innstilt på å flytte sammen eller noe slikt. Vi holdt begge noe igjen i så måte. Kanskje er det slik at ting skjer når de skal skje, sånn at dette er noe som viser seg å være bra i det lange løp. Jeg er ikke erke-synsk, så jeg vet ikke. Men jeg har tidligere erfart dette med at ting skjer når de skal, og ikke nødvendigvis når jeg vil. Kanskje er det slik denne gangen også. Men det vet jeg ikke før om noen år. Så da må jeg bare holde meg oppegående noen år til.

Fikk forresten en liten positiv "blipp" her i ettermiddag. Mannens venninne (hun som jeg utropte til Kirsten Giftekniv her for noen uker siden) har skiftet mailadresse og hun har tatt seg bryet med å sette meg inn på adresseforandringslista. Så "Kirsten" har ikke avskrevet meg. (Her feier jeg sammen hvert minste grann av positive hendelser.....)

[Gjest gjest1]

Ja, se der. Info fra venninen er jo bra. Du har da all rett til å feire det. Det er en bekreftelse på at du er i tankene hennes, og enhver person som har deg i tankene på en positiv måte - er verdt å holde fast i.

Du får feire det med et varmt bad, og finne et morroklipp på nettet og sende til henne etterpå!

[Cata]

Varmt bad? Jeg som har dusj? *løper ut og tetter dusjen med slilkon, jumper inni, setter på vann og drukner*

Eh-nei- ikke bade her.

Moroklipp skal hun få, før eller siden, men jeg tror jeg venter litt. Har et søskenbarn som dynger meg ned i sånne, så før eller senere kommer det vel ett som er verdt å sende videre.

[Cata]

Hi-hi-hi ....jeg synes sånne tulleoppringninger blir litt stressende, men det der var jo en av de bedre. Synd søskenbarnet mitt ikke er noen kløpper i engelsk ellers skulle i hvertfall han fått den siste. Han var i sin tid svoren fan av Willi Røret på radio.

Ellers har her vært en "dau" dag. Mye rutinedill på jobb + en liten krangel med våre ærede dataguruer under oppseiling . Hvorfor skal det være så vanskelig å få ting slik man ønsker?

Stakk fra jobb en halv time før tida (avspaserte forrige ukes nødutkalling) for å komme meg til frisør. Det kunne jeg latt være. Frisør var overarbeidet og forsinket, så der ble det nøyaktig en halv times venting. Jaja, jeg ble nå fin i hvertfall. Så nå tør jeg dra på seminar om et par ukers tid. Greit å se ut "som folk" når jeg skal ut blant folk.

[Bettie]

En hårklipp er ofte en god kur mot dårlig humør også, det. Og så føler man seg ofte bedre når man ser ut "som folk". Ikke for det - tror du så folkelig ut før hårklippen også, jeg.

Ønsker deg en god natts søvn.

[Cata]

Usj! Jeg er på kjøret. Ikke pille- eller alkohol- eller spise- eller kutte-seg-selv kjøret. Nei, jeg er på spåkjøret. Ny spådame...

Det finnes mange måter å bruke penger på.

Men nå må jeg jo si at dette var den damen jeg opprinnelig hadde ment å ringe, det var bare umulig å komme gjennom på telefonen så i desperasjonen endte jeg med en annen. Tydeligvis populær, denne her - opptatt hele tida. I ukene som har gått siden jeg ringte den første så har jeg nemlig snoket rundt på nett, og denne her er en av dem som later til å få gode skussmål av ganske mange. Tanken har liksom ikke helt sluppet meg, så jeg bet i meg irritasjonen over meg selv og ringte igjen. Nå fikk jeg faktisk kontakt.

Merkelig opplevelse. Jeg tror faktisk jeg tror på denne her. Den forrige traff akkurat på omstendighetene, men samtidig så ser jeg at det hun sa kunne passe på veldig mange forskjellige forhold.

Dame nr. 2 hadde en helt annen innfallsvinkel. Hun begynte nesten øyeblikkelig å snakke om mannen og hans reaksjoner. Hvordan han hadde det nå. Hva som hadde fått ham til å bryte osv., situasjonen han er i, hva han føler.... Hvordan han forholdt seg til meg og karaktertrekk ved meg som han reagerte på. Hjelpe seg som hun traff- i hvertfall etter det jeg kan bedømme. Hun traff godt på meg. Jeg ser meg selv stort sett slik hun beskrev meg. Måten hun beskrev ham på - vel - så langt jeg kan bedømme det så stemmer det med mine tolkninger av hans reaksjonsmønstre. Og jeg hadde ikke sagt et ord om ham eller hva som har foregått mellom oss. Hun "så" en god del av livssituasjonen hans og hvordan han har det med seg selv. Det siste kan jeg ikke uttale meg om annet enn at det stemmer med ham slik jeg kjenner ham, selv om jeg umulig kan vite hvordan han føler seg. Livssituasjonen kjenner jeg. Den beskrivelsen stemte godt.

Denne her var også klar på at det kom til å bli en "gjenforening". Om hun snakket meg etter munnen kan jeg umulig si. Men hun var meget klar på det. Det hørtes ikke ut som om det var noen quick-fix, for det var en god del ting som måtte ryddes i først. Det stemmer også med min egen oppfatning av hvordan situasjonen vil bli dersom vi klarer å komme oss ut av floken. Summa summarum - denne damen beskrev tingenes tilstand så klart at jeg tror det er en god sjanse for at hun har rett i hvordan det vil gå også. Noe tidsperspektiv fikk jeg ikke så dette kan virkelig bli en tålmodighetsprøve. Men jeg burde visst forsøke å få ham i tale før sommeren i allfall.

Vil ikke gå så langt som til å si at dette er skummelt, men mitt mer skeptiske jeg er litt nede for telling. For jeg prøver virkelig å hale fram skepsisen og dytte unna den verste ønsketenkningen. (Jeg kan godt lure meg selv - ref. "strutsepolitikken" jeg forsøker meg med - men jeg vil ikke bli lurt av noen andre.) Jeg har sinnet åpent for mye rart her i verden, men jeg prøver å la min mer rasjonelle side balansere det. Men her klarer jeg ikke se at noe av det jeg sa kan ha gitt henne grunnlag for en så detaljert beskrivelse som jeg fikk. Jeg fikk råd om hvordan jeg burde opptre når jeg snakker med ham igjen (stemmer med sunn fornuft og ham slik jeg kjenner ham) og hva jeg burde gjøre med meg selv mens jeg venter. Det siste gikk fornuftig nok ut på å prøve å finne gleder i hverdagen. Trenger ikke være spådame for å råde noen til akkurat det, -bare så synd at det er lettere sagt enn gjort her på dette stedet.

Jeg hopper av "kjøret" nå. Jeg har snakket med den spådamen jeg opprinnelig hadde ment å kontakte. Hun har gitt meg en etter måten overbevisende gjennomgang av situasjonen slik den er nå. Hva som vil skje, vil jo vise seg. Så jeg kommer ikke til å ringe flere, -ikke på lenge i allfall. (Kan ikke love at jeg ikke kommer til å prøve igjen hvis det skulle vise seg at hun har rett altså.)

Føler meg litt dum. Kanskje er jeg lettlurt? Desperat? Jovisst, men da jeg ringte så var jeg faktisk i mitt mer avbalanserte lune. Det var mer en visshet om at jeg ikke kom til å få helt ro i sjela før jeg hadde snakket med akkurat denne dama. Så jeg kunne like godt gjøre det, i stedet for å gå og la den tanken nage meg. Godt jeg har en brukbar økonomi som tåler såpass galskaper. Så nå er min trang til å vite hva fremtiden vil bringe roet. Dette er så nær som jeg kommer, føler jeg. Om jeg så hadde ringt 5 andre, så ville jeg ikke trodd mer på det som ble sagt enn jeg gjør etter dette. For det stemte så bra med min egen magefølelse.

Blir spennende å se hvor det bærer hen. Akkurat nå føler jeg meg rimelig avslappet og faktisk littegrann forventningsfull. Er ganske spent på om det kommer til å vare.

[Gjest gjest1]

Usj! Jeg er på kjøret. Ikke pille- eller alkohol- eller spise- eller kutte-seg-selv kjøret. Nei, jeg er på spåkjøret. Ny spådame...

←

Må le littegrann. Det er godt du ikke er på samme kjøret som meg for å si det sånn. Det siste døgnet har jeg vært på samtlige av de kjørene der!!! Typisk.

Håper du kan få deg en natt med grei søvn. Det har du fortjent!

[Cata]

Må le littegrann. Det er godt du ikke er på samme kjøret som meg for å si det sånn. Det siste døgnet har jeg vært på samtlige av de kjørene der!!! Typisk.

←

Du sier noe der. Tror kanskje "spådamekjøret" er litt lettere å takle i lengden. Kan leve ganske greit med en spådom i måneden. (Og jeg tror det blir ganske mye lengre enn det til neste gang - hvis det i det hele tatt blir noen neste gang...) Jotakk, nattesøvnen er på vei tilbake. Nå våkner jeg klokka 5 i stedet for 3 og det kan jeg sagtens leve med.

[Gjest lillelou]

Håper du kan få deg noen timers god søvn-at du har gått fra å sove fra 3 til 5 er jo et godt tegn,ihvertfall.Godt å høre at du er mer avslappet. Jeg krysser fingre for deg og heier villt på "happy end" her i bakgrunnen.